Skilnad mellom versjonar av «Fag:Religion og livssyn»

Frå Alnakka.net
(Oppretta sida med «{{fag}} {{Underemne|Bahá’ítru|Buddhisme|Islām|Jødedom|Kristendom|Sikhisme|Unitarisme}} {| cellspacing="0" cellpadding="10" | colspan="2" | {{:Religion og livssyn}}<b…»)
 
Line 7: Line 7:
|-
|-
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"|
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"|
<center>'''<big>[[:kategori:Religion og livssyn|Artiklar]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=13|Q|**Religion_og_livssyn}}</p>
<center>'''<big>[[:kategori:Religion og livssyn|Artiklar]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=13|Q|{{Categorymatch for religion og livssyn}}}}</p>


| valign="top" |
| valign="top" |
<center>'''<big>Populære sidor</big>'''</center><p>{{Portal ticker|count=100|**Religion_og_livssyn}}</p>
<center>'''<big>Populære sidor</big>'''</center><p>{{Portal ticker|count=100|{{Categorymatch for religion og livssyn}}}}</p>
|-
| colspan="2"  style="border:1px solid #006699;"|{{Dugnad}}
|}
|}
[[kategori:religion og livssyn|*]]
[[kategori:religion og livssyn|*]]

Versjonen frå 6. april 2020 kl. 20:04

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Religion og livssyn

Artiklar

Hamburg1855 Ext.png
Kahal Kados Bet Israel i Zweite Marktstraße 6 (seinare Marcusstraße) i Hamborg vart bygd av den jødiske arkitekten Abraham (Albert) Rosengarten (18101893) etter at den gamle esnogaen i Alter Wall brann ned i 1842. Esnogaen i Zweite Marktstraße vart innvigd i 1855 og var i bruk fram til 1934, da han vart selt til det asjkenaziske Deutsch-Israelitischen Gemeinde. Utvendig hadde esnogaen treetasjes trapptrinnsmøne i ei slags 1800-talsutgåve av austersjøgotikk. Interiøret var nyromansk med sterke nymauriske innslag. Den portugisarjødiske menigheita flytta inn i esnogaen i Innocentiastraße i 1935.   Les meir …
Rabbi Michael Melchior.jpg
Michael Melchior (f. 31. januar 1954) er ein dansk-jødisk rabbinar og israelsk politikar og representant for det venstreorienterte religiøse partiet Meimad i Knesset (det israelske parlamentet). Michael Melchior vart fødd inn i ein rabbinarfamilie i København og fikk sin semikhá (ordinasjon) som rabbinar frå Yeshivat Hakotel i Jerusalem. Han tjente i mange år som rabbinar ved Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, der han inntil nylig framleis var overrabbinar.   Les meir …
Bendix Henriques.jpg
Bendix Henriques (17251807) eller Pinches Nasche (Nakskov/Nasschou) fungerte som mohél, og etterkvart som församlingsordförande (förstandar) og sjalíaḥ ṣibbúr (förrettar) i den jødiske menigheita i Göteborg. Pinches Nasche vart fødd i NakskovLolland i 1725 som son ått asjkenaziske Moses Aaron Nathan (16901744) og portugisarjødiske Rachel Bendix (16951746/1776) av Henriques-familien. For å kunna busette seg fritt i København tok han namnet Bendix Henriques etter slektsnamnet til mora, Bendix, og til mormora, Henriques.   Les meir …
Emanuel Mendez da Costa (f. 5. juni 1717; d. 1791) var ein portugisarjødisk botanikar, naturalist, filosof og litteratursamlar frå England. Han var ein av de første jødane som vart tekne opp som felag ved the Royal Society of London, der han verka som bibliotekar. Han var òg felag ved the Royal Antiquarian Society of London, så vel som medlem av det botaniske selskapet i Firenze, the Aurelian Society og the Gentleman’s Society at Spalding.   Les meir …
Gershom Mendes Seixas.jpg
Gershom Mendes Seixas (d. 2. juli 1816) var ein amerikansk-sefardisk ḥazzán som tjente ved Shearith Israel-synagogen i New York City (176876 og 17841816) og i Mikveh Israel-synagogen i Philadelphia (6. juni 1780 til pesaḥ 1784). Ḥazzán Seixas hadde lite formell utdaning, men han hadde god kjennskap til den sefardiske musikktradisjonen, var ein flink organisator, hadde veldig godt lag med menneske og dreiv omfattande sjølvstudium for å rette opp for den manglande akademiske bakgrunnen sin.   Les meir …
Chaim Potok (17. februar 192923. juli 2002) var ein amerikansk romanforfattar og rabbinar. Romanane hans tek utgangspunkt i det asjkenazisk-ortodokse miljøet i byen New York og handlinga dreier seg ofte kring spenningsfeltet mellom olike tradisjonar såvel som spenningsfeltet mellom tradisjonelle verdiar og det moderne amerikanske samfunnet. Chaim Potok er særlig kjent for romanane The Chosen (1967) og My Name is Asher Lev (1972).   Les meir …
