Island

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 10. mai 2020 kl. 02:34 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Utbyting av tekst - «{{UTav}}» til «Av»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)
Ísland
Det islandske flagget
Det islandske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonale motto: {{{nasjonale_motto}}}
Geografisk plassering av Island
Offisielle språk islandsk
Hovudstad Reykjavík
Styresett
republikk
Ólafur Ragnar Grímsson
Jóhanna Sigurðardóttir
Flatevidd
 - Totalt
 - Andel vatn
 
103 000 km² (104.)
2,7 %
Folketal
 - Estimert (2011)
 - Folketeling ({{{folketal_teling_år}}})
 - Tettheit
 
311 058 (173.)
{{{folketal_teling}}}
3/km² (188.)
Sjølvstendigheit
frå Danmark
17. juni 1944
BNP
  - Totalt (2010)
  - Per innbyggjar
 
11 860 mill. USD (138.)
36 700 USD (22.)
Valuta króna
Tidssone UTC
Nasjonalsong Lofsöngur
Nasjonaldag 17. juni
Internasjonal telefonkode +354
Nasjonale toppdomene .is
Kart over Island.

Island (islandsk: Ísland) er ein republikk som ligg på ei øy i Nordatlanterenden midtatlantiske ryggen, rett sørom polarsirkelen. Landet har kring 320 000 innbyggjarar og eit areal på 103 000 km². Hovudstaden og störste byen er Reykjavík. Med sine forstader og kringliggjande område på sørvestkysten er Reykjavík heimstaden til to tredjedeler av alle islendingane. Det stort sett obebudde innlandet er prega av lavaørkenar, fjell og vulkanar.

Island er ei vulkansk øy som, i tillegg til å liggja i skjeringspunktet mellom dei nordamerikanske og euroasiatiske kontinentalplatone òg ligg over eit varmepunkt. Øya er dermed vulkansk og geologisk aktiv.

Etter Landnámabók var nordmenn dei første busettarane på øya i år 874 evt., da Ingólfr Arnarsonr slo seg ner der. Frå 1262 til 1918 var Island ein del av det norske, og seinare danske monarkiet. Island vart oavhengig av Danmark under andre verdskrigen, og republikken Island vart etablert den 17. juni 1944.

I dag er Island eit demokratisk land med fri marknadsøkonomi. I dei siste åra har Island vorte rangert blant dei rikaste og mest utvikla nasjonane i verda. Utviklinga stagnerte elles noko på grunn av finanskrisen i 2008, som førte til at tre av dei störste bankane i landet kollapsa.

Naturgeografi

Mal:Utdypende artikkel

Island er den attande störste øya i verda og den nest störste i Europa (etter Storbritannia). Island ligg rett sørom polarsirkelen og kring 1000 km vest för Norge. Øya ligg på den midtatlantiske ryggen, der dei eurasiatiske og nordamerikanske kontinentalplatone glid frå kvarandre. Øya ligg òg over eit såkalla varmepunkt. Desse forholda gjer området geologisk svært ostabilt med hyppige jordskjelv og vulkanutbrott. Figur 1 viser kor den midtatlantiske ryggen går gjenom Island og at dei aktive vulkanane ligg på denne ryggen. Men den geologiske aktiviteten fører òg med seg varme kjeldor som islendingane utnyttar til oppvarming, til kraftproduksjon og i turistnæringa. Island har ein aktiv «bassengkultur» i dei mange svømmebassenga utadörs òg, som er varma frå varme kjeldor. Reykjavík har sju offentlige bad; av dem er berre eitt under tak.

Grovt sétt kan Island delast i to: kystområda, som er innskorne av fjordar, og innlandet, som för ein stor del består av fjellområde, lavaørkenar og isbrear. Befolkninga bur stort sétt langs kysten, særlig i området kring Reykjavík sørvest på Island. Det går veg kring heile øya, og det er mulig å krysse innlandet med terrengbilar.

Isbreen Vatnajökull er den nest störste isbreen i Europa, etter AustfonnaSvalbard. Han dekkjer 8 100 km² av den 103 000 km² store øya.

