Skilnad mellom versjonar av «Tefillín»

Frå Alnakka.net
(Oppretta sida med «{{innhald høgre}} <onlyinclude>{{thumb|Picart Tefillin.jpg|Plansje over portugisarjødiske tefillín. (Bernard Picart)}} '''Tefillín''' ({{heb…»)
 
 
(24 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
{{innhald høgre}}
{{innhald høgre}}
<onlyinclude>{{thumb|Picart Tefillin.jpg|Plansje over [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] tefillín. ([[Bernard Picart]])}}
<onlyinclude>{{thumb|Picart Tefillin.jpg|Plansje over [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] tefillín. ([[Bernard Picart]])}}
'''[[Tefillín]]''' ({{hebr.}} {{he|תְּפִלִּין}} [təfillīn]) eller '''bønereim{{er}}''' er namnet på {{tvo}} småe [[lêr]]boks{{ar}} som inneheld blant ann{{at}} bøn{{æ}} [[Sjemáng Jisraél]] og som blir bundne med lêrreim{{er}} i pann{{å}} og på den eine overarmen under morgonbøn{{æ}} van{{leg}}e kvardag{{ar}} {{tå}} tradisjonelle [[rabbinsk jødedom|rabbinske jød{{ar}}]] &mdash; enten berre {{tå}} menn (van{{leg}}ast i [[ortodoks jødedom]]) eller òg {{tå}} kvinn{{or}} (van{{leg}} i [[masorti jødedom]] og til dels òg i [[feministisk-ortodoks jødedom]]). Tefillín er lite utbreidd i [[rekonstruksjonistisk jødedom]] og {{dei}} {{o}}like variantane {{utav}} [[reformjødedom]]. </onlyinclude>
'''[[Tefillín]]''' ({{hebr.}} {{he|תְּפִלִּין}} [təfillīn]) eller '''bønereimer''' er namnet på to småe [[lêr]]boksar som inneheld blant anna bøna [[Sjemáng Jisraél]] og som blir bundne med lêrreimer i panna og på den eine overarmen under morgonbøna vanlege kvardagar av tradisjonelle [[rabbinsk jødedom|rabbinske jødar]] &mdash; enten berre av menn (vanlegast i [[ortodoks jødedom]]) eller òg av kvinnor (vanleg i [[masorti jødedom]] og til dels òg i [[feministisk-ortodoks jødedom]]). Tefillín er lite utbreidd i [[rekonstruksjonistisk jødedom]] og dei olike variantane av [[reformjødedom]]. </onlyinclude>


== Typar og geografiske variantar ==
== Typar og geografiske variantar ==


=== Geografi ===
=== Geografi ===
Tefillín finst i {{o}}like geografiske variantar ― sefardisk/jemenittisk, Ari z"l (hasidisk) og asjkenazisk. Den viktigaste förskjellen er {{kossen}} [[keláf]]en (pergamentet) er {{skrivin}}, men det er òg andre {{o}}likheiter. Den [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] tradisjonen i Nordvest-Europa er å bruke [[sefardisk jødedom|sefardiske]] tefillín. Typiske særtrekk för sefardiske tefillín er: Bokstaven sjin ({{he|ש}}) på sid{{one}} {{utav}} ''bájit'' (huset, boksen) {{utav}} tefillín sjel rosj; (tefillín för haudet) har flat botn; ei kort, ekstra lêrreim heng frå bájit på ''tefillín sjel jád'' (tefillín för hand{{æ}}) og symboliserer bokstaven [[jod (bokstav)|jod]]. Sefardiske tefillín sjel rosj har oftast ein [[dálet]]-form{{ad}} (d) knute i nakkan ― i motsetning til den kvadratiske knuten som er vanligare blant asjkenazím.
Tefillín finst i olike geografiske variantar ― [[sefardisk jødedom|sefardisk]]/[[temaním|jemenittisk]], Ari z"l ([[ḥasidisk jødedom|ḥasidisk]]) og [[asjkenazisk jødedom|asjkenazisk]]. Den viktigaste olikheita er {{kossen}} [[keláf]]en (pergamentet) er skr{{ì}}ven, men det er òg andre olikheiter. Den [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] tradisjonen i Nordvest-Europa er å bruke [[sefardisk jødedom|sefardiske]] tefillín. Typiske særtrekk for sefardiske tefillín er: Bokstaven sjin ({{he|ש}}) på sidone av ''bájit'' (huset, boksen) av tefillín sjel rosj; (tefillín for haudet) har flat botn; ei kort, ekstra lêrreim heng frå bájit på ''tefillín sjel jád'' (tefillín for handa) og symboliserer bokstaven [[jod (bokstav)|jod]]. I nyare tid har sefardiske tefillín sjel rosj oftast ein [[dálet]]-forma (d) knute i nakkan ― i motsetning til den kvadratiske knuten som er den eldre tradisjonen som ein del sefardím enno brukar, og som enno er vanlegare blant asjkenazím.


