Skilnad mellom versjonar av «Ladino»

Frå Alnakka.net
s (Utbyting av tekst - «{{at}}» til «a»)
s (Utbyting av tekst - «{{ad}}» til «a»)
Line 1: Line 1:
<onlyinclude>{{thumb|Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg|Ladino med transkribert [[hebraisk]] frå ei bok utgjev{{æ}} i [[Amsterdam]] i [[1636]]. Merk ordstillinga i ''“las palabras eſtas”'' der [[kastiljansk]] normalt har «estas palabras».}}
<onlyinclude>{{thumb|Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg|Ladino med transkribert [[hebraisk]] frå ei bok utgjev{{æ}} i [[Amsterdam]] i [[1636]]. Merk ordstillinga i ''“las palabras eſtas”'' der [[kastiljansk]] normalt har «estas palabras».}}
'''[[Ladino]]''' er namnet på ei språkform som er bruk{{ad}} i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå [[hebraisk]] og [[arameisk]] til [[kastiljansk]] (spansk) eller [[djudeospanjol]] (jødespansk). Karakteristisk för ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet för sjølve omsettingsprosessen på både [[kastiljansk]] (spansk) og [[djudeospanjol]] er '''ladin<u>a</u>r'''. </onlyinclude>
'''[[Ladino]]''' er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå [[hebraisk]] og [[arameisk]] til [[kastiljansk]] (spansk) eller [[djudeospanjol]] (jødespansk). Karakteristisk för ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet för sjølve omsettingsprosessen på både [[kastiljansk]] (spansk) og [[djudeospanjol]] er '''ladin<u>a</u>r'''. </onlyinclude>


I nyare tid &mdash; særlig etter [[andre verdskrigen]] &mdash; blir òg namnet ofte bruka som synonym för [[djudeospanjol]] som talespråk og sekulært skriftspråk.
I nyare tid &mdash; særlig etter [[andre verdskrigen]] &mdash; blir òg namnet ofte bruka som synonym för [[djudeospanjol]] som talespråk og sekulært skriftspråk.

Versjonen frå 15. april 2020 kl. 12:09

Ladino med transkribert hebraisk frå ei bok utgjevMal:Æ i Amsterdam i 1636. Merk ordstillinga i “las palabras eſtas” der kastiljansk normalt har «estas palabras».

Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk för ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet för sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.

I nyare tid — særlig etter andre verdskrigen — blir òg namnet ofte bruka som synonym för djudeospanjol som talespråk og sekulært skriftspråk.

Sjå òg