Skilnad mellom versjonar av «Fag:Estetiske fag»

Frå Alnakka.net
s (Utbyting av tekst - «{{ar}}» til «ar»)
Line 6: Line 6:
|-
|-
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"|
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"|
<center>'''<big>[[:kategori:estetiske fag|Artikl{{ar}}]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=12|Q|{{Categorymatch for estetiske fag}}}}</p>
<center>'''<big>[[:kategori:estetiske fag|Artiklar]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=12|Q|{{Categorymatch for estetiske fag}}}}</p>


| valign="top" |
| valign="top" |

Versjonen frå 7. april 2020 kl. 19:51

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Estetiske fag

Artiklar

Ou1996 Todalen 5 (minnesmerke Halvor Orsal).jpg
Hallvard Ørsal (f. 22. desember 1876; d. 1. februar 1943) var ein spelmann frå Todalen i Stangvik i novarande Surnadal kommuneNordmør. Hallvard spela tyskfele de første åra, men vart rådd til å gå over til hardingfele etter at mange meinte han vart orettferdig vurdert under landskappleiken i Kristiansund i 1905. Frå 1906 til 1924 bruka han mesta berre hardingfela, men med landskappleiken i Molde i 1924 vann han premie på vanleg fele, og han spela mykje på tyskfela att de siste par tiåra av livet sitt.   Les meir …
18aug 25 TheConsortOfMusicke.jpg
The Consort of Musicke er ei britisk tidleg musikk-gruppe som vart grunnlagt i 1969 av luttspelaren Anthony Rooley, som heile tida har vore kunstnerisk ledar. Songarane har variert gjenom åra, men blant dei mest sentrale medlemmane kan nemnast sopranane Emma Kirkby og Evelyn Tubb; alten Mary Nichols; tenorane Paul Agnew, Andrew King og Joseph Cornwell; og bassen Simon Grant. Gruppa har spela inn over 120 plator.   Les meir …
Beethoven 3.jpg
Ludwig van Beethoven (f. ca 16. desember 1770, d. 26. mars 1827) var ein tysk komponist i overgangen mellom klassisismen og romantikken. Han er særleg kjent for dei ni symfoniane og for klaversonatane sine, men òg blant anna for dei seine strykekvartettane, som ofte går under kallenamnet «Dei galne strykekvartettane». Beethoven blir rekna som ein av dei aller største komponistane i den europeiske klassiske musikktradisjonen gjenom tidene.   Les meir …
Galerie Esslingen (ehem. Synagoge).jpg
Synagogen i Esslingen am Neckar låg i huset Am Heppächer 3 i Esslingen am Neckar. Bygninga var opprinnelig laugshus for vevarar og skreddarar. I 1819 vart bygninga innvigd som synagoge. Under krystallnatta natt til 10. november 1938 vart bygninga skjenda av nazistiske pøblar. Den tidlegare synagogen fungerer no som kunstgalleri.   Les meir …
Synagoge Leiwen652.JPG
Den siste Synagogen i Leiwen i Rheinland-Pfaltz i Tyskland vart innvigd i 1913 og var i drift til han vart øydelagt under Krystallnatta i november 1938. Bygninga vart bruka som barnehaga frå 1938 til 1940 og som krigsfangeleir frå da av og fram til 1945. Bygninga vart selt til Firma Carl Reh (seinare Weinkellerei Reh Kendermann) i 1945, og dei reiv ho året etter.   Les meir …
Inga Borg (f. 25. august 1925 i Stockholm) er ein svensk bildekunstnar og forfattar. Ho er dotter ått svømmaren Arne Borg. Inga Borg har utdaninga si blant anna frå Konsthögskolan i Stockholm. Ho er mest kjent for Plupp-bøkerne, som ho fikk Elsa Beskow-plaketten for i 1970. Plupp-bøkerne har vorte omsett til bokmål, dansk, færøysk, islandsk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, finsk, grønlandsk, tysk, engelsk, fransk og esperanto.   Les meir …
Magnhild Havdal Almhjell (f. 11. juni 1894, d. 13. mai 1985) var ein folkesongar frå TingvollNordmør. Magnhild Havdal vart fødd den 11. juni 1894 i Oppigarden i Havdalen inst i Tingvoll kommune på Nordmør. Mora, Karen Havdal, dødde i 1895, berre 23 år gammel. Etter at Magnhild miste mor si, voks ho opp med besteforeldra på Havdal. Ho fikk mykje tradisjonsstoff frå morfaren, Kristoffer Knutson Havdal (18221912), og av mormora, Magnhild Eriksdotter Havdal, f. Valset (Ålvundeid) (18411942), lærte ho mange gamle tonar. Mormora vaks opp med far sin, Erik Larsson, f. Brandstad.   Les meir …
Wilh. Lund Roegstue paa Gyl, Nordmoere.jpg
Ein røykomn (nyn. røykomn, bm. røykovn, da. røgovn) er ein open, mura eldstad utan skorstein. Røykavtrekket frå ein røykomn er samma holet som ein fyrer i, og røyken går rett ut i rommet og opp ljoren. Det at rommet blir veldig røykfylt under sjølve fyringa er den største olempa med røykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetning til gruvor med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. På toppen av røykomnen er det ei jamn overflate utan nån hol, og denne overflata blir god og varm utan å bli brennheit slik jarnomnar blir. Kattor likar gjerne godt å legge seg til der — særleg når det begynner å bli kaldt i rommet, men det framleis finst varme att på toppen av røykomnen.   Les meir …
Johan Turi.jpg
Johan Turi (18541936) var ein samisk kunstnar og forfattar som blir rekna for å vara den første samiske forfattaren som gav ut verk på samisk. Den første boka hans, Muitalus sámiid birra, er framleis truleg det mest kjente samiske verket; ho er omsett til over ti olike språk, blant anna til svensk, dansk, engelsk, tysk og japansk.   Les meir …
C24457j Hindrem stavkrk.jpg
Hindrem stavkirkje er ei stavkirkje som vart oppført i 2011–2012 og innvigd den 9. september 2012Hindrem i Leksvik i Indre Fosen kommune i Trøndelag. Kirkja er bygd på samma staden som den gamle Hindrem stavkirkje, som var nemnt i Reformatsen 1589 og vart reven da det vart bygd ny kirkje der i 1665. Nykirkja vart reven i 1897 etter at kirkjestaden hadde vorte flytta til Vanvikan.   Les meir …
Ringvekurs konsert 1987.jpg
Historisk oppføringspraksis, òg ofte kalla musikk på originalinstrument, historisk informert oppføringspraksis o.a., byggjer på idéen at musikk helst skal oppførast på instrumenttypar og med teknikk og tolking som er mest muleg likt det som var sétt på som idealet i den tida musikken vart skreven. Dette er eit grunnleggande prinsipp for tidlegmusikkrørsla.   Les meir …
Ou1994 Moskenes Tor Esaissen.jpg
Tor Esaissen (f. 30. november 1936 i Trondheim) er ein bildekunstnar som i mange år har budd og arbeidd i Lofoten — sidan 1994 i sitt eige atelier og galleri, Galleri Krysset i Sørvågen i Moskenes kommune. Tor Esaissen begynte studia ved Kunstskolen i Trondheim i 1951 og fortsette ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi, Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, og endelig ved Académie des Beaux-Arts i Paris i studieåret 1959/60. Frå 1960 til 1971 arbeidde Tor Esaissen i heimbyen Trondheim; først ved Katedralskolen, og seinare ved Charlottenlund realskole/ungdomsskole og Dronning Mauds Minne. I eit tiår frå midten av 1970-åra budde han i Oslo, og i 1986 flytta han til Svolvær, og vidare til Sørvågen i 1992.   Les meir …

