Skilnad mellom versjonar av «Herjedalsk»
s (Utbyting av tekst - «{{ar}}» til «ar») |
s (Utbyting av tekst - «{{legit}}» til «lege») |
||
(Éin mellomversjon av den same brukaren er ikkje vist) | |||
Line 1: | Line 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Herjedalsk]]''' eller '''herjedalsmål''' er den tradisjonelle dialekten i landskapet [[Herjedalen]], som sidan [[1645]] har | <onlyinclude>'''[[Herjedalsk]]''' eller '''herjedalsmål''' er den tradisjonelle dialekten i landskapet [[Herjedalen]], som sidan [[1645]] har lege i [[Sverige]]. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med [[trøndsk]] og blir ofte kategorisert under [[norrländska]] i svensk språkvitskap. Dialekten har [[tjukk l]] (men ikkje av historisk ''rð''), palatalisert ''nn'' og ''ll'', [[kløyvd infinitiv]] etter jamvektsregelen (''å kaste; å gråvvå''); full utjamning i de fleste jamvektsord (''e hukku'', ''e sluggu'', ''en mågå'', ''ha grivvi'', ''ha lissi''), monoftongisering av dei tre diftongane ''ei'', ''öy'' og ''au''; [[i-omlyd]] i [[presens]] av sterke verb (''gnég, błés''). I motsetning til alle andre dialektar av [[trønder|trøndsk]] har herjedalsmålet ''w-'' (ikkje ''kv-'') av [[norrønt]] ''hv-''. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena ''jé'' for ‘eg’ og ''mö'' for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført [[dativ]] i bestemt form av [[substantiv]]. </onlyinclude> | ||
== Fonologi (lydlære) == | == Fonologi (lydlære) == | ||
Line 11: | Line 11: | ||
==== Palatalisering ==== | ==== Palatalisering ==== | ||
Historisk ''ll'' og ''nn'' har palatalisert uttale i store deler av Herjedalen. | Historisk ''ll'' og ''nn'' har palatalisert uttale i store deler av Herjedalen. Sambanda ''ld'' og ''nd'' beheld d-lyden. | ||
=== Kvantitet og tone === | === Kvantitet og tone === |
Siste versjonen frå 4. mai 2020 kl. 23:10
Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har lege i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk rð), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena jé for ‘eg’ og mö for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv.
Fonologi (lydlære)
Vokalar
Dei historiske diftongane ei, öy og au er monoftongert i herjedalsmålet. Monoftongert ei blir tradisjonelt uttala med ein open e-lyd (/bɛ:n/) som i eldre nordmøring, og historisk au blir uttala som ein open u-lyd (/ɷ̈:ge/).
Konsonantar
V er stum i historisk vr-: /rå:/.
Palatalisering
Historisk ll og nn har palatalisert uttale i store deler av Herjedalen. Sambanda ld og nd beheld d-lyden.
Kvantitet og tone
Morfologi (formlære)
Syntaks (setningslære)
Bibliografi
- Kolsrud, Sigurd: «Herjedalsk», i Kolsrud, Sigurd: Nynorsken i sine målføre. Oslo (Universitetsforlaget), 1974. ISBN 82-00-01371-5.