=== Teologi ===
=== Teologi ===
I tillegg til geografiske {{o}}likheiter finst det òg teologiske {{o}}likheiter: Det finst to syn på kva rekkjefölgje {{dei}} fire bibelsitat{{æ}} skal skrivast i ― [[Rasji]] sitt syn og [[rabbénu Tam]] sitt syn. {{DEi}} fleste brukar berre Rasji-tefillín i dag, men i somme jødiske grupp{{or}} er det vanlig at {{dei}} mest observante brukar både Rasji-tefillín og rabbénu Tam-tefillín ― enten för {{o}}like deler {{utav}} morgongudstjenesta eller samtidig.
I tillegg til geografiske olikheiter finst det òg teologiske olikheiter: Det finst to syn på kva rekkjefølgje dei fire bibelsitata skal skrivast i ― [[Rasji]] sitt syn og [[rabbénu Tam]] sitt syn. Dei fleste brukar berre Rasji-tefillín i dag, men i somme jødiske gruppor er det vanleg at dei mest observante brukar både Rasji-tefillín og rabbénu Tam-tefillín ― enten for olike deler av morgongudstjenesta eller samtidig.


=== Kvalitet ===
=== Kvalitet ===
Tefillín blir lag{{ade}} i {{o}}like standardkvalitetar. Den billigaste kvaliteten er ''pesjutím'' (enkle). ''Pesjutím mehudarím'' (betre enkle) og ''dakkót'' (tynne) og ''gassót'' (tjukke) er betre kvalitetar og er definitivt å anbefala i staden för pesjutím.
Tefillín blir laga i olike standardkvalitetar. Den billigaste kvaliteten er ''pesjutím'' (enkle). ''Pesjutím mehudarím'' (betre enkle) og ''dakkót'' (tynne) og ''gassót'' (tjukke) er betre kvalitetar og er definitivt å anbefala i staden for pesjutím.


=== Bruksmåte ===
=== Bruksmåte ===
Den tydeligaste kulturelle {{o}}likheit{{æ}} i bruksmåten er {{kossen}} ein vitt lêrreim{{æ}} för ''tefillín sjel jad'' kring hand{{æ}}. Det finst tre hovudmåtar å gjera det på ― [[dálet]] på handbaken (hovudsaklig sefardisk), [[alef]] på handbaken (trad. portugisarjødisk) og [[sjin]] på handbaken (hovudsaklig asjkenazisk).
Den tydeligaste kulturelle olikheita i bruksmåten er {{kossen}} ein vitt lêrreima for ''tefillín sjel jad'' kring handa. Det finst tre hovudmåtar å gjera det på ― [[dálet]] på handbaken (hovudsakleg sefardisk), [[alef]] på handbaken (trad. portugisarjødisk) og [[sjin]] på handbaken (hovudsakleg asjkenazisk).


== Kva tid brukar vi tefillín? ==
== Kva tid brukar vi tefillín? ==
Tefillín blir bruk{{ade}} under deler {{utav}} morgongudstjenesta på vanlige vekkodagar, og dessutan under minhá på fastedagar (utom [[kippúr]]).
Tefillín blir bruka under deler av [[sjaḥarít]] (morgongudstjenesta) vanlege vekkodagar, og dessutan under [[minḥá]] (ettermiddagsgudstjenesta) på fastedagar (utom [[kippúr]]).


