Skilnad mellom versjonar av «Matvaror for pesaḥ»
s (Utbyting av tekst - «{{or}}» til «or») |
|||
Line 3: | Line 3: | ||
Kva '''[[matvaror for pesaḥ|matvaror som er tillatne]]''' under '''[[pesaḥ]]''' (jødisk påske) varierer ein del mellom olike [[jødar|jødiske]] gruppor. Det grunnleggande trekket som er felles for alle er at all [[ḥaméṣ]] — det vil seie [[surdeig|syrna eller gjæra]] mat av [[dei fem kornslaga]] ([[kveite]], [[spelt]], vanleg [[bygg]], [[toradsbygg]] og [[rug]] — er förboden både å eiga og å eta alle de sju eller åtte dagane pesaḥ varer. </onlyinclude> | Kva '''[[matvaror for pesaḥ|matvaror som er tillatne]]''' under '''[[pesaḥ]]''' (jødisk påske) varierer ein del mellom olike [[jødar|jødiske]] gruppor. Det grunnleggande trekket som er felles for alle er at all [[ḥaméṣ]] — det vil seie [[surdeig|syrna eller gjæra]] mat av [[dei fem kornslaga]] ([[kveite]], [[spelt]], vanleg [[bygg]], [[toradsbygg]] og [[rug]] — er förboden både å eiga og å eta alle de sju eller åtte dagane pesaḥ varer. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>Dei fleste tradisjonelle [[asjkenazím]], og i seinare hundreår mange europeiske [[sefardím]] òg, avstår frå å eta '''[[kitnijjót]]''' (belgvekstar, særleg i tørka tilstand) under pesaḥ på grunn av at mjøl frå desse belgvekstane (slik som [[ertermjøl]]) kan komma til å bli förveksla med mjøl frå dei fem kornslaga. </onlyinclude> Merk likevel at kitnijjót ''ikkje'' i seg sjølv er [[ḥaméṣ]]; det er ikkje noko forbod mot å ''eiga'' kitnijjót under pesaḥ, og det er ifølgje [[Morám|Morám (Rema)]] tillate for alle å eta ein matrett der ein ikkje enkelt kan skilje ut kitnijjót, så lenge dei er [[batél barób]] — det vil seie at under halvparten av retten (f.eks. 49 %) er kitnijjót. | ||
<onlyinclude>Meiningane om '''[[ris]]''' er delte. Dei fleste [[sefardím]] et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til [[kitnijjót]], som dei avstår frå å eta. </onlyinclude> | <onlyinclude>Meiningane om '''[[ris]]''' er delte. Dei fleste [[sefardím]] et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til [[kitnijjót]], som dei avstår frå å eta. </onlyinclude> |
Siste versjonen frå 22. mars 2021 kl. 15:49
Kva matvaror som er tillatne under pesaḥ (jødisk påske) varierer ein del mellom olike jødiske gruppor. Det grunnleggande trekket som er felles for alle er at all ḥaméṣ — det vil seie syrna eller gjæra mat av dei fem kornslaga (kveite, spelt, vanleg bygg, toradsbygg og rug — er förboden både å eiga og å eta alle de sju eller åtte dagane pesaḥ varer.
Dei fleste tradisjonelle asjkenazím, og i seinare hundreår mange europeiske sefardím òg, avstår frå å eta kitnijjót (belgvekstar, særleg i tørka tilstand) under pesaḥ på grunn av at mjøl frå desse belgvekstane (slik som ertermjøl) kan komma til å bli förveksla med mjøl frå dei fem kornslaga. Merk likevel at kitnijjót ikkje i seg sjølv er ḥaméṣ; det er ikkje noko forbod mot å eiga kitnijjót under pesaḥ, og det er ifølgje Morám (Rema) tillate for alle å eta ein matrett der ein ikkje enkelt kan skilje ut kitnijjót, så lenge dei er batél barób — det vil seie at under halvparten av retten (f.eks. 49 %) er kitnijjót.
Meiningane om ris er delte. Dei fleste sefardím et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til kitnijjót, som dei avstår frå å eta.
Frukt og grønt
JA:
- Alle friske og tørka frukter og grønsaker utan tilsetningsstoff.
Egg, meierivaror og fisk
JA:
- Friske egg.
- Mjølk frå vanlege meieri.
- Smør frå TINE.
- Fersk eller frosen, heil fisk utan tilsetningsstoff.
Potet (alle)
- JA:
- Potetmjøl
Ris og mais (berre sefardím)
JA (sefardím):
- Ris
- Rismjøl
- (IKKJE «enriched rice», ettersom den risen ofte inneheld kveite)
- Mais
- Maismjøl
- Maisstivelse
- Polentagryn
- Popkorn
- ORGRAN Lasagne mini sheets (gluten free - wheat free)
Havre
- BJØRN havregryn store glutenfri
Kitnijjót (berre sefardím)
- Friske erter og bønor og andre belgvekstar. Peanøtter (jordnøtter).
- Nokre, men ikkje alle, sefardiske gruppor tillet tørka belgvekstar, slik som erter, bønor, kikerter, linsor o.a.
NEI
- Alt brød som ikkje er sertifisert både glutenfritt og kveitefritt.
- Alle ferdigprodukt som inneheld kveite (inkl. emmer), spelt (dinkelkorn, einkorn), bygg og rug og som ikkje er spesifikt sertifisert for pesaḥ. (Havre er ikkje ḥaméṣ i seg sjølv, men inneheld ofte innblanding av bygg i praksis.)
- Eddik som ikkje er spesielt merka kasjér for pesaḥ, ettersom eddik ofte er basert på malt, eit gjæra byggprodukt.
- Merk at butikkselte flatbrød produsert i Norge ikkje er avgrensa til 18 minutts produksjonstid; derför blir dei rekna som ḥaméṣ etter halakhá.