Klimaet på Island er atlantisk, modifisert av balansen mellom den varme golfstrømmen og ymse kalde polarstrømmar. Middeltemperaturen i Reykjavík er 11 °C i juli og -1 °C i januar. Den nordaustlige delen av Island ligg i regnskyggen frå dei store breane og har tört klima. Reykjavík har på lag samma årsnedbør som Oslo, men like mange dagar med regn som Bergen.

Denne artikkelen er ikkje ferdig omsett enno.

Historie

Mal:Utdypende artikkel

  • Landnåmstiden874: kolonisering fra Skandinavia og de britiske øyene. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene.
  • Fristaten930: Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned.
  • Norsk styre – i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann.
  • Dansk styre – i 1397 går Norge inn i Kalmarunionen, og «firehundreårsnatten» starter. Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier.
  • Enevoldsstyre1662: kongen i Danmark strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet. Kopperepidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen til heiene i Jylland (i 1786 var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av. [1]
  • Selvstendighet – i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk.
  • Republikk – da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk.
  • Etterkrigstiden – Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England1970-tallet.

Politikk og administrasjon

Utdjupande artikkel: Islands politiske system

Det islandske parlamentet, Alltinget, har 63 representantar som blir velt för fire år. Landet er oppdelt i seks valdistrikt og velarane stemmer på parti (som i Norge). Etter valet kjem partiledarane ihop for å utpeke statsministeren som skal lede regjeringa. Om partiledarane ikkje blir einige, kan presidenten, som blir velt för fire år og har ein liknande rolle som den norske kongen, peke ut statsministeren. Det har enno ikkje hendt.

Administrativ inndeling

Utdjupande artikkel: Islands kommunar

Island er inndelt i åtte regionar: Höfuðborgarsvæðið, Reykjanes, Vesturland, Vestfirðir, Norðurland vestra, Norðurland eystra, Austurland og Suðurland.

Regionane er i sin tur underdelt i 23 fylke og 79 kommunar.

Byer: Reykjavík, Kópavogur, Hafnarfjörður, Akureyri, Garðabær, Keflavík, Mosfellsbær, Akranes, Selfoss.

Finanskrisen 2008–2009

Landet vart hardt ramma av finanskrisen i 2008 og 2009. Etter sterkt folkelig press varsla statsminister Geir H. Haarde (Sjølvstendigheitspartiet) i januar at det vil bli avhalde nyval våren 2009, to år före plana. Rett etter varsla han at regjeringa ville gå av. Regjeringa var et samarbeid mellom dei to störste partia etter 2007-valet, Sjølvstendigheitspartiet og Sosialdemokratane.

Etter initiativ frå presidenten etablerte Sosialdemokratane og dei venstregrøne ei midlertidig overgangsregjering som skulle sitta fram til valet med lovnad om støtte frå Senterpartiet.

Finanskrisen og Islands forhold til EU preget Alltingsvalget der de to venstrepartiene gikk sterkt fram på bekostning av det konservative Selvstendighetspartiet som har regjert alene og i ulike koalisjoner sammenhengende de siste 18 årene. De to venstrepartiene fikk sammen rent flertall ved valget og fortsetter samarbeidet med sosialdemokraten Johanna Sigurdardottir som statsminister. De to partiene er uenige i EU-spørsmålet. Sosialdemokratene gikk til valg på islandsk EU-medlemskap og innføring av Euro, mens de venstregrønne er motstandere av medlemskap. Det er imidlertid klart at sosialdemokratene vil innlede forhandlinger med sikte på et medlemskap. Forhandlingsresultatet blir senere gjenstand for en folkeavstemning.

Forhandlinger om EU-medlemskap

Mal:Utdypende Den 16. juli 2009 stemte Alltinget for en søknad om EU-medlemskap med 33 mot 28 stemmer.[2] Island leverte sin søknad om medlemskap i EU den 23. juli 2009,[3] og den 24. februar 2010 vedtok Europakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island.[4] Den 17. juni 2010 ble Island tildelt status som søkerland på EUs toppmøte.[5]

Islandske politikere sier det kan ta mellom ett og to år fra forhandlingene begynner til de er sluttført.

Tidligere var også USAs militærbase på Keflavík et politisk stridstema, men denne basen ble nedlagt den 30. september 2006.

