Sulitjelmabanen
Sulitjelmabanen | |
Sulitjelmabanen ved Sulitjelma. Foto: Anders Beer Wilse (1908)
| |
Info | |
land | Norge |
type | jarnbane |
status | nedlagt |
utgangsstasjon | Finneid |
endestasjon | Fagerli |
antal stasjonar | 11 |
drift | |
opna | 1892 |
nedlagt | 1972 |
operatør(ar) | tidligare NSB |
type trafikk | godstrafikk og passasjertrafikk |
teknisk | |
sporvidd | 1435 mm |
lengd | 35,8 km |
Sulitjelmabanen var ei jarnbanestrekning som gikk frå Finneid ved Fauske til Sulitjelma i Fauske kommune i Salten. Jarnbanestrekninga vart nerlagt og ombygd til veg i 1972, og traséen, inkludert fleire tunnelar, utgjer i dag riksveg 830.
Historie
Aktiebolaget Sulitjelma gruber beslutta å byggje jarnbane, og arbeidet på banen begynte i mai 1891. Den 15. oktober 1892 opna jarnbanen mellom Sjønstå og Fossen. Sporet vart straks förlenga til Hellarmo, dit det vart ferdig året etter. Jarnbanen var det første jarnbaneanlegget i Nord-Norge.
I desember 1912 begynte arbeidet med å byggje om og förlenge banen til Fagerli. Sporvidda på den smalspora banen vart auka frå 750 mm til 1067 mm. Den ombygde og förlenga jarnbanen mellom Sjønstå og Fagerli vart offisielt opna den 15. juli 1915.
Jarnbanesporet mellom Sandnes (Låmi) og Fagerli vart fjerna i 1950. I 1953 begynte arbeidet med å förlenge jarnbanen vestover til Finneid. Det vart bygd tre lange tunnelar: Grønlifjelltunnelen, Hårskoltentunnelen og Sjønståfjelltunnelen. Kvar av dessa tunnelane hadde ei lengd på mellom ca 2400 og 2800 meter. Strekninga til Finneid vart sett i drift i desember 1956.
Ein ny tunnel gjenom Stokkviknakken vart opna den 30. november 1962. Etter det hadde jernbanen ei lengd på 35,8 km.
Sulitjelmabanen vart nerlagt den 22. juli 1972. Jarnbanestrekninga (inkludert tunnelane) vart gjort om til veg. I løpet av tre vekkor frå 24. juli vart skinnegangen reven og vegen gjort kjørande. Vidare arbeid med vegen (blant anna utstrossing av tunnelane) vart utført fram til 1975. I dag er vegen riksveg 830.
Det finst to olike tunnelar med namnet Stokkviknakken på Sulitjelmabanen. Den første vart bygd etter at banen var opna förbi eit rasfarlig område. Den andre vart bygd der vegtunnelen er i dag. Den første er blant anna kjent frå ein film om «Svarta Björn».
Linjekart
Frem til 1950
0,00 km | Sjønstå stasjon (1892) | ||
Tveråmo haldeplass (1923) | |||
Fjell (1892) | |||
10,40 km | Fossen stasjon (1892) | ||
13,10 km | Hellarmo stasjon (1893) | ||
Hellarmo haldeplass (1915) | |||
Grønli (1915) | |||
Furulund stasjon (1915) | |||
Charlotta holdeplass (1950) | |||
Sandnes stasjon (1915) | |||
Fagerli stasjon (1915–1950) |
Etter 1962
0,00 km | Finneid stasjon (1956) | ||
Grønlifjelltunnelen (2811 m) | |||
9,10 km | Solvik holdeplass (1956) | ||
Hårskoltentunnelen (2425 m) | |||
Sjønståfjelltunnelen (2827 m) | |||
Fil:BSicon exABZrg.png | sidespor til Sjønstå (nerlagt) | ||
15,80 km | Ågifjellet haldeplass (1956) | ||
16,40 km | Tveråmo holdeplass (1923) | ||
Stokkviknakkentunnelen (568 m) | |||
21,20 km | Sjønstådalen (1892) | ||
Fossen stasjon (1892) | |||
Hellarmo stasjon (1893) | |||
26,10 km | Hellarmo haldeplass (1915) | ||
30,10 km | Rupsi (1915) | ||
33,40 km | Sulitjelma stasjon (1915) | ||
34,40 km | Langvatnet holdeplass (1950) | ||
35,70 km | Sandnes (Lomi) stasjon (1915) |
Litteratur
- Svanberg, Erling: Langs vei og lei i Nordland : samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5
Pekarar
- Sulitjelma Historielag si side om Sulitjelmabanen
- Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase - Sulitjelmabanen
Mal:Norske jarnbanestrekningar
Denne artikkelen er heilt eller delvis basert på artikkelen «Sulitjelmabanen» frå Bokmålswikipediaen og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast slik det er sett opp i GNU fri dokumentasjonslisens. For ei liste over bidragsytarar til den opprinnelige artikkelen, sjå endringshistorikk knytt til den opprinnelige artikkelen. For ei liste over bidragsytarar til denne versjonen, sjå endringshistorikk knytt til den sida. |