Fag:Mat og helse

Frå Alnakka.net
Den utskrivbare versjonen er ikkje lenger støtta eller kan ha rendring-feil. Oppdater eventuelle bokmerke i nettlesaren din og bruk den vanlege utskriftsfunksjon til nettlesaren i staden.

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Mat og helse

Siste artikkel

Kugl eller kigl (jid. קוּגל), òg skreve kugel, er ein asjkenazisk pudding. Dei to mest kjente typane kugl er buljbekugl, eller potetpudding, og lokshnkugl, eller eggnudel-pudding. Kugl blir særleg servert på shabbes (sjabbát) og jontev (jom tob). Ein variant for peisech (pesaḥ) er matsekugl.   Les meir …

 

Fleire artiklar

Jødekakor (nyn./bm. jødekaker; da. jødekager; sv. judekakor) eller jødebrød (sv. judebröd) er det vanlege namnet på ei gruppe småkakor med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honing og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkakor baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakone er òg at det er minimalt med væske i dem.   Les meir …
Cidro.jpg
Etróg (hebr. אֶתְרוֹג; lat. Citrus medica), òg kalla cedrat, sukatsitron eller søtsitronnorsk, er ei veldig aromatisk, sitronliknande frukt i sitrusfamilien. Etróg er eitt av slaga i arbangá miním (dei fire slaga) som blir bruka symbolsk under sukkót (páscua de las cabañas, lauvhyttefesten). I tillegg blir albedoen (det kvite området mellom ytterskalet og sjølve fruktkjøttet) bruka til å laga sukatar. I tidlegare tider har skalet vorte bruka som medisin og som parfyme for kledor.   Les meir …
Milnbrygga Kristiansund.jpg
Norsk klippfiskmuseum ligg i Kristiansund og er etablert som ein del av Nordmøre Museum. Museet held til i Milnbrygga, ei autentisk kleppfiskbryggje frå midt på 1700-talet. Museet viser kossen kleppfiskproduksjonen har gått for seg i Norge gjenom meir enn 250 år. Til bryggja hører kleppfiskberg og vaskeplass for fisk. Anlegget ligg sentralt ved hamna, midt i bybildet i Kristiansund. Kvart år blir det arrangert bacalaofestival der, der firma og kleppfiskentusiastar konkurrerer om å laga den beste bacalaoen. På norsk blir ordet bacalao bruka om ein gryterett av kleppfisk.   Les meir …
Quince.jpg
Ein kvede (Cydonia oblonga; nyn., bm. kvede, da. kvæde, sv. kvitten; sp. membrillo) eller eit kvedetre er eit lauvfellande tre i rosefamilien og den einaste arten i slekta Cydonia. Kveden kan bli opp til sju meter høg og blomstrar i mai med 5 cm store lysraude til kvite blomstrar. Den etterfölgjande frukta er gul og velduftande, men har eit tree, knapt etande, fruktkjøtt. Frukta kan kokast til syltety, marmelade eller gelé. I Sør-Europa, slik som i Italia og Spania, lagar de kvedebrød (italiensk cotognata og kastiljansk carne de membrillo), eit slags marmelade-snop av like vektdeler sukker og kvedemos som får koke i langkok og som så stivnar til geléaktig konsistens.   Les meir …
27514 ajttie Arviesjavriesne.jpg