Under [[ḥol hammongéd]] ({{dei}} mellomliggjande halvhelgdagane under [[pesaḥ]] og [[sukkót]]) er det {{o}}like skikkar:
Under [[los medianos]] (ḥol hammongéd, dei mellomliggjande halvhelgdagane under [[pesaḥ]] og [[sukkót]]) er det olike skikkar:
* ''“Ein '''skal''' bruke tefillín”'': [[temaním]]; [[asjkenazím]] utom [[Ereṣ Jisraél]].
* ''“Ein '''skal''' bruke tefillín”'': [[temaním]]; [[asjkenazím]] utom [[Ereṣ Jisraél]].
* ''“Ein '''skal ikkje''' bruke tefillín”'': {{dei}} fleste [[sefardím]]; [[ḥasidím]]; asjkenazím i Ereṣ Jisraél.
* ''“Ein '''skal ikkje''' bruke tefillín”'': dei fleste [[sefardím]]; [[ḥasidím]]; asjkenazím i Ereṣ Jisraél.


Vi brukar ikkje tefillín på sjabbát og fulle helgdagar ([[rosj hasjaná]], [[kippúr]], [[sjabungót]]; {{dei}} første og siste dagane {{utav}} [[pesaḥ]] og [[sukkót]]). Vi brukar heller ikkje tefillín under morgongudstjenesta på [[tisjngá beáb]] og andre fastedagar.
Vi brukar ikkje tefillín på sjabbát og fulle helgdagar ([[rosj hasjaná]], [[kippúr]], [[sjabungót]]; dei første og siste dagane av [[pesaḥ]] og [[sukkót]]). Vi brukar heller ikkje tefillín under morgongudstjenesta på [[tisjngá beáb]] og andre fastedagar.


Vi brukar ikkje tefillín når vi et eller søv; når vi er på badet eller har {{o}}rolig maga; eller når vi er distrahert av {{o}}reine tankar.
Vi brukar ikkje tefillín når vi et eller søv; når vi er på badet eller har orolig maga; eller når vi er distrahert av oreine tankar.


== {{KEm}} brukar tefillín? ==
== Kem brukar tefillín? ==


=== Menn ===
=== Menn ===
Alle halakhiske kjeld{{or}} er einige om at alle frie jødiske menn og gutar over 13 år er pålagt bodet om å legge tefillín og at {{dei}} skal seie berakháen når {{dei}} legg {{dem}} på.
Alle halakhiske kjeldor er einige om at alle frie jødiske menn og gutar over 13 år er pålagt bodet om å legge tefillín og at dei skal seie berakháen når dei legg {{dem}} på.


=== Kvinn{{or}} ===
=== Kvinnor ===
Eit mindretalssyn er at kvinn{{or}} og jent{{or}} over 12 år er pålagt bodet om å legge tefillín. Fleirtalssynet er at bodet om tefillín er tids{{bundit}}, og at det derför ikkje er obligatorisk for kvinn{{or}} ― men merk at {{dei}} fleste sefardiske og vest-asjkenaziske risjoním, såvel som ein del sefardiske aḥaroním, er einige om at kvinn{{or}} har rett til å legge tefillín:
Eit mindretalssyn er at kvinnor og jentor over 12 år er pålagt bodet om å legge tefillín. Fleirtalssynet er at bodet om tefillín er tidsbunde, og at det derfor ikkje er obligatorisk for kvinnor ― men merk at dei fleste sefardiske og vest-asjkenaziske risjoním, såvel som ein del sefardiske aḥaroním, er einige om at kvinnor har rett til å legge tefillín:


<big>''(Tabell kjem...)</big>
<big>''(Tabell kjem...)</big>
Line 40: Line 40:
== {{KOssen}} legg vi tefillín? ==
== {{KOssen}} legg vi tefillín? ==


