Skilnad mellom versjonar av «Rosj hasjaná»
s (Utbyting av tekst - «{{æ}}» til «a») |
s (Utbyting av tekst - «{{detta}}» til «dette») |
||
Line 11: | Line 11: | ||
[[Fil:Rimmon 5813.jpg|frame|right|Mange et [[rimmón|rimmoním]] (granateple) på andre kvelden av rosj hasjaná. ''(Foto: [[Olve Utne]])'']] | [[Fil:Rimmon 5813.jpg|frame|right|Mange et [[rimmón|rimmoním]] (granateple) på andre kvelden av rosj hasjaná. ''(Foto: [[Olve Utne]])'']] | ||
<onlyinclude>Ein vanleg skikk er at ein et søt mat på rosj hasjaná — | <onlyinclude>Ein vanleg skikk er at ein et søt mat på rosj hasjaná — dette symboliserer eit ønske om eit godt og søtt år. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>[[Eple]] med [[honing]]: De fleste [[sefardím]] og alle [[asjkenazím]] et eple med honing (Syria: sukker) på rosj hasjaná. Til | <onlyinclude>[[Eple]] med [[honing]]: De fleste [[sefardím]] og alle [[asjkenazím]] et eple med honing (Syria: sukker) på rosj hasjaná. Til dette er det vanleg å seie «Jehí raṣón ...» i mange tradisjonar. </onlyinclude> | ||
De fleste [[sefardím]] (men ikkje [[portugisarjødar]]) seier òg Jehí raṣón over [[dadlar]], [[rimmoním]] (granateplor), [[graskar]], [[purre]], [[raudbeter]] og [[fisk]]ehovud/[[smalahovud]]. | De fleste [[sefardím]] (men ikkje [[portugisarjødar]]) seier òg Jehí raṣón over [[dadlar]], [[rimmoním]] (granateplor), [[graskar]], [[purre]], [[raudbeter]] og [[fisk]]ehovud/[[smalahovud]]. |
Siste versjonen frå 7. mai 2020 kl. 13:31
Rosj hasjaná er jødisk nyår etter den sivile rabbinske kalenderen og blir feira på første og andre dagen av månaden tisjré — ved nymåne i september eller først i oktober.
Andre former av namnet
Rosh hashana, ros asaná (sp.-p. sefardisk), rosaná (sp.-p. sefardisk), roche hachana (fransk), rosheshone (jiddisch),
Feiring heime
Mat
Ein vanleg skikk er at ein et søt mat på rosj hasjaná — dette symboliserer eit ønske om eit godt og søtt år.
Eple med honing: De fleste sefardím og alle asjkenazím et eple med honing (Syria: sukker) på rosj hasjaná. Til dette er det vanleg å seie «Jehí raṣón ...» i mange tradisjonar.
De fleste sefardím (men ikkje portugisarjødar) seier òg Jehí raṣón over dadlar, rimmoním (granateplor), graskar, purre, raudbeter og fiskehovud/smalahovud.
Brød: Mange gruppor brukar runde brød (gjerne spiralforma) for rosj hasjaná. Brøda er òg gjerne søte, f.eks. med rosiner og/eller honing. Hammoṣí: Portugisarjødar har salt på brødet etter hammoṣí (velsigninga av brødet først i måltidet) på rosasaná på same vis som elles i året. Marokkanske sefardím brukar sukker i staden for salt på rosj hasjaná. Osmanske sefardím (Hellas, Tyrkia, Syria (delvis) og Iraq) brukar både sukker og salt. Asjkenazím og enkelte sefardím dyppar brødet i honing (evt. både sukker og honing).
Hovudrett: Sefardím frå Marokko: Søt couscous, lam med svisker og løk. Sefardím frå Hellas: Ofte moussaka på første dag av rosj hasjaná. Sefardím frå Rhodos: «Black Eye»-bønor (rubiya el. fijones). Sefardím frå Iraq: sursøt lammegryte med tomat og raudbeter.