Fag:Religion og livssyn
Frå Alnakka.net
estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur
engelsk • hebraisk • kroppsøving • mat og helse • matematikk • musikk • naturfag • norsk • spansk • tysk
The Jewish Theological Seminary of America, kjent i jødiske kretsar rett og slett som JTS, er eitt av de akademiske og åndelige sentra i amerikansk konservativ jødedom så vel som i masorti jødedom generelt. Attmed The University of Judaism i Los Angeles og Machon Schechter i Jerusalem er det eitt av de viktigaste rabbinske seminara i masortirørsla. Skulen vart etablert i 1886, og namnet og den grunnleggande ideologien vart henta frå det historiske Jüdisch-Theologisches Seminar i Breslau (Wrocław). Les meir …
Djudeospanjol, òg skreve judeospañol, eller jødespansk er samletermar for språkformer av kastiljansk med meir eller mindre påverkning frå andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir bruka av sefardím i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel. Djudeospanjol inneheld mange hebraiske og arameiske ord og ein del arabiske ord. I austleg jødespansk — det vil seie på Balkanhalvøya, i Tyrkia og i Israel — er det mange tyrkiske og greske lånord òg. Andre namn for djudeospanjol inkluderer djudezmo, spanyol, jaquetía/haketia (særlig i Marokko) og sidan midten av 1900-talet ofte òg ladino — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding. Les meir … I tidlegare tider var det veldig vanleg blant sefardím å lesa Megillàt Antijjokhós (òg kjent som Megillàt haḥasjmonaím) under ḥanukká — ein skikk som i vår tid for det meste berre er heldt oppe av temaním (jemenittiske jødar). Megillàt Antijjokhós er ei relativt kort bok (ca 70 vers) som helst blir tilskreven Bét Hillél og Bét Sjammái kring den siste tida at Det andre tempelet i Jerusalem stod. Basert på språklige særtrekk har boka vorte datert til tida kring år 170 evt. Sangad’já Gaón sin teori om at boka vart skreven av dei fem sønene ått Mattit’já ben Yoḥanán er lite truleg. Les meir …
Ole Andreas Lindeman (1769–1857) var ein organist, pianist og musikkpedagog frå Surnadalen på Nordmør. Han var fødd den 17. januar 1769 på Øye i Surnadal av föreldra Anne Christine Tangen og den fløyte- og fiolinspelande amatørmusikaren Jacob Madsen Lindeman (1735–1822) som var sorenskrivar på Nordmør. Lindeman tok eksamen artium ved Trondhjems Latinskole före han reiste til København i 1788 for å studere ved Universitet i København. Den første tida der studerte han juss og arbeidde som kopist ved Rentekammeret. Etter kvart bruka han stadig meir av tida på musikk. Ole Andreas Lindeman vart elev av kapellmeister Israel Gottlieb Wernicke i harmonilære og komposisjon og studerte elles klavér og fiolin. Les meir … Sherwin Wine (1928–2007) var ein rabbinar som først og fremst var kjent som grunnleggaren av the Society for Humanistic Judaism. Sherwin T. Wine vart fødd den 25. januar 1928. Han studerte ved University of Michigan og ved det reformjødiske Hebrew Union College, der han vart ordinert som rabbinar. Han grunnla Birmingham Temple — den første humanistisk-jødiske menigheita — i Detroit i 1963. Les meir … «Portugisarjødisk synagogemusikk» av dr. Martin M. Rodrigues Pereira z"l De mange sefardiske samfunna som vart etablert i Vest-Europa og Amerika etter år 1600 fikk dei fleste skikkane og tradisjonane sine frå «modersamfunnet» sitt — den portugisarjødiske menigheita i Amsterdam. Eksempel på det er dei sefardiske samfunna i: Den Haag, Maarssen og Naarden i Nederland; Hamborg og Altona i Tyskland; London og Manchester i England; New York og Philadelphia i USA; Paramaribo i Surinam; og Curaçao, St. Thomas og mange andre plassar i Karibia. Les meir …
