Sjå kjelda til Myhank

{{taksoboks|
filnamn         = Tipula_paludosa.jpg|
bildestørrelse  = 300px|
bildeskildring  = ''Tipula paludosa''|
bildetekst      = Myrmyhank (''Tipula paludosa'')|
rekkje l        = [[Arthropoda]]|
underrekkje l   = [[Hexapoda]]|
klasse l        = [[Insecta]]|
underklasse l   = [[Pterygota]]|
infraklasse l   = [[Neoptera]]|
orden l         = [[Diptera]]|
underorden l    = [[Nematocera]]|
infraorden l    = [[Tipulomorpha]]|
familie l       = '''Tipulidae'''|}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Tipula_paludosa.jpg|Myrmyhank.}}</includeonly>
'''[[Myhank]]''' ({{latin}} Tipulidae) ({{nynorsk}}/{{bokmål}} ''myhank'', dial. ''mygghank'', ''mehank'', ''mohank'' o.a.), òg kalla ''stankelbein'' ({{nynorsk}}/{{bokmål}} ''stankelbein'', {{bokmål}}/{{dansk}} ''stankelben'') er ei gruppe store og tynne [[insekt]] med lange bein og karakteristisk lang snute. Dei er dei störste dyra i gruppa [[mygg]]ar og er utbreidd over store deler av verda. Dei blir rekna som ein av dei mest [[primitiv|primitive]] familiane innaför [[toveng]]ene,<noinclude><ref>Oosterbroek, Pjotr: [http://hbs.bishopmuseum.org/aocat/tipulidae.html Family Tipulidae]</ref></noinclude> men myhankane med sine kring 10&nbsp;500<noinclude><ref>Oosterkbroek, Pjotr (2008): [http://nlbif.eti.uva.nl/ccw/stats.php Catalogue of the Craneflies of the world]</ref></noinclude> skildra artar er likevel blant dei störste og mest suksessfulle delgruppone. I [[Norge]] er det kjent 93 artar.<noinclude><ref>Hofsvang, Trond (1992): [http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V39/NJE_39_02_1992.pdf A check list of Norwegian Tipulidae (Diptera)]. ''Fauna Norvegica Ser.B'' '''39''', s. 77-79</ref></noinclude> </onlyinclude>

Dei eldste myhankane vi kjenner til er frå [[Baltikum|baltisk]] [[rav]] frå [[eocen]] og [[oligocen]], det vil seie kring 40 millionar år gamle;<ref>Oosterbroek, Pjotr: [http://hbs.bishopmuseum.org/aocat/tipulidae.html Family Tipulidae]</ref> artane vi finn her liknar i stor grad på {{dem}} vi finn i dag og kan klassifiserast i fleire av dei samma [[biologisk slekt|slektene]]. I følgje den ledande verdseksperten på gruppa, Pjotr Oosterbroek, er det trulig at familien først oppstod i midten av [[Mesozoikum]].<ref>Oosterbroek, Pjotr: [http://hbs.bishopmuseum.org/aocat/tipulidae.html Family Tipulidae]</ref> 

== Livssyklus og økologi ==
Myhankar er [[holometabole insekt]] som lever det meste av livet som larvor. För dei fleste artane i Norge går livssyklusen over eitt år, med {{nån}} få to- eller fleirårige fjellartar. Dei overvintrar stort sett i tredje eller fjerde av i alt fire larvestadium. Både egg- og puppestadiet tek mellom ei og to vekkor kvar, og dei vaksne dyra lever berre {{nån}} få dagar före dei dør.

Larvone finst i mange olike [[økologiske nisjor]], men alle lever av plantemateriale. Dei langt fleste artane lever i jord, ofte av røter, men det finst òg {{nån}} få som lever i törre eller rotnande lauvtrestammar. Særlig på Vestlandskysten kan dei ha store skadeverkningar på [[eng]], der dei et [[gras]]røter. Det er òg kjent ein del artar som lever i [[mose]], så vel som {{nån}} få frittlevande ferskvassartar. För mange artar er ikkje larvestadiet kjent enno.

== Ytre kjennetekn ==
[[Fil:Tipulidae_April_2008-1.jpg|mini|300px|Haudet og oversida av brystet til ein ''[[Tipula]] sp''. Merk den lange snuten og V-fura framom vengefestet.]]

Myhankar er store til mellomstore myggar med utprega lange føter. I tillegg til vengemønster er dei viktigaste anatomiske trekka som er typiske för myhankane dei förlenga ytste ledda på ''maxillepalpane''; småe ekstremitetar som sitt på munndelene. Dei fleste myhankane har dessutan ein lang snute framme på haudet. Munndelene deras kan ikkje ta til seg anna næring enn reint flytande føde.

