Skilnad mellom versjonar av «Polarlys»
s (Utbyting av tekst - «{{å}}» til «a») |
|||
Line 2: | Line 2: | ||
'''[[Polarlys]]''' ([[latin|lat.]] ''Aurora polaris'' ) er eit naturfenomen som oppstår når [[solvind]]en er kraftigare enn normalt, med store elektriske utladingar som slyngar elektrisk ladde partiklar ([[elektron]] og [[proton]]) mot [[jord{{æ}}]]. Når desse partiklane kolliderer med, og ioniserer, luftmolekyl i den ytre delen av [[atmosfære]]n (90 km til 150 km over bakkan), blir det produsert «dansande» (bølgjande) lys med {{o}}like fargar. </onlyinclude> | '''[[Polarlys]]''' ([[latin|lat.]] ''Aurora polaris'' ) er eit naturfenomen som oppstår når [[solvind]]en er kraftigare enn normalt, med store elektriske utladingar som slyngar elektrisk ladde partiklar ([[elektron]] og [[proton]]) mot [[jord{{æ}}]]. Når desse partiklane kolliderer med, og ioniserer, luftmolekyl i den ytre delen av [[atmosfære]]n (90 km til 150 km over bakkan), blir det produsert «dansande» (bølgjande) lys med {{o}}like fargar. </onlyinclude> | ||
På den nordlege | På den nordlege halvkula blir polarlyset kalla '''nordlys''' ([[latin|lat.]] ''Aurora borealis'' ), og på den sørlege halvkula blir det kalla '''sørlys''' ([[latin|lat.]] ''Aurora australis'' ). Nord- og sørlys opptrer i ein oval ring rundt den magnetiske nord- eller sørpolen. | ||
I [[Norge]] er nordlyset mest aktivt like før midnatt, to-tre døgn etter at store [[solflekk]]ar har hatt utbrott på [[sol{{æ}}]]. Dei beste nordlysmånadene er [[mars]], [[april]], [[september]] og [[oktober]]. | I [[Norge]] er nordlyset mest aktivt like før midnatt, to-tre døgn etter at store [[solflekk]]ar har hatt utbrott på [[sol{{æ}}]]. Dei beste nordlysmånadene er [[mars]], [[april]], [[september]] og [[oktober]]. |
Versjonen frå 4. mai 2020 kl. 16:17
Polarlys (lat. Aurora polaris ) er eit naturfenomen som oppstår når solvinden er kraftigare enn normalt, med store elektriske utladingar som slyngar elektrisk ladde partiklar (elektron og proton) mot [[jordMal:Æ]]. Når desse partiklane kolliderer med, og ioniserer, luftmolekyl i den ytre delen av atmosfæren (90 km til 150 km over bakkan), blir det produsert «dansande» (bølgjande) lys med Mal:Olike fargar.
På den nordlege halvkula blir polarlyset kalla nordlys (lat. Aurora borealis ), og på den sørlege halvkula blir det kalla sørlys (lat. Aurora australis ). Nord- og sørlys opptrer i ein oval ring rundt den magnetiske nord- eller sørpolen.
I Norge er nordlyset mest aktivt like før midnatt, to-tre døgn etter at store solflekkar har hatt utbrott på [[solMal:Æ]]. Dei beste nordlysmånadene er mars, april, september og oktober.
Nordlys i jødedommen
Den som ser polarlys seier berakháen over astronomiske fenomen:
בָּרוּךְ אַתָּה יי. אֱלֹהֵֽינוּ מֶֽלֶךְ הָֽעוֹלָם. בּוֹרֵא מַֽעֲשֵׂה בְרֵאשִׁית׃ | ||
Signa er Du, ADONÁI, vår Elohím, regent over universet, skapar av skapingsakta. |
Barúkh attá ADONÁI, Elohénu mélekh hangolám, boré mangasé beresjít. |
Bendito tu .A., nuestro Dio, rey del mundo, hazien la obra de Beresit |
Pekarar
Denne artikkelen er heilt eller delvis basert på éin eller fleire artiklar frå Wikipedia (sjå kjeldebolken for detaljar) og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast i fölgje Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License, anna enn innhald produsert före 15. juni 2009, som er utgjeve under GNU Free Documentation License. |