Eit stabbur (stav-bur), òg kalla bur, stolpehus og stolpebu, er ei lita bygning som står på stavar av tre eller stabbar av stein i staden for å stå over ein kjellar, på grunnmur eller rett på bakkan. Visse typar toetasjes stabbur blir kalla stabbursloft eller loft mange stader. Primærfunksjonen til eit stabbur er å vara lagerplass for mat (oftast korn- og kjøttmat, men òg frukt nokre plassar), kledor og andre ting ein ikkje vil at mus, rottor og andre dyr skal nå i. Somme plassar brukar ein òg stabbura til overnattingsrom. Stabbur er svært vanlege i nordskandinavisk, samisk, austersjøfinsk og nordvest-russisk kultur, men finst òg blant anna i Valais i Sveits (raccard), i Asturias og Galicia i det nordvestlige Spania (hórreo, panera), i det nordlige Portugal (espigueiro) og blant indianarar i Alaska.   Les meir …
Sap-drip-LL.jpg
Bjørkasirup (nyn./bm. bjørkesirup, sv. björksirap, da. birkesirup) er sirup som er framstilt ved forsiktig innkoking (gjerne kombinert med omvendt osmose) av sevje frå bjørk. Bjørkasirup blir først og fremst framstilt i Alaska, der den årlege kommersielle produksjonen ligg på kring 3 800 liter. Mindre mengder bjørkasirup blir framstilt i Canada, Russland og Skandinavia. På grunn av det relativt låge sukkerinnhaldet i bjørkasevja og den kompliserte framstillingsprosessen er bjørkasirupen gjerne opp til fem gonger så dyr som det liknande produktet lønesirup.   Les meir …
8339cr springerleformer.jpg
Springerle, òg skreve Springerli, eller Anisbrötli, òg skreve Änisbrötli, er ein type småkakor med anis som særleg er vanlege i Schwaben (deler av dei tyske delstatane Baden-Württemberg og Bayern), Alsace og Sveits, men òg andre plassar i Sør-Tyskland så vel som i Austerrike og Ungarn. Namnet Springerle er ein diminutiv som enten viser til Springer (‘riddar’, på grunn av motiva i formene) eller aufspringen (‘sprette opp’, på grunn av at kakone hevar seg til det dobbelte når dei blir steikt). I kristne samenhengar blir Springerle særleg bruka som julmat.   Les meir …
Naumann 292 Paganini.png
Marfans syndrom, òg kalla Marfan syndrom eller marfan, er ein bindevevssjukdom. Mest påfallande er som regel (men ikkje allveg) ovanlig lange lemmer. Sjukdommen påverkar andre kroppsstrukturar òg — inkludert skjelettet, lungone. augone, hjarta og blodkara — på mindre iaugefallande vis. Sjukdommen har namn etter Antoine Marfan, den franske barnedokteren som først skildra sjukdommen i 1896.   Les meir …
Cape fur seal in Rostock.jpg
Sømn (norr., Mal:Gsv, sv. sömn, nyn./bm./da. søvn) er den livsviktige, naturlige tilstanden av kroppslig kvile som alle pattedyr og fuglar, så vel som mange andre dyr, erfarer regelmessig og normalt minst ein gong i døgnet. Sømnen er nødvendig for rehabilitering av kropp og sinn, utan at mekanismane heilt er forstått enno. Fysiologiske endringar, samenlikna med den vakne tilstanden, er blant anna redusert puls, stoffskifte og kroppstemperatur, lukka augor, utvida blodåror og avslappa skjelettmuskulatur.   Les meir …
Kugl eller kigl (jid. קוּגל), òg skreve kugel, er ein asjkenazisk pudding. Dei to mest kjente typane kugl er buljbekugl, eller potetpudding, og lokshnkugl, eller eggnudel-pudding. Kugl blir særleg servert på shabbes (sjabbát) og jontev (jom tob). Ein variant for peisech (pesaḥ) er matsekugl.   Les meir …