På samma viset som med andre tovenger er brystet ihopsett av tre ledd, der det mellomste er störst. Midtleddet er òg det viktigaste, ettersom det er her flygevengene sitt. Tvers over har dei ei V-forma fure mellom skjelettplatone ''prescutum'' og ''scutum''. Vengemønsteret er viktig i definisjonen av mange slekter og underslekter. Myhankføterne er lange og brekkjer lett av. Nedst på skinnebeinleddet (''tibia'') sitt det som regel tornar eller sporar; som regel éin på kvar av dei fremste føterne og to på kvar av dei andre (1-2-2). Somme gruppor har òg 1-1-2.

Bakkroppen består av åtte ledd med kvar sine tydelige rygg- og bukplator. Det siste, niande leddet er olikt bygd i hoor og hannar og ber først og fremst paringsorgana. Første kroppsleddet er svært kort og andre kroppsledd er svært langt.

== Systematikk og inndeling ==
Myhankar ''Tipulidae'' er den störste gruppa i overfamilien [[Tipuloidea]], som òg omfattar [[vintermygg]] ''Trichoceridae'', [[småstankelbein]] ''Limonidae'', ''[[Pediciidae]]'' og ''[[Cylindrotomidae]]''. Dei er [[mygg]]ar som er kjennspake med den tversgåande V-forma fura dei har i ryggen, og i tillegg med unike vengekarakterar.

Kjennspake anatomiske trekk för myhankane inkluderer blant anna dei förlenga ytste maxillepalpledda og trekk i vengemønsteret. Til vanlig har dei òg 13 antenneledd, i motsetning til dei 14 eller 16 ledda i dei andre artane i Tipuloidea. Det enklaste kjenneteknet som skil {{dem}} frå slektningane sine er likevel størrelsen.

Innaför ''Tipulidae'' er det særlig slekta Tipula som er stor og omfangsrik; berre i Norge finst det 62 artar. Derför delar vi ofte opp denne slekta i underslekter.

=== Slekter og underfamiliar i Norge ===
[[Fil:Tipula.oleracea.wing.detail.jpg|thumb|300px|Veng frå ''Tipula oleracea'']]
[[Fil:Ctenophora_pectinicornis_bl.jpg|thumb|300px|''[[Ctenophora pectinicornis]]'' er fargerik og er òg funnen i Norge.]]

Under følgjer ei liste over underfamiliar, med informasjon om kva slekter som finst i Norge og med kor mange representantar. För ''Tipula'', som er ei veldig stor slekt, er det i tillegg ført opp norske underslekter. Lista følgjer {{Harvard|Hofsvang|1986}}.

* Underfamilie ''Dolichopezinae''
** Slekt ''Dolichopeza'' - 1 art
* Underfamilie ''Ctenophorinae''
** Slekt ''Dictenidia'' - 1 art
** Slekt ''Tanyptera'' - 2 artar
** Slekt ''Ctenophora'' - 3 artar
** Slekt ''Phoroctenia'' - 1 europeisk art
* Underfamilie ''Tipulinae''
** Slekt ''Prinocera'' - 4 artar
** Slekt ''Angarotipula'' - 1 art
** Slekt ''Tipula''
*** Underslekt (Tipula) - 2 artar
*** Underslekt (Yamatipula) - 8 artar
*** Underslekt (Acutipula) - 3 artar
*** Underslekt (Schummelia) - 1 art
*** Underslekt (Arctotipula) - 1 art
*** Underslekt (Vestiplex) - 7 artar
*** Underslekt (Lunatipula) - 11 artar
*** Underslekt (Lindneria) - 1 art
*** Underslekt (Savtchenkia) - 13 artar
*** Underslekt (Mediotipula) - 1 art
*** Underslekt (Beringotipula) - 1 art
*** Underslekt (Dendrotipula) - 1 art
*** Underslekt (Odonatisca) - 1 art
*** Underslekt (Platytipula) - 2 artar
*** Underslekt (Pterelachisus) - 10 artar
** Slekt ''Nigrotipula'' - 1 art
** Slekt ''Nephrotoma'' - 14 artar

== Kjeldor ==
* {{citation|last=Hofsvang|first=Trond|year=1996|contribution=Tipulidae - Stankelbein|editors=Aagard, Kåre & Dolmen, Dag|title=Limnofauna Norvegica - katalog over norsk ferskvannsfauna''|publisher=Tapir Forlag|place=Trondheim|ISBN=82-519-1214-8}}
* {{citation|last=Hofsvang|first=Trond|year=1986|url=http://www.entomologi.no/journals/tabell/Norske_Insekttabeller_10.pdf|contribution=Stankelbein (Diptera, Tipulidae)|title=Norske Insekttabeller|number=10|publisher=Norsk Entomologisk Forening NHL, Ås. 84 s.}}

== Fotnotar ==
{{reflist}}

{{Nynorsk Wikipedia|Stankelbein}}
{{Q}}
[[Kategori:insekt]]