Skilnad mellom versjonar av «Sørsamisk»

Frå Alnakka.net
s (Utbyting av tekst - «{{or}}» til «or»)
 
Line 1: Line 1:
<onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg|Torspråkleg sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i [[Snåsa kommune]].|Olve Utne}}
'''[[Sørsamisk]]''' er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbredelsesområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Norge og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Norge]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>
'''[[Sørsamisk]]''' er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant [[sørsamar]]. Det tradisjonelle utbredelsesområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Norge og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er [[vefsnsamisk]] (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og [[rørossamisk]] (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). [[Umesamisk]] blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av [[omlyd]] og [[stadieveksling]] nært opp til [[pitesamisk]]. I [[Norge]] blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. </onlyinclude>


Line 8: Line 8:


=== Fonologi (lydlære) ===
=== Fonologi (lydlære) ===
Sørsamisk manglar, i motsetning til ume-, pite- og nordligare samiske språk, stadieveksling, men har til gjengjeld eit rikt utbygd omlydssystem.
Sørsamisk manglar, i motsetning til ume-, pite- og nordlegare samiske språk, stadieveksling, men har til gjengjeld eit rikt utbygd omlydssystem.


==== Vokalar ====
==== Vokalar ====
Generelt har sørsamisk eit rikt system av korte vokalar ({{skrivne}} som enkeltvokal), lange vokalar (skrivne som dobbeltvokalar) og diftongar. Skiljet mellom lang vokal og diftong er ikkje tydelig, og lange vokalar er gjerne meir {{eller}} mindre diftongiske. Skriftspråket opererer med {{dei her}} {{o}}runda vokalane:
Generelt har sørsamisk eit rikt system av korte vokalar (skr{{ì}}vne som enkeltvokal), lange vokalar (skr{{ì}}vne som dobbeltvokalar) og diftongar. Skiljet mellom lang vokal og diftong er ikkje tydeleg, og lange vokalar er gjerne meir eller mindre diftongiske. Skriftspråket opererer med desse orunda vokalane:


{|
{|
Line 30: Line 30:




{{DEi}} runda vokalane er:
Dei runda vokalane er:


{|
{|
Line 49: Line 49:
|}
|}


I uttal{{in}} finst det nyansar som {{ikkje}} er uttrykt i skriftspråket. {{FOr}} eksempel uttrykkjer grafemet (i) både lys ''i'' og mörk ''i'', der den sistnemnte kan skrivast med tødlar: «ï». Likeleis har kort (a) både ein lys og ein mörk uttale (den sistnemnte kan spesifiserast som «â»). Lange vokalar og diftongar inkluderer dei tvetydige (ie) (meir nøyaktig «ie» vs. «ïe») og (ee) (meir nøyaktig «ee» vs. «ææ»).
I uttalen finst det nyansar som ikkje er uttrykt i skriftspråket. For eksempel uttrykkjer grafemet (i) både lys ''i'' og mørk ''i'', der den sistnemnte kan skrivast med tødlar: «ï». Likeleis har kort (a) både ein lys og ein mørk uttale (den sistnemnte kan spesifiserast som «â»). Lange vokalar og diftongar inkluderer dei tvetydige (ie) (meir nøyaktig «ie» vs. «ïe») og (ee) (meir nøyaktig «ee» vs. «ææ»).


I tillegg til {{dei her}} vokalane og diftongane finst diftongane som skrivst som vokal + ''j'' og vokal + ''v''. {{DEiher}} diftongane er tydelige i fall som ''aej'', der det er stor artikulatorisk avstand mellom utgangsvokal og glidevokal. I artikulatorisk meir like fall som ved ''o+v'', ''u+v'', ''y+j'' og ''i+j'' glid diftongen ofte ihop til éin lang vokal (f.eks. i ''buvrie'' (stabbur)).
I tillegg til desse vokalane og diftongane finst diftongane som skrivst som vokal + ''j'' og vokal + ''v''. Desse diftongane er tydelege i fall som ''aej'', der det er stor artikulatorisk avstand mellom utgangsvokal og glidevokal. I artikulatorisk meir like fall som ved ''o+v'', ''u+v'', ''y+j'' og ''i+j'' glid diftongen ofte ihop til éin lang vokal (f.eks. i ''buvrie'' (stabbur)).


==== Konsonantar ====
==== Konsonantar ====

Siste versjonen frå 17. mai 2020 kl. 13:11

Torspråkleg sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i Snåsa kommune.
Foto:Olve Utne

Sørsamisk er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbredelsesområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Norge og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Norge blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.

Historie

Grammatikk

Fonologi (lydlære)

Sørsamisk manglar, i motsetning til ume-, pite- og nordlegare samiske språk, stadieveksling, men har til gjengjeld eit rikt utbygd omlydssystem.

Vokalar

Generelt har sørsamisk eit rikt system av korte vokalar (skrevne som enkeltvokal), lange vokalar (skrevne som dobbeltvokalar) og diftongar. Skiljet mellom lang vokal og diftong er ikkje tydeleg, og lange vokalar er gjerne meir eller mindre diftongiske. Skriftspråket opererer med desse orunda vokalane:

i e æ a
ie ee ae
ea aa


Dei runda vokalane er:

y u o å
ue oe åe
öö ua åa åå

I uttalen finst det nyansar som ikkje er uttrykt i skriftspråket. For eksempel uttrykkjer grafemet (i) både lys i og mørk i, der den sistnemnte kan skrivast med tødlar: «ï». Likeleis har kort (a) både ein lys og ein mørk uttale (den sistnemnte kan spesifiserast som «â»). Lange vokalar og diftongar inkluderer dei tvetydige (ie) (meir nøyaktig «ie» vs. «ïe») og (ee) (meir nøyaktig «ee» vs. «ææ»).

I tillegg til desse vokalane og diftongane finst diftongane som skrivst som vokal + j og vokal + v. Desse diftongane er tydelege i fall som aej, der det er stor artikulatorisk avstand mellom utgangsvokal og glidevokal. I artikulatorisk meir like fall som ved o+v, u+v, y+j og i+j glid diftongen ofte ihop til éin lang vokal (f.eks. i buvrie (stabbur)).

Konsonantar

Morfologi (formlære)

Sørsamisk er eit formrikt språk. Blant anna kan nemnast at språket har åtte kasus av substantiv og pronomen; verb og pronomen blir bøygd i eintal, total og fleirtal; og verbsystemet er prega av eit stort tal systematiske aspektsuffiks.

Pronomen

Substantiv

Verb

Syntaks (setningslære)

Bibliografi

Fotnotar

Kjeldor

  • Bergsland, Knut: Sydsamisk grammatikk. Tromsø : Universitetsforlaget, 1982. ISBN 82-00-05762-3