Skilnad mellom versjonar av «Herjedalsk»
(Oppretta sida med «<onlyinclude>'''Herjedalsk''' eller '''herjedalsmål''' er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjeådalen, som sidan 1645 har {{legit}} i Sverige. Her…») |
|||
Line 1: | Line 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Herjedalsk]]''' eller '''herjedalsmål''' er den tradisjonelle dialekten i landskapet [[ | <onlyinclude>'''[[Herjedalsk]]''' eller '''herjedalsmål''' er den tradisjonelle dialekten i landskapet [[Herjedalen]], som sidan [[1645]] har {{legit}} i [[Sverige]]. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med [[trøndsk]] og blir ofte kategorisert under [[norrländska]] i svensk språkvitskap. Dialekten har [[tjukk l]] (men ikkje av historisk ''rð''), palatalisert ''nn'' og ''ll'', [[kløyvd infinitiv]] etter jamvektsregelen (''å kaste; å gråvvå''); full utjamning i de fleste jamvektsord (''e hukku'', ''e sluggu'', ''en mågå'', ''ha grivvi'', ''ha lissi''), monoftongisering av dei tre diftongane ''ei'', ''öy'' og ''au''; [[i-omlyd]] i [[presens]] av sterke verb (''gnég, błés''). I motsetning til alle andre dialektar av [[trønder|trøndsk]] har herjedalsmålet ''w-'' (ikkje ''kv-'') av [[norrønt]] ''hv-''. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomen{{æ}} ''jé'' for ‘eg’ og ''mö'' for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført [[dativ]] i bestemt form av [[substantiv]]. </onlyinclude> | ||
== Fonologi (lydlære) == | == Fonologi (lydlære) == |
Versjonen frå 23. april 2020 kl. 23:19
Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har Mal:Legit i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk rð), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomenMal:Æ jé for ‘eg’ og mö for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv.
Fonologi (lydlære)
Vokalar
Dei historiske diftongane ei, öy og au er monoftongert i herjedalsmålet. Monoftongert ei blir tradisjonelt uttala med ein open e-lyd (/bɛ:n/) som i eldre nordmøring, og historisk au blir uttala som ein open u-lyd (/ɷ̈:ge/).
Konsonantar
V er stum i historisk vr-: /rå:/.
Palatalisering
Historisk ll og nn har palatalisert uttale i store deler av Herjedalen. SambandMal:Æ ld og nd beheld d-lyden.
Kvantitet og tone
Morfologi (formlære)
Syntaks (setningslære)
Bibliografi
- Kolsrud, Sigurd: «Herjedalsk», i Kolsrud, Sigurd: Nynorsken i sine målføre. Oslo (Universitetsforlaget), 1974. ISBN 82-00-01371-5.
[[kategori:skandinaviske dialektMal:Ar]]