Tseine ureine (jid.) eller Tseino ureeino (Mal:Asjk.he.) (av hebr. צאנה וראינה), nån gonger kalla Kvinnebibelen, er eit jiddischspråklig bokverk frå 1616 som er inndelt etter dei parasjijjót (vekkoavsnitta) av Torá og Haftará som blir bruka i rabbinsk-jødiske gudstjenestor. Boka sett ihop bibeltekstar med ymse lærdom frå Den muntlige Toráen, inkludert talmudisk aggadá og medrásj. Tseine ureine vart skreve av rebbí Jangakób ben Jiṣ’ḥák Asjkenazí (1550–1625) frå Janowa ved Lublin i Polen). Namnet er utleda frå eit vers i Sjir hasjirím (Høgsongen) som begynner med Tseino ureeino b’nois Tsijjoin (Mal:Sef.he.: Ṣéna ur’éna, benót Ṣijjón, det vil seie ‘Gå ut og sjå, di døtrer av Ṣijjón’). Dét viser tydelig at boka var skreven for kvinnor, som på den tida og staden generelt kunne mykje mindre av det liturgiske språket hebraisk. Tittelbladet av Basel-utgåva frå 1622 viser til at kjeldone inkluderer Rasjí (1040–1105) og eksegesone av 1200-talsforfattaren Bahya ben Asher ben Halawa, så vel som talmudiske kjeldor. Les meir … Gurū Hari Krisjan dji (7. juli 1656—30. mars 1664) var den åttande av de ti sikh-gurūane og vart gurū den 7. oktober 1661 som etterfølgjar etter far sin, gurū Hari Rāi. Före gurū Hari Krisjan dødde, utpekte han Baba Bakala dji som den neste sikh-gurūen. Det viste seg at detta var gammelonkelen hans, gurū Tēgh Bahādur. Les meir … Foreningen Progressiv Jødedom i Norge (PJN) er ein sosial og kulturell ḥaburá for egalitær jødedom i Oslo. PJN definerer seg som egalitær i forhold til både kjøn og legning og er open for alle som kjenner seg tilknytt til jødedom og ønskjer å vara med, oavhengig av om de er jødiske eller ikkje. Hovudaktiviteten er sjabbátmiddag som spleiselag siste fredag i kvar månad. I tillegg blir det arrangert samlingar i samband med jødiske høgtider og merkedagar. Les meir …
Sjeminí ngaṣéret eller simḥàt Torá er enten den åttande eller den åttande og niande dagen frå begynnelsen av sukkót. I Israel og i progressiv jødedom blir denne høgtida markert som éin dag, medan tradisjonell jødedom utafor Israel elles markerer høgtida som to dagar og kallar den første dagen sjeminí ngaṣéret og den andre simḥàt Torá. Les meir …
Sjeḥitá (hebr. שְׁחִיטָה [šəḥī'ṭā]) eller schächting (gjenom tysk frå jid. שׁעכטן shechtn) vil seie slakting etter jødiske religiøse förskrifter og blir normalt utført av ein spesialutdana sjoḥét. Slaktemåten liknar mykje på dhabiḫa (muslimsk ḥalāl-slakting); og i tillegg har sjeḥitá fellestrekk med det ein finn såvel blant tradisjonelle reindriftssamar som blant tradisjonelle norske bønder og småbrukarar. Det er såleis ein tradisjon med djupe røter i skandinavisk kultur heller enn eit frammundelement her til lands. Les meir … Cochinilla (Dactylopius cocchus) (sp.), òg skreve cochenille (fr.) og koskenille, er ei skjoldlus frå México, Mellom-Amerika og tropiske og subtropiske deler av Sør-Amerika som lever på kaktusar i Opuntia-familien. Kroppen og egga av cochinilla-lusa blir tørka og oppmolne til fargestoffet karmin — ein varig raudfarge som blant anna blir bruka i kunstmåling, tekstilfarging og sminke. Karmin (E120) blir bruka i matproduksjon òg, men sidan råvara er eit insekt, blir karmin generelt rekna som olovlig/oetande i jødedommen og i deler av islām så vel som blant vegetarianarar og veganar. Karmin kan i sjeldne fall gje alvorlige allergiske reaksjonar. Les meir … Unitarisk kristendom, òg kalla kristenunitarisme eller rett og slett unitarisme, er ei retning av kristendommen som byggjer på synet at Gud er strengt monoteistisk, og unitarane avviser som oftast idéen om ei likeverdig treeinigheit. Unitarismen held på eit absolutt dogmefritt syn — altså at tru er individuell og blir skapt i møtet mellom Gud og individet. Kvart menneske er ansvarleg for å tolke si tru individuelt, utan korrigerande læresetningar. Dette fører til at unitarar kan ha mange olike tolkingar av kristen tru og teologi. Les meir …
|
|