Sauemerke

Frå Alnakka.net
Fire sauemerke frå merkeboka for Tustna.

Frå gamle tider har sauemerke, òg kalla krøttermerke, som viser kem som eig sauene vore skorne inn i sauørone — på samma viset som reinmerke i reindrifta. Sauemerka har først og fremst vore knyta til gardsbruka med eigarane sine, og merka har oftast gått i arv. Desse sauemerka har gjerne vorte registrert i handskrevne eller trykte merkebøker.

Seinare vart sauene identifisert med påskrift på halsklavan i tillegg til dei tradisjonelle saumerka, og frå 1930-åra har aluminiums-øreklips vorte vanleg i staden for halsklavamerkinga. Plast-øreklips tok gradvis over for aluminiumsmerka i løpet av 1980-åra, og frå den tida har dei gamle øremerka gått meir og meir utur bruk. Sidan 2010 har elektroniske øremerke vore påbode anna enn i lam som skal slaktast före dei er 12 månader gamle og som ikkje skal eksporterast til nokko EU- eller EØS-land.

Tradisjonelle saumerke

Merkebøker

To sidor frå eit handskreve eksemplar av merkeboka for Tustna.

Sauemerka vart gjerne ført i handskrevne merkebøker som dekte alle sauebrukarane i eit visst område. I den tidlegare Tustna kommune var det såleis ei merkebok som dekte sjølve Tustna-øya, der det var vanleg å ha felles sauleiting medan det enno fanst sauer på dei fleste gardane. I merkebøkerne var ørone vist bakfrå, skråstilt opp og ut frå eit stilisert sauhaud. Det var gjerne tekna ull på haudet for å gjera det tydeligare at ein såg sauen attafrå. Kvart merke var forsynt med namnet på brukaren som eigde sauemerket. Når sauene og merka vart overført til ny brukar, vart det nye namnet innført og det gamle overMal:Strokit. Somme stader vart merkebøkerne ikkje berre avskrevne, men endatil trykt og distribuert år om anna.

Klavamerke

1935: Aluminiumsklips

Metallmerke og tong.
Foto: Olve Utne

Gula Tidend 1935, nr. 105, 5, 3:
Nye sauemerke.
  J. Jandal i Naustdal hev laga nokre nye sauemerke av aluminium som kan setjast fast i øyro på dyri. Det er namn og nummer på dei og dei fell mykje billegare i bruk enn dei halsklavane som no vert nytta.


Plastklips

Sau merkt med øreklips av plast på Vendelsö i Halland i Sverige.
Foto: Kossan Mu

Elektroniske øreklips

Kjeldor

Pekarar

Sjå òg