Næringsliv

Island har en liten og åpen økonomi. Islandsk økonomi har i de siste årene blitt noe mindre avhengig av fiskeriene. I 1970 sto fisk for hele 90 % av eksportinntektene, dette har gradvis blitt redusert, men står fortsatt for nesten 40 % av eksportinntektene. De er dermed fortsatt sårbare for svingninger i fiskebestand og priser på verdensmarkedene. Av Islands ca. 180.000 yrkesaktive personer jobber ca. 7 200 med jordbruk og fiske (2007). Landets velstand har tradisjonelt vært svært avhengig av svinginger i fiskefangster og -priser, men det har vært ført en bevisst politikk i å utvikle andre næringer. Vannkraft og jordvarme har dannet grunnlaget for satsing på aluminiums- og ferrosilisiumsverk. Andre vekstnæringer de siste årene har vært programvareutvikling, bioteknologi og bank- og finansnæringen. De største handelspartnerne er Nederland, Storbritannia, Tyskland, Spania, Japan og USA (eksport). De importerer mest fra Tyskland, Sverige, USA, Danmark og Norge.

Også turismen har vokst på 2000-tallet; eksportverdien av turistnæringen har økt fra 30,5 millioner ISK i 2000 til 47 mrd ISK i 2006. Antall overnattingsdøgn fra utlendinger økte fra ca. 586.000 i 2000 til 1 015 000 i 2007. Nesten 20 % av disse var fra Storbritannia; britene hadde nesten 194 000 hotelldøgn her i 2007. Den nest viktigste nasjonaliteten, målt i antall hotelldøgn, er USA, med ca. 106 000 hotelldøgn i 2007.

Likevel dominerer fiskerinteressene landets økonomiske politikk, og frykten for å miste rådretten over fiskeressursene er den viktigste grunnen for EU-motstanden på Island. Ved siden av fisk er det fårekjøtt som preger «Det islandske kjøkken».

1990-tallet

Økonomien på Island var ustabil, men preget av høy økonomisk vekst, lav inflasjon og lav arbeidsledighet gjennom 1990-tallet. Konsumprisindeksen økte fra 145,5 i 1990 til 189,6 i 1999[6], noe som gir en årlig prisvekst på 2,7%. Den økonomiske veksten, målt i endring i BNP, varierte mye gjennom 90-tallet, med en nedgang på over 3% i 1992, men også flere år med vekst på 5-6%. I perioden 1996 til 2000 hadde Island en vekst på over 4% hvert år.[7]

Valutaen ble devaluert flere ganger gjennom 90-tallet. Islands sentralbank devaluerte den islandske kronen med 6% i 1992, og senere 4 ganger på mindre enn 12 måneder i 1998-99.[8]

2000-tallet

På 2000-tallet har den økonomiske veksten fortsatt. Den industrielle utbyggingen har fortsatt, og særlig byggingen av det store energi- og aluminiumverket øst på Island fra 2003 har bidratt til dette. Den samlede investeringen i dette anlegget tilsvarer over 30% av Islands BNP i 2003.

Imidlertid har Island fått store problemer i 2007-08, bl.a. på grunn av en overoppheting i økonomien og subprime-lånekrisen. Finanssektoren har blitt en stor og dominerende næring på Island; den utgjorde 90% av den islandske børsen i starten av 2008[9], og de islandske bankene var 9 ganger større enn Islands samlede BNP[10]. Dette gjør at finansnæringen påvirker økonomien i stor grad.

I et foredrag for Kredittilsynet i april 2008 pekte sentralbanksjef Ingimundur Fridriksson på tre faktorer som årsak til overopphetingen av den islandske økonomien[11]:

  • Byggingen av energi- og aluminiumverket fra 2003
  • Liberaliseringen av finansnæringen, der private banker nå kunne låne ut penger til private mot kausjon, som gjorde at låneopptaket, og dermed det private forbruket økte.
  • Reduksjonen av direkte og indirekte skatter, som sammen med en økning i folks inntekter, ga en rask økning av disponibel inntekt

Disse faktorene gjorde at handelsunderskuddet og inflasjonen ble høy. Sentralbanken har holdt styringsrenten høy for å forsøke å avkjøle økonomien og holde inflasjonen nede. Inflasjonen var 6,9% i 2006, 5,9% i 2007 og har ligget over 6% det meste av 2008. I desember 2008 lå årlig inflasjon på 18,1%.[12] Dette overstiger inflasjonsmålet som ble satt i 2001, på 2,5%. Sentralbankens utlånsrente har steget gradvis fra 2004, og har fra april til januar 2009 derfor ligget på rundt 15%.[13] Dette er det høyeste nivået siden våren og sommeren 1989.

