Fag:Språk og litteratur

Frå Alnakka.net

kunst/handverk • matematikk/naturfag • musikk/dans • praktiske fag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • norsk • spansk • tysk

Språk og litteratur

Artiklar

Det finst fleire olike nynorske leksikon. Det første av dem var Norsk Allkunnebok, som kom med første bandet i 19481949. Sidan siste bandet av Norsk Allkunnebok kom ut med siste heftet i 1966, kom det ikkje noko större leksikonprosjekt på nynorsk att på førti år, men sidan 2006 har det vorte meir aktivitet att.   Les meir …
Abigail Rebecca Samuda (f. 24. april 1810, d. 2. april 1907 i Heathcroft i London), oftast omtala som A.R. Samuda, Abigail Samuda eller berre Miss Samuda, vart fødd som eldste barnet ått Simha (Joy) de Hananel Lopes Pereira alias Aguilar og Ost- og Vestindia-handlaren Abraham de Samuda. Abigail var ein ivrig kunstmålar. Ho tala fire språk flytande og etterlet seg kring 30 manuskript med omsettingar til engelsk, inkludert dei fleste verka av Heinrich Zschokke, som ho sette særleg høgt. Ho skreiv fleire dikt som vart tonsett av Emanuel Aguilar og andre. Ho dødde den 2. april 1907 i Heathcroft i London, i huset til sin gode ven og svigerson Jose de Sola Pinto, far ått litteraturvitaren Vivian de Sola Pinto.   Les meir …
Der Ritus der portugiesischen Synagoge. Hamburg, Oct. 1837. Ich danke Ihnen, lieber . . . ., recht herzlich für Ihre Aufforderung, meine Anwesenheit in Hamburg zur nähern Bekanntschaft mit dem portugiesischen Ritus zu benutzen. Meine Bemühung ist reichlich belohnt; ich habe es für Pflicht, Ihnen alles Interessante mitzutheilen, und Sie können es, wenn Sie wollen, weiter veröffentlichen. Denn obgleich ich diesen Bericht durchaus nicht als erschöpfend ansehen kann, so ist es doch eigentlich eine Schande, wie fremd uns in Deutschland dieser Gegenstand ist; so fremd, daß außer Hamburg, Altona und Wien; wo die portugiesischen Synagogen — oder wie sie sie nennen: Esnoga’s — haben, fast Niemand zu finden ist, der von einem Ritus, dem die Mehrzahl unserer Nation in allem Welttheilen huldigt, mehr wüßte, als höchstens, daß er Hülsenfrüchte am Pesach gestattet, die Tefilin in den Festwochen verbietet und schöne rhythmische, uns aber wenig bekannte Pijutim gibt.   Les meir …
Elias Canetti (25. juli 190513. august 1994) var ein bulgarsk-fødd sefardisk forfattar og mottakar av Nobelprisen i litteratur (1981). Elias Canetti vart fødd i Rustschuk (no Ruse), ein hamneby ved Donau-elva i Bulgaria, tett ved den rumenske grensa. Han tala flytande djudeospanjol og bulgarsk alt tidleg i barndommen. I 1911 flytta familien til England, der Elias lærte engelsk. Etter at faren dødde i 1912, levde familien eit omflakkande liv i de tyskspråklege landa Tyskland, Sveits og Austerrike. Frå 1924 budde han i Wien, der han fikk doktorgraden i kjemi i 1929.   Les meir …
Solitreo -exemplo.jpg
Solitreo eller soletreo (djudeospanjol, frå portugisisk soletrar eller asturiansk soletrear/solitrear, ‘(å) stava’) er lykkjeskrift-utgåva av hebraisk skrift som tradisjonelt blir bruka blant osmanske sefardím for å skrive djudeospanjol, ladino og hebraisk. Skrifta er visuelt sétt snarlik asjkenazisk lykkjeskrift, men er olik nok til at dei ikkje er innbyrdes förståelige. Skrifta var i vanleg bruk blant sefardím i Det osmanske riket, inkludert i det jødiske samfunnet i Ereṣ Jisraél (hovudsakleg tilsvarande vår tids Israel, Vestbredda og Gaza) langt opp mot våre dagar. I og med at Israel har gjenomført asjkenazisk lykkjeskrift som einaste standard, har antalet folk som kan lesa og skrive solitreo gått markant ner sidan begynnelsen av 1900-talet.   Les meir …