Sefardisk [[minhág]] er å seie berre éin [[berakhá]] når ein legg tefillín. Somme har som minhág å sitta når {{dei}} legg tefillín (Marokko, Syria), somme har som minhág å sitta først og å reise seg opp för berakháen ([[osmanske sefardím]]), og somme har skikken å stå heile tid{{æ}} (portugisarjødar, asjkenazím). Tefillín sjel jad skal leggast på venstrearm{{æ}} om ein er høgrehendt, og på høgrearm{{æ}} om ein er venstrehendt.
Sefardisk [[minhág]] er å seie berre éin [[berakhá]] når ein legg tefillín. Somme har som minhág å sitta når dei legg tefillín (Marokko, Syria), somme har som minhág å sitta først og å reise seg opp for berakháen ([[osmanske sefardím]]), og somme har skikken å stå heile tida (portugisarjødar, asjkenazím). Tefillín sjel jad skal leggast på venstrearma om ein er høgrehendt, og på høgrearma om ein er venstrehendt.


'''1:''' Sitt (Marokko, Syria, osmansk-sefardisk) eller stå (portugisarjødisk, asjkenazisk) etter din minhág.
'''1:''' Sitt (Marokko, Syria, osmansk-sefardisk) eller stå (portugisarjødisk, asjkenazisk) etter din minhág.


'''2:''' Om du har langerm{{ad}} skjort{{ä}} på, trekk opp ermet på den arm{{æ}} du legg tefillín på.
'''2:''' Om du har langerma skjorte på, trekk opp ermet på den arma du legg tefillín på.


'''3:'''  Tre lykkja {{utav}}} tefillín sjel jad på arm{{æ}} di. Bájit (huset) skal liggja på lag midt på overarm{{æ}}, men ikkje nærmare [[handboga]]n enn to fingerbreidder. Bájit skal snu litt innover mot hjarta. Stram lêrreim{{æ}} nok til at bájit held seg stabilt på plass. (Osmanske sefardím reiser seg opp her.)
'''3:'''  Tre lykkja av tefillín sjel jad på arma di. Bájit (huset) skal liggja på lag midt på overarma, men ikkje nærmare [[handboga]]n enn to fingerbreidder. Bájit skal snu litt innover mot hjarta. Stram lêrreima nok til at bájit held seg stabilt på plass. (Osmanske sefardím reiser seg opp her.)


'''4.''' Sei berakháen för tefillín:
'''4.''' Sei berakháen for tefillín:


{| align="center"
{| align="center"
Line 54: Line 54:
| colspan="3" | {{he p c|בָּרוּךְ אַתָּה יי. אֱלֹהֵֽינוּ מֶֽלֶךְ הָֽעוֹלָם. אֲשֶׁר קִדְּשָֽׁנוּ בְּמִצְוֹתָיו. וְצִוָּֽנוּ לְחָנִיֽחַ תְּפִלִּין׃}}
| colspan="3" | {{he p c|בָּרוּךְ אַתָּה יי. אֱלֹהֵֽינוּ מֶֽלֶךְ הָֽעוֹלָם. אֲשֶׁר קִדְּשָֽׁנוּ בְּמִצְוֹתָיו. וְצִוָּֽנוּ לְחָנִיֽחַ תְּפִלִּין׃}}
|- valign="top" align="center" |
|- valign="top" align="center" |
| Signa er Du, Adonái,<br/>vår ''Elohím'', herskar over universet,<br/>som helg{{ade}} oss med bod{{æ}} Sine<br/>og baud oss<br/>å legge tefillín.
| Signa er Du, Adonái,<br/>vår ''Elohím'', herskar over universet,<br/>som helga oss med boda Sine<br/>og baud oss<br/>å legge tefillín.
| Barúkh attá Adonái,<br/>Elohénu mélekh hangolám,<br/>asjer kiddesjánu bemiṣvotáv<br/>veṣivvánu<br/>leḥaníaḥ tefillín.
| Barúkh attá Adonái,<br/>Elohénu mélekh hangolám,<br/>asjer kiddesjánu bemiṣvotáv<br/>veṣivvánu<br/>leḥaníaḥ tefillín.
| <!-- Bendito tu .A.<br/>nuestro Dio rey del mundo<br/> ... -->
| <!-- Bendito tu .A.<br/>nuestro Dio rey del mundo<br/> ... -->
|}
|}