ReginaJonas1.jpg
Regina Jonas (19021944) var ein rabbinar frå Berlin i Tyskland. Ho var den første kvinna vi veit om i europeisk og nordamerikansk historie som studerte til rabbinar, fikk semikhá som rabbinar og gjorde sosialt, teologisk og religiøst arbeid som rabbinar. Regina Jonas vart fødd i Berlin den 3. august 1902. Far hennar dødde da ho var svært ung. Som mange kvinnor på si tid begynte ho på ei karriere som lærar, men ho kjente at noko mangla. Ho begynte å studere ved Hochschule für die Wissenschaft des Judentums i Berlin og tok seminariekurs for liberale rabbinarar og lærarar. Der oppnådde ho ein akademisk grad som «akademisk religionslærar». Med målet å bli rabbinar, skreiv Regina Jonas ei avhandling som svara til kravet for ordinasjon. Emnet hennar var Kan ei kvinne vara rabbinar etter halakhiske kjeldor?   Les meir …
0214 pesahmat ris mais.jpg
Kva matvaror som er tillatne under pesaḥ (jødisk påske) varierer ein del mellom olike jødiske gruppor. Det grunnleggande trekket som er felles for alle er at all ḥaméṣ — det vil seie syrna eller gjæra mat av dei fem kornslaga (kveite, spelt, vanleg bygg, toradsbygg og rug — er förboden både å eiga og å eta alle de sju eller åtte dagane pesaḥ varer. Dei fleste tradisjonelle asjkenazím, og i seinare hundreår mange europeiske sefardím òg, avstår frå å eta kitnijjót (belgvekstar, særleg i tørka tilstand) under pesaḥ på grunn av at mjøl frå desse belgvekstane (slik som ertermjøl) kan komma til å bli förveksla med mjøl frå dei fem kornslaga. Meiningane om ris er delte. Dei fleste sefardím et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til kitnijjót, som dei avstår frå å eta.   Les meir …
Seliḥót (hebr. סְלִיחוֹת) er namnet på ei rad sonings- og tilgjevingsbøner som tradisjonelt blir lesne i tida fram mot rosj hasjaná og kippúr så vel som på jødiske fastedagar (med unntak av tisjngá beáb). Det finst mange olike utgåvor av Seliḥót-bønene, alt etter kva tradisjon dei er frå — og i somme tradisjonar etter kva dag dei er for òg.   Les meir …
Southall station sign.jpg
Språket pandjābī (pandjābi ਪੰਜਾਬੀ [pɐṃ'ɟjābī]), ofte skreve panjabi eller punjabi, hører til den indoariske greina av indoeuropeiske språk og blir snakka av folk i Pandjāb-regionane i India og Pākistān. Det har over 90 millionar talarar, og er dermed verdas ellevte mest tala språk. Pandjābī er det helige språket i sikhismen og det er det viktigaste språket for populærmusikksjangeren bhangṛā. Pandjābī kan skrivast med tre olike skriftsystem: gurmukhī, som er spesiallaga for språket, sjahmukhī, som er ei tilpassa utgåve av det arabiske alfabetet, og dēvanāgarīskrift, som òg blir bruka for hindī, marāṭhī og nepali.   Les meir …
Synagogan i Karlstad (606 7 5).jpg
Synagogen i Karlstad (sv. Synagogan i Karlstad) i bydelen Klara i Karlstad i Karlstads kommun i Värmland var ein tresynagoge bygd i 1895 i nymaurisk stil. Synagogen var aktiv fram til 1955. Bygninga vart reven i 1961.   Les meir …
Lavleen Kaur.jpg
Lavleen Kaur (f. 1976) er ein samfunnsvitar og scenekunstnar frå Oslo. Ho vaks opp i det norske sikh-miljøet som dotter ått eit ektepar som kom til Norge frå India tidleg i 1970-åra. I tillegg til hovudfaget i kriminologi frå Universitetet i Oslo har ho ein grad i klassisk indisk dans frå London.   Les meir …
Bahá'u'lláh (f. 12. november 1817; d. 29. mai 1892) var grunnleggaren av bahá'ítrua. Det opprinnelege namnet hans var Mirza Husayn-Ali Núri, men han tok det arabiske namnet Bahá'u'lláh som betyder ‘Guds herlegheit’. I bahá'ítrua blir Bahá'u'lláh rekna for å vara Guds bodberar for menneska i dag. Mirza Husayn-Ali Núri var fødd i Tehrān (Teheran) i Iran. Han var ein tilhengar av Báben, som grunnla religionen babisme. Ei av læresetningane i religionen var at «han som Gud skal vise fram» skal foreine alle menneske og religionar. I 1863 i Bagdad openberra Bahá'u'lláh seg som den utvelte, som babismen, og etter hans syn alle andre tidlegare religionar, hadde lova. Han skreiv brev til kongar og presidentar og formana dem om å legge bort konfliktar og oeinigheit og minske skattebyrda for dei fattige. Han bad dem komma ihop til ein stor konferanse for å legge grunnlaget for «den største freden».   Les meir …