Tseine ureine Jozefow 1865 (tittelblad).jpg
Tseine ureine (jid.) eller Tseino ureeino (Mal:Asjk.he.) (av hebr. צאנה וראינה), nån gonger kalla Kvinnebibelen, er eit jiddischspråklig bokverk frå 1616 som er inndelt etter dei parasjijjót (vekkoavsnitta) av Torá og Haftará som blir bruka i rabbinsk-jødiske gudstjenestor. Boka sett ihop bibeltekstar med ymse lærdom frå Den muntlige Toráen, inkludert talmudisk aggadá og medrásj. Tseine ureine vart skreve av rebbí Jangakób ben Jiṣ’ḥák Asjkenazí (15501625) frå Janowa ved Lublin i Polen). Namnet er utleda frå eit vers i Sjir hasjirím (Høgsongen) som begynner med Tseino ureeino b’nois Tsijjoin (Mal:Sef.he.: Ṣéna ur’éna, benót Ṣijjón, det vil seie ‘Gå ut og sjå, di døtrer av Ṣijjón’). Dét viser tydelig at boka var skreven for kvinnor, som på den tida og staden generelt kunne mykje mindre av det liturgiske språket hebraisk. Tittelbladet av Basel-utgåva frå 1622 viser til at kjeldone inkluderer Rasjí (1040–1105) og eksegesone av 1200-talsforfattaren Bahya ben Asher ben Halawa, så vel som talmudiske kjeldor.   Les meir …
Ove Borøchstein (f. 16. juni 1949, d. 3. juni 2013) var ein lærar, musikar og forfattar med røter blant anna i det jødiske samfunnet i Kristiansund. I ungdomsromanen Svart natt (1994), der ei av hovudpersonane er av jødisk slekt, tok han blant anna opp problemet med nynazisme. Boka J : historien om kristiansundsjødene (2000) er ei fyldig skildring av det jødiske samfunnet i Kristiansund frå det vaks fram først på 1900-talet til det vart øydelagt av nazistane under andre verdskrigen.   Les meir …
Marie Takvam (fødd 6. desember 1926, d. 28. januar 2008) var ein forfattar frå Hjørundfjord i Ørsta kommuneSunnmør. Ho flytta til Oslo for å studere psykologi og vart buande der i mange år. Takvam debuterte 25 år gammel med Dåp under sju stjerner. Ho vart kjent ikkje berre for dikta sine, men òg for kor vakker ho var og for det til tider harde livet ho levde.   Les meir …
Halldis Moren Vesaas.png
Halldis Moren Vesaas (19071995) var ein forfattar, diktar og omsettar frå Austlandet. Halldis Moren vart fødd i Trysil den 18. november 1907, og vaks opp på garden Mora. Foreldra hennar var forfattaren Sven Moren og kona Gudrid. I 1934 vart ho gift med forfattaren Tarjei Vesaas. Samen busette dei seg på garden Midtbø i Vinje i Telemark fylke. Halldis Moren Vesaas dødde den 8. september 1995.   Les meir …
Alphonse Allais (1854-1905).jpg
Alphonse Allais (f. 20. oktober 1854; d. 28. oktober 1905) var ein fransk journalist, forfattar og komikar. Han er blant anna kjent for arbeidet sitt med konseptuell kunst, og blant verka hans kan nemnast de monokrome «Récolte de la tomate sur le bord de la mer Rouge par des cardinaux apoplectiques» (‘Apoplektiske kardinalar plukkar tomatar ved Raudehavsstranda’) og «Première communion de jeunes Filles chlorotiques par un Temps de Neige» (1883; ‘Første nattverd for anemiske ungjentor i snyvêr’).   Les meir …

