Fag:Estetiske fag

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 4. mai 2020 kl. 11:35 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Utbyting av tekst - «{{or}}» til «or»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Estetiske fag

Artiklar

Lysoen.3.jpg
Nymaurisk arkitektur, òg kalla nymaurisk stil, er ei av de eksotiske historismeretningane som vart tekne opp av europeiske og amerikanske arkitektar under romantikken med sin fascinasjon for alt orientalsk. Typiske nymauriske trekk med osmansk opphav inkluderer slanke tårn med løkkuplar. Meir generelle trekk inkluderer hesteskobogar; rike, filigransaktige, abstrakte ornament; og geometriske figurar som seks- og åttekanta stjernor. Utprega eksempel på nymaurisk arkitektur i Skandinavia inkluderer Ole Bull sin villa «Lille Alhambra» på Lysøen i Os, Stora Synagogan i Stockholm og kapellet ved Judiska begravningsplatsen vid Svingeln i Göteborg.   Les meir …
JTSA (Wally Gobetz).jpg
The Jewish Theological Seminary of America, kjent i jødiske kretsar rett og slett som JTS, er eitt av de akademiske og åndelige sentra i amerikansk konservativ jødedom så vel som i masorti jødedom generelt. Attmed The University of Judaism i Los Angeles og Machon Schechter i Jerusalem er det eitt av de viktigaste rabbinske seminara i masortirørsla. Skulen vart etablert i 1886, og namnet og den grunnleggande ideologien vart henta frå det historiske Jüdisch-Theologisches Seminar i Breslau (Wrocław).   Les meir …
N77210 - Spinett - Benjamin Slade - foto Olav Nyhus.jpg
Eit spinett (it., spinetta, sp./pt. spineta, fr. épinette) er ein type cembalo der klaviaturet står på skrå av strengene. Instrumentet har gjerne tilnærma trekanta form sett ovafrå. Det eldste spinettet vi veit om vart bygd i 1631 av Hieronymus de Zentis. Av praktiske grunnar har spinett berre eitt strengregister, og den begrensa størrelsen på resonanskassen gjer òg at spinettet kjem best til sin rett i mindre rom. Spinettet har vore mest bruka i private heimar, der overkommeleg pris og lite plassbehov gjerne er meir avgjerande enn ein stor klang som ber godt.   Les meir …
Skuldelev II.jpg
«Skuldelev 2» er det andre skipet som vart funne ved Skuldelevsperringa i Roskilde Fjord. Det var det lengste vikingskipet som var funne til da, sjølv om de berre kunne gjette på lengda i den tidlege fasen. Faktisk er det så langt at de først trudde at akterenden var eit anna skip, og det fikk arbeidsnamnet «Skuldelev 4». Dermed blir «Skuldelev 2» òg kalla «Skuldelev 2–4».   Les meir …
Erik Almhjell (18811963) var ein notekunnig spelmann frå SunndalenNordmør. Erik heldt seg til tyskfela og la stor vekt på å formidle tradisjonen nøyaktig heller enn å satse på moteriktig kappleiksspel. Opptaka av Erik Almhjell åleine og i fleirstemt samspel med sambygdingen Tore Hoås, så vel som notenerskriftene Erik gjorde, utgjer sentrale kjeldor for sunndalstradisjonen av folkemusikken på Nordmør. Særleg interessante er opptaka av sunndalsspringaren.   Les meir …
Qiviut.jpg
