Skilnad mellom versjonar av «Ladino»

Frå Alnakka.net
s (Utbyting av tekst - «{{æ}}» til «a»)
 
(3 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
<onlyinclude>{{thumb|Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg|Ladino med transkribert [[hebraisk]] frå ei bok utgjev{{æ}} i [[Amsterdam]] i [[1636]]. Merk ordstillinga i ''“las palabras eſtas”'' der [[kastiljansk]] normalt har «estas palabras».}}
<onlyinclude>{{thumb|Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg|Ladino med transkribert [[hebraisk]] frå ei bok utgjeva i [[Amsterdam]] i [[1636]]. Merk ordstillinga i ''“las palabras eſtas”'' der [[kastiljansk]] normalt har «estas palabras».}}
'''[[Ladino]]''' er namnet på ei språkform som er bruk{{ad}} i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå [[hebraisk]] og [[arameisk]] til [[kastiljansk]] (spansk) eller [[djudeospanjol]] (jødespansk). Karakteristisk för ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruk{{at}} lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet för sjølve omsettingsprosessen på både [[kastiljansk]] (spansk) og [[djudeospanjol]] er '''ladin<u>a</u>r'''. </onlyinclude>
'''[[Ladino]]''' er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå [[hebraisk]] og [[arameisk]] til [[kastiljansk]] (spansk) eller [[djudeospanjol]] (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både [[kastiljansk]] (spansk) og [[djudeospanjol]] er '''ladin<u>a</u>r'''. </onlyinclude>


I nyare tid &mdash; særlig etter [[andre verdskrigen]] &mdash; blir òg namnet ofte bruk{{at}} som synonym för [[djudeospanjol]] som talespråk og sekulært skriftspråk.
I nyare tid &mdash; særlig etter [[andre verdskrigen]] &mdash; blir òg namnet ofte bruka som synonym for [[djudeospanjol]] som talespråk og sekulært skriftspråk.


== Sjå òg ==
== Sjå òg ==

Siste versjonen frå 3. mai 2020 kl. 23:32

Ladino med transkribert hebraisk frå ei bok utgjeva i Amsterdam i 1636. Merk ordstillinga i “las palabras eſtas” der kastiljansk normalt har «estas palabras».

Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.

I nyare tid — særlig etter andre verdskrigen — blir òg namnet ofte bruka som synonym for djudeospanjol som talespråk og sekulært skriftspråk.

Sjå òg