Populære sidor

  1. Farang (vist g.)
  2. Arroz con leche (vist g.)
  3. Kornbroit (vist g.)
  4. Khboz (vist g.)
  5. Tsimmes (vist g.)
  6. Spord (vist g.)
  7. Emfysem (vist g.)
  8. Tørrsild (vist g.)
  9. Løype (vist g.)
  10. Mengisá (vist g.)
  11. Gefillte fish (vist g.)
  12. Dolmas de col (vist g.)
  13. Kishkes (vist g.)
  14. Tjaṭnī (vist g.)
  15. Jødiske matretter (vist g.)
  16. Borsht (vist g.)
  17. Goldene jouch (vist g.)
  18. Spekesild (vist g.)
  19. Matse-brei (vist g.)
  20. Matføreskrifter for jom tób (vist g.)
  21. Karpás (vist g.)
  22. Mandelkake (vist g.)
  23. Pittá (vist g.)
  24. Sjoḥét (vist g.)
  25. Falafel (vist g.)
  26. Marór (vist g.)
  27. Ālū parāṭhā (vist g.)
  28. Nypesuppe (vist g.)
  29. Kugl (vist g.)
  30. Ḥammín (vist g.)
  31. Rømmegraut (vist g.)
  32. Rimmón (vist g.)
  33. Kvardagskrem (vist g.)
  34. Rogalandslefse (vist g.)
  35. Riskakor (vist g.)
  36. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  37. Riskake (vist g.)
  38. Mina de maṣṣá (vist g.)
  39. Sitronkakor (vist g.)
  40. Rognbakels (vist g.)
  41. Codrero al horno (vist g.)
  42. Byggrundstykke (vist g.)
  43. Sirupssnippar (vist g.)
  44. Kitnijjót (vist g.)
  45. Sāg panīr (vist g.)
  46. Havremakronar (vist g.)
  47. Challe (vist g.)
  48. Rabarbraris (vist g.)
  49. Kleppfiskbollar (vist g.)
  50. «Hummar» av aure (vist g.)
  51. Sefardisk mat (vist g.)
  52. Saupsuppe (vist g.)
  53. Dansk sandkake (vist g.)
  54. Kapuste (vist g.)
  55. Ḥaméṣ (vist g.)
  56. Grovbrød (vist g.)
  57. Batél barób (vist g.)
  58. Latkes (vist g.)
  59. Pālak panīr (vist g.)
  60. Silderulettar (vist g.)
  61. Ingefærkjeks (vist g.)
  62. Engelsk formkake (vist g.)
  63. Krinalefse (vist g.)
  64. Måneskinspudding (vist g.)
  65. Solbærgelé (vist g.)
  66. Faste i jødedommen (vist g.)
  67. Rabarbrakake (vist g.)
  68. Sømnapné (vist g.)
  69. Bakepulver (vist g.)
  70. Sild i kål (vist g.)
  71. Sitronkake (vist g.)
  72. Beiglech (vist g.)
  73. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  74. Krydderkake (vist g.)
  75. Oskar Teodor Sandahl: «Opodeldok» (vist g.)
  76. Pescado frito (vist g.)
  77. Middagskvil (vist g.)
  78. Lekkech (vist g.)
  79. Tjapātī (vist g.)
  80. Mufletas (vist g.)
  81. Iskrem (vist g.)
  82. Mørlefse (vist g.)
  83. Krumkakor (vist g.)
  84. Pakōṛā (vist g.)
  85. Springerle (vist g.)
  86. Blintses (vist g.)
  87. Lange (vist g.)
  88. Bjørkasirup (vist g.)
  89. Solbær (vist g.)
  90. Potetkakor (vist g.)
  91. Tropisk aroma (vist g.)
  92. Hing (vist g.)
  93. Boknafisk (vist g.)
  94. Jappe Ippes (vist g.)
  95. Sildball (vist g.)
  96. Lyr (vist g.)
  97. Samōsā (vist g.)
  98. Saltfiskball (vist g.)
  99. Flatbrød (vist g.)
  100. Blandaball (vist g.)
  101. Matforskrifter for sjabbát (vist g.)
  102. Borecas (vist g.)
  103. Sømn (vist g.)
  104. Krekling (vist g.)
  105. Kvede (vist g.)
  106. Norsk klippfiskmuseum (vist g.)
  107. Bimuelos (vist g.)
  108. Birkes (vist g.)
  109. Kålrabi (vist g.)
  110. Vaflar (vist g.)
  111. Pinnekjøtt (vist g.)
  112. Panīr (vist g.)
  113. Eine (vist g.)
  114. Økokasjrút (vist g.)
  115. Torsk (vist g.)
  116. Lungor (vist g.)
  117. Nelliktre (vist g.)
  118. Blokkbær (vist g.)
  119. Maṣṣá (vist g.)
  120. Matføreskrifter for pesaḥ (vist g.)