Qiviut (inuktitutskrift, ᕿᕕᐅᖅ; inuinnaqtun, qiviuq; somtid stava qiveut og òg kalla qiviutull og moskusull, er eit inuittisk ord som ofte blir bruka for å betekne innerulla ått moskusfe. Ordet vart opprinnelig bruka både om fugledun og moskusull. Qiviut utmerkjer seg ved at det, i motsetning til sauull, ikkje krympar i vatn av nån temperatur. Dét gjer qiviut veleigna som kledefiber, men det gjer òg at det ikkje eignar seg for toving. Den ovanleg mjuke — og veldig dyre — qiviutulla blir særlig bruka til huvor, skjerf og sjal. Prisen for eit strikka kvalitetsskjerf kan vara over 300 USD, men så kan det òg vara brukande i over 20 år med rett stell.   Les meir …
Neveshalomistanbul.jpg
Neve Şalom-synagogen (hebr. נְוֶה שָׁלוֹם [nə'vē šā'lōm], ‘fredslunden’; tyrkisk Neve Şalom Sinagogu) i Istanbul er ein sefardisk synagoge i Beyoğlu-distriktet i Istanbul i Tyrkia. Etter at den jødiske befolkninga i dei gamle Pera- og Galata-distrikta (i dag ihopslegne under namnet Beyoğlu-distriktet) vaks frå slutten av 1930-åra, vart ein jødisk barneskule reven i 1949 for å byggje ein ny synagoge, og den synagogen stod ferdig i 1951.   Les meir …
Galerie Esslingen (ehem. Synagoge).jpg
Synagogen i Esslingen am Neckar låg i huset Am Heppächer 3 i Esslingen am Neckar. Bygninga var opprinnelig laugshus for vevarar og skreddarar. I 1819 vart bygninga innvigd som synagoge. Under krystallnatta natt til 10. november 1938 vart bygninga skjenda av nazistiske pøblar. Den tidlegare synagogen fungerer no som kunstgalleri.   Les meir …
Daniel Hagerup (18761955) var ein treskjerar og bildehoggar frå SmølaNordmør. Daniel vart fødd den 24. mars 1876 i GrønvikaSmøla som nummer fire av fem born av gardbrukar og smed Eilert Hagerup Eriksen Nastad og Guri Severine Danielsdt. Kulø. Daniel gifta seg med Anna G. Øvrevik (f. 20. april 1878 (el. 1879?)) frå Innersetra på Tustna. De budde på Sjåheim under Gullstein på Tustna i perioden 19181937.   Les meir …
Charles Piroye (f. kring 1670, d. seinast 1732) var ein fransk organist og komponist under barokken. Vi veit lite om oppveksten hans, anna enn at lærarane hans inkluderte Jean-Baptiste Lully og Michel Lambert. Han var tilsett som organist i église des Jacobins i Paris frå 1690 til 1712, og frå 1708 til 1712 var han organist i St-Honoré òg. Den 22. februar 1712 vart han avsett frå stillinga av okjent grunn. Etter den tid dreiv Piroye med komposisjon og undervisning attmed konsertverksamheita som cembalist og organist.   Les meir …
Surabahar 2.jpg
Ein surbahār (hindī सुर बहार, urdū سربہار, /sur bahār/) eller bass-sitār er eit klimpreinstrument med åtte overstrenger og 15–17 understrenger som blir bruka i nordindisk klassisk musikk. Instrumentet blir spela med mizrāb (मिज़राब, fingerplekter) og liknar på sitār, men er vanlegvis stemt kring ein kvart til ein oktav djupare. Surbahāren er over 130 cm lang og har eit tørka graskar som ekstra resonator øvst på halsen. Halsen er laga av edeltre (enten Cedrela tuna eller teak) og har svært lange og høge tverrband som gjer glissandoar på opptil ein oktav mulig med å dra strengen innaför samma grepet.   Les meir …
11302 Sulitjelma krk.jpg
Sulitjelma kirkje er ei langkirkje med 250 sitteplassar i det tidlegare gruvesamfunnet Sulitjelma i Fauske kommune i Salten. Kirkja vart tekna av ingeniør Worm Hirsch Lund og vart innvigd søndag den 12. november 1899 av biskop Bøckmann. Dei første åra stod det eit kors fremst i koret, men i 1910 vart det innsett ei altartavle som var måla av kunstmålaren Even Christophersen Ulving (18631952) frå VegaHelgeland.   Les meir …

