Kippá

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 5. mai 2020 kl. 01:10 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Utbyting av tekst - «{{are}}» til «are»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

Ei kollhuve, ein kippá (hebr. כִּפָּה), ein jarm’lke (jid. יאַרמלקע) eller ein kalott (urban skandinavisk kultur), er ei lita, rund huve (lue) som dekkjer toppen av haudet. Desse huvone er oftast tillaga av fire eller fleire kilar av ty som er ihopsauma etter dei to langsidone.

Kippá i jødedommen

Kippáen blir bruka av mange jødar i samband med rituelle handlingar} som måltid og bøn. I dei fleste tradisjonelle synagogar er det minhág (religiøs skikk) at alle menn dekkjer haudet med ein kippá eller med andre haudplagg. I mange masorti, rekonstruksjonistiske og progressive synagogar dekkjer òg mange kvinnor haudet med ein kippá.

Ettersom dekking av haudet under bøn ikkje er nemnt som ei plikt for vanlege israelittar i Toráen, er det heller ikkje ein miṣvá. Dermed finst det ikkje nån spesiell berakhá (velsigning) som blir sagt når ein tek på seg eit haudplagg. Sjulḥán ngarúkh omtalar likevel dekking av haudet som ei plikt — og dermed som halakhá — under bøn, og ein viktig skikk på andre tider. Særlig blant asjkenaziske ortodokse jødar er det vanleg å gå med kippá til daglig.

Andre namn som blir bruka for kippá er jiddisch יאַרמלקע jàrmelke eller jàrmulke; dét namnet er meir eller mindre utelukkande bruka av asjkenaziske jødar.

Kalotten i den katolske kirkja

Mann frå Hallingdalen med kollhuve, tekna av Adolph Tidemand.

Kollhuva i Skandinavia

Kollhuva, òg kalla kollhue, kolluve og kollue, var ein viktig del av folkedrakten for menn i store deler av Norge langt innpå 1800-talet, og i dag finn vi att kollhuva som bunadsplagg fleire plassar: Finnskogen, Buskerud (Valdres, Sigdal, Eggedal, Krødsherad, Hallingdalen), Telemark (Tinn, Vest-Telemark), Hordaland (Kvinnherad (tidlegare), Voss) og Sogn.

Samisk mann og kvinne med hattar som truleg er vidareutvikla frå kollhuva. (Utsnitt av litografi av Chr. Tønsberg.)

I det samiske kulturområdet vart kollhuva tidleg gjort høgare, og dei kunne òg bli bruka av både menn og kvinnor. I dag finst høge variantar av kollhuvone først og fremst i dei sørsamiske og lulesamiske områda, og dessutan i dei rekonstruerte samiske draktene frå kysten av Troms og Vest-Finnmark. Etterkvart har somme variantar av desse huvone fått duskar og — særlig kring det nordligaste Sverige og Ofoten — skygge.