Problemene har også gått utover verdien av den islandske kronen; Mål imot den norske kronen kostet 100 islandske kroner rundt 6,50 norske kroner første halvdel av mai 2008, mot 8,50 i samme periode i 2006. I oktober 2008 falt verdien ytterligere, fra 5,27 norske kroner 1. oktober til 2,76 norske kroner 13. oktober[14], hvorpå handelen med islandske kroner ble stanset hos norske banker.[15] 10. desember ble den islandske kronen også suspendert fra Norges Banks noteringer. Denne suspensjonen vil opphøre når Den europeiske sentralbanken gjenopptar handelen med islandske kroner.[16] Siste registrerte kurs er 3,16 mot norske kroner.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (verdensbanken) 19,5 mrd US$[17] 2007, Verdensbanken
BNP (vekst 2006) 4,4 % 2008, Statistics Iceland[18]
BNP (vekst 2007) 3,8 % 2008, Statistics Iceland
Konsumpriser 2007 5,9 % 2007, Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 2008 18,1 % Des. 2008, Seðlabanki Íslands
Konsumpriser 2009 12,2 % Juni 2009, Seðlabanki Íslands
Handelsbalanse -2,03 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -2,63 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp -0,00 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 64.981 US$ 2007, Statistics Iceland

Den høyeste konstruksjonen i vest-Europa ligger på Island. Det er den 412 meter høye langbølgeradiomasten på Gufuskálar nær Hellissandur.

Arbeidsliv
  • Arbeidstid: 1 800 timer per år
  • Gjennomsnittlig pensjonsalder: 67 år
  • Inntekt: 2 645 € (21 600 NOK) per måned for en industriarbeider med 49,7 timer/ukeMal:Tr
Bolig
  • Husleie: ca. 20 % av inntekten

Turisme

I 2004 var britiske statsborgarar den störste turistgruppa på Island (60 000 besøkjande), etterfölgt av amerikanarar (48 000).

Samfunn

Helse

Förventa levealder er 82,9 år för kvinnor og 79,4 år för menn.[19]

Kultur

Religion

Island hører med til dei få landa i ikkje-muslimske område som enno har statsreligion. Den evangelisk-lutherske Íslenska þjóðkirkjan, ofte berre kalla Þjóðkirkjan, er statskirkja på Island. Den 1. desember 2009 hadde dei 251 338 medlemmar (79,1 %). Dei ymse frikirkjone hadde 11 510 medlemmar (5 %). Den katolske kirkja hadde 9 625 medlemmar (3,0 %). Dei to registrerte åsatru-samfunna hadde i alt 1 415 medlemmar (0,4 %). Av ikkje-kristne registrerte trussamfunn kan nemnast at dei tre buddhistiske trussamfunna hadde i alt 782 medlemmar, dei to muslimske hadde 584 medlemmar (0,2 %) og bahá’íane hadde 404 medlemmar (0,1 %). Det litle jødiske samfunnet er ikkje registrert som trussamfunn.

Idrett

Fotballklubben som har vunne den nasjonale fotballigaen Úrvalsdeild flest gonger er Knattspyrnufélag Reykjavíkur, som har vunne 24 gonger. Islands jentelag er òg ledande innaför greina troppsgymnastikk, der dei vann EM i 2010.

Fotnotar

Mal:Kilde www

Pekarar

Mal:Commons2


GNU-logoen

Denne artikkelen er heilt eller delvis basert på éin eller fleire artiklar frå Wikipedia (sjå kjeldebolken for detaljar) og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast i fölgje Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0 License, anna enn innhald produsert före 15. juni 2009, som er utgjeve under GNU Free Documentation License.

Creative Commons License
Creative Commons Attribution iconCreative Commons Share Alike icon