Folke-eventyr frå Nordmør - Glorianta på Solberg slott

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 6. april 2020 kl. 03:18 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Oppretta sida med «{{Folke-eventyr frå Nordmør}} == Glorianta på Solberg slott == :''(Frå Frei. Fortalt 4. mai 1916.)'' <big> Det var ein gong det var ei kjerring som hade ei…»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)
Edvard Langset:

Folke-eventyr
frå Nordmør

Fyreord
  1. Dei tri brørne som skulle i veg og byggje skip
  2. Smørball
  3. Tosken
  4. Storuksen som skulle på setra og gjera seg feit
  5. Kalldotra og kjerringdotra
  6. Friarhistorior
    (Dotra som såg ille.
    Dotra som åt så lite.
    Burslykelen.
    Dei rare namna og friarane)
  7. Bukken i erteråkeren
  8. Ivar Pennskjegg
  9. Katta og musa
  10. Kråke Lange
  11. Hårslå
  12. Ho jomfru Maria hjølpte styggdotra
  13. Ho Stor-Pissi jaga tussane
  14. Jerusalems skomakar
  15. Randi med steinen
  16. Kjerringa som åt så mykje
  17. Herskovens munnharpe
  18. Hopp Helling
  19. Blå-uksen
  20. Høna som skulle ått kongsgarden og fri
  21. Guten i gadden
  22. Glorianta på Solberg slott

Glorianta på Solberg slott

(Frå Frei. Fortalt 4. mai 1916.)

Det var ein gong det var ei kjerring som hade ein liten gut som heldt på å stelle med noko på ei strand.

Så kom det roande ein mann og ville ha han med seg. Han lova ut han skulle få det så bra, og så skulle han føre han heim att.

Så tok han honom inn på båten sin. Da han hade vore innpå båten ei lita rid, så somna han. Og da han vakna, så låg han på ei stor øydeslett, som han ikkje såg nokon ende på.

Da han somna, var han berre ein liten gut. Da han vakna, var han vaksen kar.

Da han såg seg um, så vart han vâr det stod ei krukke og eit brød attmed honom. Så åt han og drakk tå di. Og da vart han så reint sterk og dugande.

Så tok han til å ga. Så trefte han to gutungar som gav på og slost um eit par støvler. Han spurde dem kva for de slost um dessa. «Er det noko sers gagn i dem da?» sa han. Så sa de det var bestefars-støvlene. «Og de er slike at den som har dem på, kan ta fem mil i steget.

«Vil de ha meg til å dømme i saka, kvann som skal ha dem tå dokk, så må eg få prøve dem først,» sa han. Så tok han dem på seg og så tok han fem mil i steget, og da var det ikkje pire for dem å nå han att.


Så gjekk han så lenge han kom ått eit stort slott. Der budde det ei prinsesse som heitte Glorianta.

Ho tykte så godt um denna guten at ho ville ha han til mann. Så vart de gifte, og de levde da lenge svært lykkeleg.


Så tok guten til å ilengjast. Han ville sjå heim ått mor si. Men no visste han ikkje vegen, for han var så lenge borte.

Så sa ho det, kjerringa hans: «Du skal få ein hest som veit vegen sjølv. Men du får ikkje nemne namnet mitt, for da kjem hesten bort med ein gong.»

Ja, så bar det no av stad da, og så kom han heim ått mor si.

Der kom han i eit lag, og der sat de og skrytte tå kjerringane sine, kallane, kor hæve de var, og kor vene de var. De hade lite i haudet.

Så vart han leid til å høre på detta skrytet, og så glømte han tå det at han ikkje skulle nemna noko namn på kjerringa si, og så sa han det: «Å de synest vel det, at de har fine kjerringar,» sa han, «men hade de fått sett ho Glorianta på Solberg slott, så hade de fått sett ei som var fin da!»


Da han kom ut og skulle til eå reisa, da var hesten borte.

(Her utetter er ikkje forteljaren viss på um det var slik. Det er berre eit utdrag, som truleg liknar den verkelege forteljinga.)

Så tok han til å ga og leite etter vegen. Endeleg kom han åt dessa to gutungane. Da hade de fått ’ti att dessa støvlene — og slost um dem. Og guten fekk ’ti att støvlene ein gong til.

Så kom han heim att ått henne Glorianta, og no vart han der. Og er de ikkje daude, så lever de enno.

Ordforklaringar

  • det var ikkje pire, det var ikkje spøk, det var ikkje greidt.
  • ilengjast, lengta mykje.

Anmerkninger

E. L. 8, 215. Se N. E. nr. 400. Det er samme eventyrkreds som nr. 1 hører til: gutten og bruden fra den anden verden. Dette er nok bare et fragment, men er tat med da det har med endel motiver, som manglet i nr. 1, og også et par eiendommelige drag. Han pleier vanlig ikke at komme til det fremmede land, før han er voksen, så det er eget for vort eventyr at han sovner ind som gut, og våkner som voksen. Episoden om de tre som slås om vidundertingene, pleier først at komme, når han er på vei for at lete efter sin brud. Hans besøk hjemme er et almindelig træk i dette eventyr, her er det ganske eget at det er en hest som bærer ham frem dit. Det minder om den form episoden har fåt i gammel heltedigtning, f.eks. den irske, som ofte benytter dette eventyr. Her foregår færden til og fra det vidunderlige land på en hest, og når helten stiger av den, kan han aldrig komme tilbake. Navnet på heltinden, Glorianta, skriver sig kanske fra Holger Danskes krønike.

Forbudet mot at nævne navnet, blev omtalt ved et andet eventyr.

Sammenligner vi denne version med nr. 1, ser vi at der er det den sidste del som er bevaret, her er det den første, forsåvidt supplerer de altså hverandre. Mal:Google 1