'''5.''' Tak enden {{utav}} lêrreim{{æ}} för tefillín sjel jad og vikl ho sju gonger kring underarm{{æ}} (alle sefardím legg reim{{æ}} ''frå'' kroppen på øversida og ''mot'' kroppen på undersida; asjkenazím gjer det omvendt). Hald så resten {{utav}} reim{{æ}} med {{samma}} hand{{æ}} som ho er vikl{{ad}} kring.
'''5.''' Tak enden av lêrreima for tefillín sjel jad og vikl ho sju gonger kring underarma (alle sefardím legg reima ''frå'' kroppen på øversida og ''mot'' kroppen på undersida; asjkenazím gjer det omvendt). Hald så resten av reima med {{samma}} handa som ho er vikla kring.


'''6.''' Utan å snakke eller late deg förstyrre {{utav}} noko, gå så over til tefillín sjel rosj: Plassér framkanten av bájit øvst på panna og sentrert midt mellom aug{{one}}. Lêrreimene skal liggja langs tinningen og over ør{{one}} og møtast i knuten der haudet møter nakkan.
'''6.''' Utan å snakke eller late deg forstyrre av noko, gå så over til tefillín sjel rosj: Plassér framkanten av bájit øvst på panna og sentrert midt mellom augone. Lêrreimene skal liggja langs tinningen og over ørone og møtast i knuten der haudet møter nakkan.


'''7.''' Stram knuten i nakkan. (Asjkenazím seier ''Barúkh ... ngal miṣvàt tefillín'' her: sefardím gjer ''det'' berre om {{dei}} vart förstyrr{{ade}}.) Lat lêrreimene liggja over kvarsi skulder slik at endane ligg neretter bringa.
'''7.''' Stram knuten i nakkan. (Asjkenazím seier ''Barúkh ... ngal miṣvàt tefillín'' her: sefardím gjer ''det'' berre om dei vart förstyrra.) Lat lêrreimene liggja over kvarsi skulder slik at endane ligg nedetter bringa.


[[image:Dobrinsky406b.gif|thumb|right|300px|Tefillín sjel jad bunden på den mest utbreidde [[sefardisk jødedom|sefardiske]] måten.]]
[[image:Dobrinsky406b.gif|thumb|right|300px|Tefillín sjel jad bunden på den mest utbreidde [[sefardisk jødedom|sefardiske]] måten.]]
'''8.''' Legg ferdig reim{{æ}} för sjel jad. Skikken her varierer för {{o}}like grupp{{or}}. Vanlig sefardisk minhág er å legge reim{{æ}} slik at bokstaven dálet kjem fram på handbaken, og {{dei}} tre viklingane kring langfingeren symboliserer bokstaven sjin. I lag med den ekstra reim{{æ}} frå bájit, som symboliserer jod, får ein, frå langfingeren via handbaken til overarm{{æ}}, {{dei}} tre bokstavane  sjin–dálet–jod, som står for gudsnamnet Sjaddày. Ein del portugisarjødar legg reim{{æ}} slik at {{dei}} får ein alef på handbaken. (Asjkenazím, inkludert hasidím, legg reim{{æ}} slik at {{dei}} får ein sjin på handbaken.)
'''8.''' Legg ferdig reima for sjel jad. Skikken her varierer for olike gruppor. Vanlig sefardisk minhág er å legge reima slik at bokstaven dálet kjem fram på handbaken, og dei tre viklingane kring langfingeren symboliserer bokstaven sjin. I lag med den ekstra reima frå bájit, som symboliserer jod, får ein, frå langfingeren via handbaken til overarma, dei tre bokstavane  sjin–dálet–jod, som står for gudsnamnet Sjaddày. Ein del portugisarjødar legg reima slik at dei får ein alef på handbaken. (Asjkenazím, inkludert hasidím, legg reima slik at dei får ein sjin på handbaken.)


