Fag:Estetiske fag
Frå Alnakka.net
estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur
engelsk • hebraisk • kroppsøving • mat og helse • matematikk • musikk • naturfag • norsk • spansk • tysk
«Bendigamos al altíssimo», oftast rett og slett kalla «Bendigamos», er ein song som er bygd over samma temaet som Birkàt hammazón (signinga etter maten) og som ofte blir sungen i samband med Birkàt hammazón blant portugisarjødar på Gibraltar, i Amsterdam, i London og andre plassar i Vest-Europa, så vel som i dei gamle portugisarjødiske samfunna vestom Atlanterhavet (inkludert New York City, Philadelphia og Curaçao). Songen er òg bruka i dei gamle sefardiske samfunna i Bordeaux og Bayonne i Frankrike, men der syng dei han i ein fransk versjon. Les meir …
Thomas Tellefsen (1823–1874) var ein pianist og komponist frå Trondheim som blant anna er kjent for å ha skreve de to første bevarte pianokonsertane i den norske musikkhistoria. Thomas Dyke Acland Tellefsen vart fødd den 26. november 1823 i Trondheim. Han studerte med far sin, organisten Johan Christian Tellefsen og med Ole Andreas Lindeman. Thomas gav den første offentlige konserten sin i heimbyen våren 1842. Året etter reiste han til Paris, der han vart elev av Charlotte Thygeson, og seinare Friedrich Kalkbrenner. I åra 1844 til 1847 vart han periodisk undervist av Frédéric Chopin, som vart hans personlige ven òg. Les meir …
Johannes Berven (1899–1996), mest kjent som Jóanes Trø’n eller Berven lokalt, var ein småbrukar, telefonist, postopnar, smed og spelmann frå Trøa under Innersetra på Tustna i novarande Aure kommune på Nordmør. Johannes Hilmar Gjermundsson Berven vart fødd som den yngste av fem sysken den 18. mars 1899. Mora var Anne Marie Eriksdotter Sæter (1858–1925) frå samma plassen. Faren var Gjermund Gjermundsson Berven (1850–1924). Les meir …
Emanuel Aguilar (1824–1904) var ein engelsk-sefardisk pianist og komponist. Emanuel Aguilar vart fødd den 23. august 1824 ått foreldra Emanuel Aguilar (1787–1845) og Sarah Dias Fernandes (1787–1854). Han var bror ått Grace Aguilar. I tillegg til dei klassiske verka han komponerte, er han blant anna kjent for å ha harmonisert mykje av liturgien ått det portugisarjødiske samfunnet i England. Les meir …
Ludwig van Beethoven (f. ca 16. desember 1770, d. 26. mars 1827) var ein tysk komponist i overgangen mellom klassisismen og romantikken. Han er særleg kjent for dei ni symfoniane og for klaversonatane sine, men òg blant anna for dei seine strykekvartettane, som ofte går under kallenamnet «Dei galne strykekvartettane». Beethoven blir rekna som ein av dei aller største komponistane i den europeiske klassiske musikktradisjonen gjenom tidene. Les meir …
Sunnmørsbåt er fellesnemninga for den gamle bruksbåten på Sunnmør og tildels Romsdal. Som havbåt var han i bruk fram til kring 1880. Mindre båtar vart bygd inn på 1900-talet. Sunnmørsbåtane er klinkbygd og har både årar og segl. Dei er særleg kjennetekna av skroget, som er snidbetna, og lårseglet. Dei eldste fysiske spora etter sunnmørsbåten har vore å finne på gamle hus – på naust, lødor og andre uthus. Båtmaterialane har vorte bruka på nytt etter at båten ikkje lenger kunne brukast på sjøen. Rekonstruksjon og oppmåling av båtdeler viser lite endring i byggjemåte og skrogform fram mot dei siste båtane som vart bygd. Båtbord og innved frå gamle hus har vorte bruka til å byggje oppatt båtar. Les meir …
The Society for the Advancement of Judaism er ein synagoge og jødisk organisasjon på Upper West Side av Manhattan i New York City. SAJ vart grunnlagt i 1922 av rabbinar Mordecai M. Kaplan, grunnleggaren av rekonstruksjonistisk jødedom. Moshe Nathanson, komponisten av «Hava Nagilah», var kantor da Kaplan var rabbinar der. Den første bat miṣvá-feiringa i USA fann stad i SAJ på sjabbát-morgonen den 18. mars 1922, for Judith Kaplan, dotter ått rabbinar Mordecai Kaplan. Les meir …
Malmö synagoga, eller Synagogen i Malmö, vart tekna av den lokale arkitekten John Smedberg og oppført og innvigd i 1903. Synagogen, som er den einaste i Malmö, er ein av dei få attvarande synagogane i Europa som er bygd i nymaurisk stil, ettersom dei fleste av desse vart øydelagt under Krystallnatta natt til 10. november 1938. Ytterveggene i synagogen er pryda av lotusblomstrar, og talet åtte blir oppatteke i dekoren. Tempelet i Jerusalem vart helga i åtte dagar. Les meir …
Sulitjelma kirkje er ei langkirkje med 250 sitteplassar i det tidlegare gruvesamfunnet Sulitjelma i Fauske kommune i Salten. Kirkja vart tekna av ingeniør Worm Hirsch Lund og vart innvigd søndag den 12. november 1899 av biskop Bøckmann. Dei første åra stod det eit kors fremst i koret, men i 1910 vart det innsett ei altartavle som var måla av kunstmålaren Even Christophersen Ulving (1863–1952) frå Vega på Helgeland. Les meir …
Xhamia e Et'hem Beut (Mal:Alb.) eller Et'hem Bey-moskéen er den viktigaste moskéen i Tirana, som er hovudstaden i Albania. Bygginga av moskéen kom i gang i 1789 under ledelse av Mulla Beu (Mullah Bey). Mulla Beu dødde i 1807, og sonen Et’hem Beu (Ethem Bey) tok over som byggherre. Moskéen vart fullført i 1823. Han er ovanleg i og med at interiøret er gjenomgåande dekorert med rosemåling. Les meir …
Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission, populært kalla World Islamic Mission (WIM) er den største muslimske menigheita i Norge med 6 000 medlemmar. WIM vart etablert i oktober 1984 av muslimar med pakistansk bakgrunn som den fjerde muslimske menigheita i Oslo. Det vart etterkvart planlagt å byggje eigen moské i Oslo, og omsider fikk menigheita kjøpt tomt i Åkebergveien 28b på Grønland. Grunnsteinen vart lagt fredagen den 12. april 1991, men det nye moskébygget var klart för innflytting først i 1995. Les meir …
Hammarklaver (nyn./bm.; bm. hammerklaver) eller fortepiano er eit instrument med strenger der tonen blir dana ved at ein trehammar, som regel dekt med eit lett dempande lag av lêr eller filt, slår an strengen og trekkjer seg unna strengene att; og der demparar stoppar tonen når ein slepper tangenten. I prinsippet er fortepiano på lag samma instrumenttypen som piano, men namna fortepiano og hammarklaver blir gjerne bruka om instrumenta frå dei første åra på 1700-talet og fram til tida kring 1830. Sist på 1700-talet og eit par tiår inn på 1800-talet vart det òg eksperimentert mykje med både instrumentform og teknikk, inkludert kabinettpianoet og lyrepianoet. Ein variant av fortepianoet som levde vidare langt utover 1800-talet var taffelpianoet. Les meir …
|
|