Populære sidor

  1. Grølislåtten (vist g.)
  2. Teskjahjellinn (vist g.)
  3. Adón hasseliḥót (vist g.)
  4. Flory Jagoda: «Ocho candelicas» (vist g.)
  5. Mekhiná (vist g.)
  6. Lafteverk (vist g.)
  7. Kråkå raka, dúå dró (vist g.)
  8. Byrðingr (vist g.)
  9. Valnesfjord kirkje (vist g.)
  10. Ró, ró, rękje, båtn va ei eikje (vist g.)
  11. Virginal (vist g.)
  12. Slipstein (vist g.)
  13. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  14. Spikjinn satt o hakka (vist g.)
  15. Serpent (vist g.)
  16. Tyskfele (vist g.)
  17. Stát upp, Maggedúliadei (vist g.)
  18. Erling Torske (vist g.)
  19. Tore Hoås (vist g.)
  20. Las estrellas de los cielos (vist g.)
  21. Haftará (vist g.)
  22. Stóruksinn brumma (vist g.)
  23. Vincenzo Bellini (vist g.)
  24. La Despedida (vist g.)
  25. Musikkinstrument i renessansen og barokken (vist g.)
  26. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  27. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  28. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  29. Tengamím (vist g.)
  30. David Munrow (vist g.)
  31. Tjøro (vist g.)
  32. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  33. Jiddisch musikk (vist g.)
  34. Pissí uppi órda sprang (vist g.)
  35. Ḥazzán (vist g.)
  36. Bukkjen stó i brynna (vist g.)
  37. Kråkå satt på gárdstaur (vist g.)
  38. Ręven gikk på sétra (vist g.)
  39. Hazeremos una merenda (vist g.)
  40. Carl Philipp Emanuel Bach (vist g.)
  41. Kara tú omna (vist g.)
  42. Devender Singh (vist g.)
  43. Reiphegd (vist g.)
  44. Sārangī (vist g.)
  45. Børdtre (vist g.)
  46. Holger Aresvik (vist g.)
  47. Psalmodikon (vist g.)
  48. Adió querida (vist g.)
  49. Meḥiṣṣá (vist g.)
  50. Emanuele d'Astorga (vist g.)
  51. Una noche al lunar (vist g.)
  52. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  53. Sārandā (vist g.)
  54. Ola Årsund (vist g.)
  55. Taffelpiano (vist g.)
  56. Aron Beer (vist g.)
  57. Beinskurd (vist g.)
  58. Ljore (vist g.)
  59. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyra fekk» (vist g.)
  60. Historisk oppføringspraksis (vist g.)
  61. Veltemperering (vist g.)
  62. Knut Johannessen (f. 1955) (vist g.)
  63. Tverrfløyte (vist g.)
  64. Ner tamíd (vist g.)
  65. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  66. Sefardisk musikk (vist g.)
  67. På gúłe vei (vist g.)
  68. Hekhál (vist g.)
  69. Synagogen i Leiwen (1913–1938) (vist g.)
  70. Xhamia e Et'hem Beut (vist g.)
  71. Por una niña tan hermoza (vist g.)
  72. Salomone Rossi (vist g.)
  73. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  74. Kattå mi va grå (vist g.)
  75. Era escuro (vist g.)
  76. Súlla lúlla bána, grautn hęng i járna (vist g.)
  77. Helge Husby (vist g.)
  78. Kamnov (vist g.)
  79. Synagogen i Esslingen am Neckar (vist g.)
  80. DS «Nordmør» (1890) (vist g.)
  81. Stórsvartn va ęn fúllbrá mann (vist g.)
  82. Pissí satt uppå omna o spann (vist g.)
  83. Synagogen i Massenbachhausen (vist g.)
  84. Jon M. Skogstad (vist g.)
  85. Moské (vist g.)
  86. Ingvald Glomstad (vist g.)
  87. Menuett (vist g.)
  88. Synagoge Kohlhöfen (Hamborg 1859-1934) (vist g.)
  89. Mordechai Hershman (vist g.)
  90. Nils Bakke (vist g.)
  91. Minbar (vist g.)
  92. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  93. Academy for Jewish Religion (New York) (vist g.)
  94. Španělská synagoga (vist g.)
  95. Unni Boksasp (vist g.)
  96. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  97. Sjnjaka (vist g.)
  98. Klavicyterium (vist g.)
  99. Abraham de Casseres (vist g.)
  100. Kristian Halse (vist g.)