Fag:Matematikk og naturfag

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 6. april 2020 kl. 05:16 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Utbyting av tekst - «{{ar}}» til «ar»)

kunst/handverk • matematikk/naturfag • musikk/dans • praktiske fag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

matematikknaturfag

astronomifysikkkjemibiologinaturbruk

Realfag

Artiklar

Earth-lighting-equinox EN.png
Haustjamdøgn (òg skreve haustjamdøger) og vårjamdøgn er dei døgna da natt og dag er like lange overalt på jorda. Etter haustjamdøgn blir dagane kortare og nettene lengre på den nordlege halvkula, der dagen ofte har markert begynnelsen av hausten. Det er vanleg å halde haustfestar kring denne tida, slik som sukkót i jødedommen og hausttakkefest i luthersk kristendom. I Japan er dagen ein offisiell høgtidsdag (秋分の日, Shūbun no hi) der ein besøkjer familiegravstader og held familieselskap.   Les meir …
Nordlys s.jpg
Polarlys (lat. Aurora polaris ) er eit naturfenomen som oppstår når solvinden er kraftigare enn normalt, med store elektriske utladingar som slyngar elektrisk ladde partiklar (elektron og proton) mot jorda. Når desse partiklane kolliderer med, og ioniserer, luftmolekyl i den ytre delen av atmosfæren (90 km til 150 km over bakkan), blir det produsert «dansande» (bølgjande) lys med olike fargar.   Les meir …
Knight Megaloceros.jpg
Irsk kjempehjort (Megaloceros giganteus) er ein utdødd, stor hjorteart som levde frå kring 400 000 år sidan og fram mot yngre steinalder. Det yngste karbondaterte eksemplaret til no levde kring 5 700 fvt. Utbredelsesområdet var store deler av Eurasia — frå Irland i vest til austom Baikalsjøen i Sibir i aust. Namnet irsk kjempehjort har han fått fordi dei fleste skjelettfunna er gjort i irske torvmyrar. Med ei skulderhøgd på kring 200 cm var den irske kjempehjorten på lag jamnstor med alaskaelg, og geviret på bukkane var det storste geviret som er kjent blant nån nolevande eller utdødde hjortedyr.   Les meir …
Salvelinus alpinus (1).jpg
Røye eller røyr (Salvelinus alpinus) er ein fisk av laksfamilien. Røya er den nordligaste av laksfiskane og finst i salt- og ferskvatn kring Nordishavet og Skandinavia, og i tillegg i ferskvatn i høgfjellsområda kring Alpane og Pyrenéane. Røya er ein god matfisk og blir rekna som delikatesse i Nord-Norge. Han blir noko bruka i landbasert fiskoppdrett.   Les meir …
C06623crj Gadus morhua.jpg
Torsk (Gadus morhua) er den økonomisk viktigaste fisken i torskefamilien. Han sym langs heile Norskekysten, det sørlige Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det finst to underartar: vandrande oseanisk torsk eller norsk-arktisk torsk, gjerne kalla skrei; og meir eller mindre stadbunden kysttorsk, òg kalla modd (var. modde, møydde). Fisknamnet torsk er ei samandraging av 'törrfisk'. Det har vorte dreve torskefiske langs Norskekysten sidan steinalderen. Det er kjent at sjøfarande hadde med seg tørka torsk på lange utferder, og alt i vikingtida eksporterte nordmenn den tørka fisken til Sør-Europa, særlig til Spania og Italia. Denne handelen har gått for seg i over tusen år utan avbrott og er framleis viktig. Törrfisken blir først og fremst produsert i Lofoten, der fisket etter gytemoden skrei finn stad på seinvinteren kvart år.   Les meir …
Thymallus thymallus by Christian Maier.jpg
Harr (Thymallus spp.; nyn./bm./sv. harr; nyn. horr; da. stalling; s.sam. haerrie; pites./lules. hár’re -rr-; n.sam. hárri/soavvil; enaresam. suávvil; fi. harjus/harri) er ein ferskvassfisk av laksfamilien som har ein karakteristisk, høg ryggfinne. Den europeiske harren (Thymallus thymallus) hører heime i den palearktiske klimasonen og er vanleg mange plassar i Nord-Europa — frå Dei britiske øyane og Frankrike i vest til dei russiske Uralfjella i aust. Han er vanleg i Nord-Norge og Norrland. Lenger sør finst han i enkelte vassdrag i Midt-Norge og på Austlandet (inkl. Glåma) så vel som i Svealand og i Götaland sørover til elva Lagan i Småland. I Skandinavia blir harren opp til kring 60 cm lang og 3,5 kilo.   Les meir …
Pinguinus impennus (Audubon).jpg
Geirfugl (Pinguinus impennis (forelda: Alca impennis)) var ein stor, ikkje-flygande fuglart i alkefamilien. Geirfuglane heldt til i Nord-Atlanteren, der dei hekka på steinote, isolerte øyar med lett tilgang til havet og rike matressursar. Slike plassar var det ikkje mange av, så det fanst berre nån få hekkeplassar for geirfuglane. Utom hekkesesongen svømte geirfuglane over store område på jakt etter mat — frå så langt sør som Nord-Spania og New England til Canada, Grønland, Island, Færøyane, Norge, Storbritannia og Irland. Da europeiske oppdagarar begynte å reise over Atlanterhavet kring år 1500, vart geirfuglane ei lettvint kjelde til mat og fiskagn.   Les meir …
Jakobsstaven av ComputerHotline.png
Jakobsstaven er eit stjernebilde med tre stjernor på rett line. Dette stjernebildet, som blant anna er kjent som Jakobsstavennorsk, svensk og dansk og som De tre vise männen på svensk, er òg kjent som Orions belte og inngår som ein asterisme (ein del av ein offisiell konstellasjon) av Orion, som i tidlegare tider òg har vore kalla Jakob.   Les meir …

Populære sidMal:Or

  1. Jakobsstaven (vist g.)
  2. Boré mangasé beresjít (vist g.)
  3. Polarlys (vist g.)
  4. Haustjamdøgn (vist g.)
  5. Harr (vist g.)
  6. Åbbor (vist g.)
  7. Lange (vist g.)
  8. Torsk (vist g.)
  9. Skrei (vist g.)
  10. Sild (vist g.)
  11. Sei (vist g.)
  12. Røye (vist g.)
  13. Lysing (vist g.)
  14. Lyr (vist g.)
  15. Geirfugl (vist g.)
  16. Irsk kjempehjort (vist g.)