== Pek{{arar}} ==
== Pekarar ==
* [http://www.geniza.net/bar/barbie.shtml Tefillin Barbie] - ein leike med sterk symbolikk frå [[feministisk-ortodoks jødedom]]
* [http://www.geniza.net/bar/barbie.shtml Tefillin Barbie] - ein leike med sterk symbolikk frå [[feministisk-ortodoks jødedom]]



Siste versjonen frå 24. juni 2020 kl. 11:23

Plansje over portugisarjødiske tefillín. (Bernard Picart)

Tefillín (hebr. תְּפִלִּין [təfillīn]) eller bønereimer er namnet på to småe lêrboksar som inneheld blant anna bøna Sjemáng Jisraél og som blir bundne med lêrreimer i panna og på den eine overarmen under morgonbøna på vanlege kvardagar av tradisjonelle rabbinske jødar — enten berre av menn (vanlegast i ortodoks jødedom) eller òg av kvinnor (vanleg i masorti jødedom og til dels òg i feministisk-ortodoks jødedom). Tefillín er lite utbreidd i rekonstruksjonistisk jødedom og dei olike variantane av reformjødedom.

Typar og geografiske variantar

Geografi

Tefillín finst i olike geografiske variantar ― sefardisk/jemenittisk, Ari z"l (ḥasidisk) og asjkenazisk. Den viktigaste olikheita er kossen keláfen (pergamentet) er skreven, men det er òg andre olikheiter. Den portugisarjødiske tradisjonen i Nordvest-Europa er å bruke sefardiske tefillín. Typiske særtrekk for sefardiske tefillín er: Bokstaven sjin (ש) på sidone av bájit (huset, boksen) av tefillín sjel rosj; (tefillín for haudet) har flat botn; ei kort, ekstra lêrreim heng frå bájit på tefillín sjel jád (tefillín for handa) og symboliserer bokstaven jod. I nyare tid har sefardiske tefillín sjel rosj oftast ein dálet-forma (d) knute i nakkan ― i motsetning til den kvadratiske knuten som er den eldre tradisjonen som ein del sefardím enno brukar, og som enno er vanlegare blant asjkenazím.

Teologi

I tillegg til geografiske olikheiter finst det òg teologiske olikheiter: Det finst to syn på kva rekkjefølgje dei fire bibelsitata skal skrivast i ― Rasji sitt syn og rabbénu Tam sitt syn. Dei fleste brukar berre Rasji-tefillín i dag, men i somme jødiske gruppor er det vanleg at dei mest observante brukar både Rasji-tefillín og rabbénu Tam-tefillín ― enten for olike deler av morgongudstjenesta eller samtidig.

Kvalitet

Tefillín blir laga i olike standardkvalitetar. Den billigaste kvaliteten er pesjutím (enkle). Pesjutím mehudarím (betre enkle) og dakkót (tynne) og gassót (tjukke) er betre kvalitetar og er definitivt å anbefala i staden for pesjutím.

Bruksmåte

Den tydeligaste kulturelle olikheita i bruksmåten er kossen ein vitt lêrreima for tefillín sjel jad kring handa. Det finst tre hovudmåtar å gjera det på ― dálet på handbaken (hovudsakleg sefardisk), alef på handbaken (trad. portugisarjødisk) og sjin på handbaken (hovudsakleg asjkenazisk).

Ậ== Kva tid brukar vi tefillín? == Tefillín blir bruka under deler av sjaḥarít (morgongudstjenesta) på vanlege vekkodagar, og dessutan under minḥá (ettermiddagsgudstjenesta) på fastedagar (utom kippúr).

Under los medianos (ḥol hammongéd, dei mellomliggjande halvhelgdagane under pesaḥ og sukkót) er det olike skikkar:

Vi brukar ikkje tefillín på sjabbát og fulle helgdagar (rosj hasjaná, kippúr, sjabungót; dei første og siste dagane av pesaḥ og sukkót). Vi brukar heller ikkje tefillín under morgongudstjenesta på tisjngá beáb og andre fastedagar.

Vi brukar ikkje tefillín når vi et eller søv; når vi er på badet eller har orolig maga; eller når vi er distrahert av oreine tankar.

Kem brukar tefillín?

Menn

Alle halakhiske kjeldor er einige om at alle frie jødiske menn og gutar over 13 år er pålagt bodet om å legge tefillín og at dei skal seie berakháen når dei legg dem på.

