Langholmen (Aure kommune)

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 1. mai 2020 kl. 18:31 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Oppretta sida med «{{Koord|63|10|33.42|N|7|49|57.864|E|type:landmark}} {{innhald høgre}} <onlyinclude>{{thumb|C01989 Langholmen (Aure kommune).jpg|Hus{{æ}} på Langholmen.|Olve Utne}} '''L…»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

63°10′33.42″ N 7°49′57.864″ Ø

HusMal:Æ på Langholmen.
Foto:Olve Utne

Langholmen (D på LangholmMal:Æ) Mal:Er eit fråflyttMal:At fiskevær på ei langstrekt samling Mal:Utav tettliggjande holmMal:Ar utom [[GolmøyMal:Æ]] i Aure kommuneNordmør. Mal:DEi første fast busette Mal:Vi veit om Mal:Er registrert i kirkjebøkerne frå 1751 og framover, og Mal:Dei siste fastbuMal:Ande flyttMal:Ade frå Langholmen i [[1970-årMal:Æ]]. Været Langholmen, som opprinnelig haurde til Golmå, låg under væreigarar i Kristiansund i hundre år: under Christie-familien frå 1822 til 1910, og under Hans Christian Olaus Aass frå 1910 til 1923, da Langholmen kom på lokale hender.

Geografi

Plassering

Satellittbilde (NASA) med Langholmen markert med stjernMal:Ä.

Langholmen ligg i nordenden Mal:Utav skjergarden lengst vest i Aure kommune. Vest-sørvest om Langholmen ligg først OddskjerMal:Æ, og så SSV om dem att, KastnotskjerMal:Æ. På hi sidMal:Å Mal:Utav leidMal:Æ sørom Langholmen ligg den större øyMal:Æ Møyslåtten, og vestom henne att skjergruppMal:Å Araboltan. Vestom Araboltan og tvers over för OddskjerMal:Æ ligg den litle, hestskoformMal:Ade holmen Gjeva. Vestom Gjeva og KastnotskjerMal:Æ Mal:Er det opMal:In sjø mot Talgsjøen og Griphølen. Nordaust om Langholmen ligg det fleire småe skjer som går under namnet SpanskskjerMal:Æ, og austom dem att ligg Nordlangholman.

Inndeling

Eigentlig Mal:Er Langholmen ei samling Mal:Utav holmMal:Ar med smale og mestMal:Å snorrette sund Mal:Mellom — der Nordre Huslangholmen og Søndre Huslangholmen på aust- og vestsidMal:Å Mal:Utav hovudsundet med hamnMal:Æ og kaiMal:Å inneheld Mal:Dei aller fleste bygningMal:Ane. Rett nordom Nordre Huslangholmen (som går over i Langholmrompå i aust) ligg KulibergMal:Jæ og austom dem att Sandholman. Rett vestom Søndre Huslangholmen ligg Sørlangholmen og ymse mindre holmMal:Ar og skjer.

KulibergMal:Jæ Mal:Er hovudsaklig ei relativt plan grunnfjellflatMal:Ä som Mal:Er godt eign

  1. REDIRECT mal:at til fiskeberg för tørking Mal:Utav kleppfisk. Namnet KulibergMal:Jæ kan tenkjast å komma Mal:Utav at ein ser øyMal:Æ Kuli — på ganske lang avstand — derifrå. Men det er ikkje så vanlig at ein gjev namn til plassar etter fjerntliggjande utsikt. Kanskje er det ikkje Mal:Orimelig å hugse på at fisk er gueliesørsamisk — og namnetydingMal:Jæ blir i så fall rett og slett ‘FiskbergMal:Jæ’ i tråd med den tradisjonelle bruken Mal:Utav området.

Flora

Prestkragar veks det mange Mal:Utav i karrige bergsprikkMal:Or på Langholmen.
Foto: Olve Utne
På KulibergMal:Jæ hekkar det mange måsar.
Foto: Olve Utne

Langholmen er i all hovudsak fri för skog (2011). Buskar og tre som finst på Langholmen i dag (2011) inkluderer rogn og eine. I tillegg finst det enkelttre Mal:Utav asal og [[knyperose|knyperosMal:Or]] så vel som edelgran. Buskane og trea finst først og fremst mellom husa, men det er òg fleire tre austom husa på Nordre Huslangholmen.

Andre plantar som er utbreidd på Langholmen inkluderer prestkraga, raud jonsokblom, tiriltunge, strandnellik, krekling, skrubbær, kvitkløver, raudkløver, surgras, strandrug og ymse slag gras.

Fauna

Mellomstore og större pattedyr finst ikkje på Langholmen. Mange måsar hekkar der — særlig i nordaust.

Næringsliv

Landbruk

Etter [[FolketelingMal:Jæ 1865]] var det 15 sauer og 3 griser på Langholmen. Etter [[FolketelingMal:Jæ 1875]] var det 23 sauer og 2 griser så vel som éi geit.

Fiske

Væreigarane

Eilert Christian Brodtkorb Christie (17801855) vart den første væreigaren i 1822.

I eldre tider låg Langholmen under Golmå og skal blant annMal:At ha fungert som hjellplass og fiskberg. Første gongen Langholmen blir nemnt i offentlige dokument er ved den nye matrikkelen etter loven av 17. august 1818. Alt i 1822 vart Langholmen oppkjøpt Mal:Utav væreigaren Eilert Christian Brodtkorb Christie (17801855) frå Kristiansund. Etter at han dødde i 1855, fikk Wilhelm Frimann Christie skøyte på Langholmen frå arvingane i 1857. I 1899 fikk så Henning Christie skøyte på været, og han stod som eigar fram til 1910. Frå 1910 til 1923 var Hans Christian Olaus Aass i Kristiansund eigar, og i 1923 vart været selt til ein lokalperson — til Anders B. Langholm frå Bersveinstua på Langholmen.

Hus og folk

KjeldMal:Or