Populære sidor

  1. Sefer Debarím (vist g.)
  2. Sefer Sjemót (vist g.)
  3. Sefer Vajjikrá (vist g.)
  4. Sefer Bammidbár (vist g.)
  5. Sefer Beresjít (vist g.)
  6. Arroz con leche (vist g.)
  7. Kornbroit (vist g.)
  8. Bene Israel (vist g.)
  9. Det gamle testamentet (vist g.)
  10. Khboz (vist g.)
  11. Benjamin Duque (vist g.)
  12. Tsimmes (vist g.)
  13. Adón hasseliḥót (vist g.)
  14. Ketubím (vist g.)
  15. Deborá hannebiá (vist g.)
  16. Flory Jagoda: «Ocho candelicas» (vist g.)
  17. Løype (vist g.)
  18. Kohén (vist g.)
  19. Nebiím (vist g.)
  20. Gefillte fish (vist g.)
  21. Massékhet Soferím (vist g.)
  22. Musáf (vist g.)
  23. Har Sinái (vist g.)
  24. Dolmas de col (vist g.)
  25. SikhiWiki (vist g.)
  26. Kishkes (vist g.)
  27. Mirjám hannebiá (vist g.)
  28. Emunót vedengót (vist g.)
  29. Borsht (vist g.)
  30. Goldene jouch (vist g.)
  31. Spekesild (vist g.)
  32. Jiddisch (vist g.)
  33. Valnesfjord kirkje (vist g.)
  34. Medrásj (vist g.)
  35. Sjeheḥejánu (vist g.)
  36. Estér hammalká (vist g.)
  37. Massékhet (vist g.)
  38. Matse-brei (vist g.)
  39. Matføreskrifter for jom tób (vist g.)
  40. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  41. Eiriksmess (vist g.)
  42. Pittá (vist g.)
  43. KJA B’nai Israel (vist g.)
  44. Rödelheim (vist g.)
  45. Ngarbít (vist g.)
  46. Jødearabisk (vist g.)
  47. Minḥá (vist g.)
  48. Az jasjír Mosjé (vist g.)
  49. Misjné Torá (vist g.)
  50. Sjoḥét (vist g.)
  51. Tikkún ngolám (vist g.)
  52. Las estrellas de los cielos (vist g.)
  53. Purím katán (vist g.)
  54. Haftará (vist g.)
  55. Léderer Dezső (vist g.)
  56. Indiske jødar (vist g.)
  57. La Despedida (vist g.)
  58. Jiṣ’ḥák Nissím (vist g.)
  59. Jødestjerne (vist g.)
  60. Pålsmess (vist g.)
  61. Sefardisk hebraisk (vist g.)
  62. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  63. Kugl (vist g.)
  64. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  65. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  66. Tengamím (vist g.)
  67. Kazájit (vist g.)
  68. Dei høge helgedagane (vist g.)
  69. Meldado (vist g.)
  70. Asjkenazisk jødedom (vist g.)
  71. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  72. Jiddisch musikk (vist g.)
  73. Ḥazzán (vist g.)
  74. Rimmón (vist g.)
  75. Rosinvin (vist g.)
  76. Jehudá halleví (vist g.)
  77. Hazeremos una merenda (vist g.)
  78. Massékhet Sukká (vist g.)
  79. Shaul Wilhelm (vist g.)
  80. Ḥajjim Volozhin (vist g.)
  81. Esnogas i Hamborg og Slesvig-Holsten (vist g.)
  82. Mina de maṣṣá (vist g.)
  83. Nengilá (vist g.)
  84. Sjangatnéz (vist g.)
  85. Ṣedaká (vist g.)
  86. Bergen Singh Sabha Gurdwara (vist g.)
  87. Adió querida (vist g.)
  88. Ngamidá (vist g.)
  89. Codrero al horno (vist g.)
  90. Meḥiṣṣá (vist g.)
  91. Una noche al lunar (vist g.)
  92. Sārandā (vist g.)
  93. Halakhá (vist g.)
  94. Kitnijjót (vist g.)
  95. Aron Beer (vist g.)
  96. Siddhārtha Gautama (vist g.)
  97. Jangakób (vist g.)
  98. Challe (vist g.)
  99. Lynn Feinberg (vist g.)
  100. Bené Menasjé (vist g.)

Mal:Dugnad