Kvinnor

Eit mindretalssyn er at kvinnor og jentor over 12 år er pålagt bodet om å legge tefillín. Fleirtalssynet er at bodet om tefillín er tidsbunde, og at det derfor ikkje er obligatorisk for kvinnor ― men merk at dei fleste sefardiske og vest-asjkenaziske risjoním, såvel som ein del sefardiske aḥaroním, er einige om at kvinnor har rett til å legge tefillín:

(Tabell kjem...)

Kossen legg vi tefillín?

Sefardisk minhág er å seie berre éin berakhá når ein legg tefillín. Somme har som minhág å sitta når dei legg tefillín (Marokko, Syria), somme har som minhág å sitta først og å reise seg opp for berakháen (osmanske sefardím), og somme har skikken å stå heile tida (portugisarjødar, asjkenazím). Tefillín sjel jad skal leggast på venstrearma om ein er høgrehendt, og på høgrearma om ein er venstrehendt.

1: Sitt (Marokko, Syria, osmansk-sefardisk) eller stå (portugisarjødisk, asjkenazisk) etter din minhág.

2: Om du har langerma skjorte på, trekk opp ermet på den arma du legg tefillín på.

3: Tre lykkja av tefillín sjel jad på arma di. Bájit (huset) skal liggja på lag midt på overarma, men ikkje nærmare handbogan enn to fingerbreidder. Bájit skal snu litt innover mot hjarta. Stram lêrreima nok til at bájit held seg stabilt på plass. (Osmanske sefardím reiser seg opp her.)

4. Sei berakháen for tefillín:

בָּרוּךְ אַתָּה יי. אֱלֹהֵֽינוּ מֶֽלֶךְ הָֽעוֹלָם. אֲשֶׁר קִדְּשָֽׁנוּ בְּמִצְוֹתָיו. וְצִוָּֽנוּ לְחָנִיֽחַ תְּפִלִּין׃

Signa er Du, Adonái,
vår Elohím, herskar over universet,
som helga oss med boda Sine
og baud oss
å legge tefillín.
Barúkh attá Adonái,
Elohénu mélekh hangolám,
asjer kiddesjánu bemiṣvotáv
veṣivvánu
leḥaníaḥ tefillín.

5. Tak enden av lêrreima for tefillín sjel jad og vikl ho sju gonger kring underarma (alle sefardím legg reima frå kroppen på øversida og mot kroppen på undersida; asjkenazím gjer det omvendt). Hald så resten av reima med samma handa som ho er vikla kring.

6. Utan å snakke eller late deg forstyrre av noko, gå så over til tefillín sjel rosj: Plassér framkanten av bájit øvst på panna og sentrert midt mellom augone. Lêrreimene skal liggja langs tinningen og over ørone og møtast i knuten der haudet møter nakkan.

7. Stram knuten i nakkan. (Asjkenazím seier Barúkh ... ngal miṣvàt tefillín her: sefardím gjer det berre om dei vart förstyrra.) Lat lêrreimene liggja over kvarsi skulder slik at endane ligg nedetter bringa.

Tefillín sjel jad bunden på den mest utbreidde sefardiske måten.

8. Legg ferdig reima for sjel jad. Skikken her varierer for olike gruppor. Vanlig sefardisk minhág er å legge reima slik at bokstaven dálet kjem fram på handbaken, og dei tre viklingane kring langfingeren symboliserer bokstaven sjin. I lag med den ekstra reima frå bájit, som symboliserer jod, får ein, frå langfingeren via handbaken til overarma, dei tre bokstavane sjin–dálet–jod, som står for gudsnamnet Sjaddày. Ein del portugisarjødar legg reima slik at dei får ein alef på handbaken. (Asjkenazím, inkludert hasidím, legg reima slik at dei får ein sjin på handbaken.)

Pekarar


Jødiske symbol

ner tamíd (Evig lys) · Hekhál (Arón kódesj, Toráskåp) · Torá (Mosebøkerne) · vestido (mengíl, mantel) · rimmoním · puntero (jad) · tebá (bimá, almemmár) · tallét (tallit, talles, bønesjal) · tefillín (bønereimer) · kippá (jarmelke, kalott) · mezuzá (dörkarm) ·