Populære sidor

  1. Nynorsk nettkatalog - Data og programvare (vist g.)
  2. Nynorsk nettkatalog - Musikk og dans (vist g.)
  3. Nynorsk nettkatalog - Litteratur (vist g.)
  4. Nynorsk nettkatalog - Kunst og handverk (vist g.)
  5. Nynorsk nettkatalog - Landbruk og fiske (vist g.)
  6. Nynorsk nettkatalog - Humor (vist g.)
  7. Nynorsk nettkatalog - Daglegvaror (vist g.)
  8. Nynorsk nettkatalog - Oppslagsverk (vist g.)
  9. Nynorsk nettkatalog - Kledor (vist g.)
  10. Jiddisch (vist g.)
  11. Humpty Dumpty (vist g.)
  12. Portugisisk (vist g.)
  13. The cat and the fiddle (vist g.)
  14. Baa, baa, black sheep (vist g.)
  15. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  16. Jiddisch musikk (vist g.)
  17. Jehudá halleví (vist g.)
  18. Doreen Fine: What do we know about Judaism (vist g.)
  19. Blåmann Barnebokklubb (vist g.)
  20. Clap handies (vist g.)
  21. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  22. Nynorsk nettkatalog - Religion og livssyn (vist g.)
  23. Matias Skard (vist g.)
  24. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyra fekk» (vist g.)
  25. Nordafjelske mål (vist g.)
  26. Nynorsk nettkatalog - Bøker, blad og forlag (vist g.)
  27. I saw a ship a-sailing (vist g.)
  28. Kattå mi va grå (vist g.)
  29. Olav Aukrust (vist g.)
  30. Annok Sarri Nordrå (vist g.)
  31. Nynorsk nettkatalog (vist g.)
  32. Ladino (vist g.)
  33. Solitreo (vist g.)
  34. Folke-eventyr frå Nordmør - Katta og musa (vist g.)
  35. Margarida Ponte Ferreira (vist g.)
  36. Hans Hyldbakk (vist g.)
  37. Leif Halse (vist g.)
  38. Olav Jakobsen Høyem (vist g.)
  39. Kappóres (vist g.)
  40. Alphonse Allais (vist g.)
  41. Marie Takvam (vist g.)
  42. Edvard Hoem (vist g.)
  43. Nynorske leksikon (vist g.)
  44. Johan Turi (vist g.)
  45. Ove Borøchstein (1949–2013) (vist g.)
  46. Heimskringla (vist g.)
  47. Kristofer Uppdal (vist g.)
  48. Halldis Moren Vesaas (vist g.)
  49. Franz Kafka (vist g.)
  50. Christopher Hansteen (vist g.)
  51. Abigail Rebecca Samuda (vist g.)
  52. Ingeborg Åsen Vatten (vist g.)
  53. Olav Duun (vist g.)
  54. Aslaug Vaa (vist g.)
  55. Ella Holm Bull (vist g.)
  56. Norsk Allkunnebok (vist g.)
  57. Inga Borg (vist g.)
  58. Kastiljansk (vist g.)
  59. Håkon Evjenth (vist g.)
  60. Channeke, oi channeke (vist g.)
  61. Aasmund Olavsson Vinje (vist g.)
  62. Jørgen Moe (vist g.)
  63. Kristofer Janson (vist g.)
  64. Loveleen Rihel Brenna (vist g.)
  65. Elias Canetti (vist g.)
  66. Tseine ureine (vist g.)
  67. Folke-eventyr frå Nordmør - Tosken (vist g.)
  68. Karl Emil Franzos (vist g.)
  69. Grace Aguilar (vist g.)
  70. Oscar Levertin (vist g.)
  71. Bendigamos al altíssimo (vist g.)
  72. Folke-eventyr frå Nordmør - Storuksen som skulle på setra og gjera seg feit (vist g.)
  73. Magnhild Havdal Almhjell: «Spelemannen Erik Almhjell 65 år» (1946) (vist g.)
  74. Edvard Langset (vist g.)
  75. Olav H. Hauge (vist g.)