Populære sidMal:Or

  1. Grølislåtten (vist g.)
  2. Teskjahjellinn (vist g.)
  3. Adón hasseliḥót (vist g.)
  4. Flory Jagoda: «Ocho candelicas» (vist g.)
  5. Mekhiná (vist g.)
  6. Lafteverk (vist g.)
  7. Kråkå raka, dúå dró (vist g.)
  8. Byrðingr (vist g.)
  9. Valnesfjord kirkje (vist g.)
  10. Ró, ró, rękje, båtn va ei eikje (vist g.)
  11. Virginal (vist g.)
  12. Slipstein (vist g.)
  13. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  14. Spikjinn satt o hakka (vist g.)
  15. Serpent (vist g.)
  16. Tyskfele (vist g.)
  17. Stát upp, Maggedúliadei (vist g.)
  18. Erling Torske (vist g.)
  19. Tore Hoås (vist g.)
  20. Las estrellas de los cielos (vist g.)
  21. Haftará (vist g.)
  22. Stóruksinn brumma (vist g.)
  23. Vincenzo Bellini (vist g.)
  24. La Despedida (vist g.)
  25. Musikkinstrument i renessansen og barokken (vist g.)
  26. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  27. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  28. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  29. Tengamím (vist g.)
  30. David Munrow (vist g.)
  31. Tjøro (vist g.)
  32. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  33. Jiddisch musikk (vist g.)
  34. Pissí uppi órda sprang (vist g.)
  35. Ḥazzán (vist g.)
  36. Bukkjen stó i brynna (vist g.)
  37. Kråkå satt på gárdstaur (vist g.)
  38. Ręven gikk på sétra (vist g.)
  39. Hazeremos una merenda (vist g.)
  40. Carl Philipp Emanuel Bach (vist g.)
  41. Kara tú omna (vist g.)
  42. Devender Singh (vist g.)
  43. Reiphegd (vist g.)
  44. Sārangī (vist g.)
  45. Børdtre (vist g.)
  46. Holger Aresvik (vist g.)
  47. Psalmodikon (vist g.)
  48. Adió querida (vist g.)
  49. Meḥiṣṣá (vist g.)
  50. Emanuele d'Astorga (vist g.)
  51. Una noche al lunar (vist g.)
  52. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  53. Sārandā (vist g.)
  54. Ola Årsund (vist g.)
  55. Taffelpiano (vist g.)
  56. Aron Beer (vist g.)
  57. Beinskurd (vist g.)
  58. Ljore (vist g.)
  59. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyra fekk» (vist g.)
  60. Historisk oppføringspraksis (vist g.)
  61. Veltemperering (vist g.)
  62. Knut Johannessen (f. 1955) (vist g.)
  63. Tverrfløyte (vist g.)
  64. Ner tamíd (vist g.)
  65. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  66. Sefardisk musikk (vist g.)
  67. På gúłe vei (vist g.)
  68. Hekhál (vist g.)
  69. Synagogen i Leiwen (1913–1938) (vist g.)
  70. Xhamia e Et'hem Beut (vist g.)
  71. Por una niña tan hermoza (vist g.)
  72. Salomone Rossi (vist g.)
  73. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  74. Kattå mi va grå (vist g.)
  75. Era escuro (vist g.)
  76. Súlla lúlla bána, grautn hęng i járna (vist g.)
  77. Helge Husby (vist g.)
  78. Kamnov (vist g.)
  79. Synagogen i Esslingen am Neckar (vist g.)
  80. DS «Nordmør» (1890) (vist g.)
  81. Stórsvartn va ęn fúllbrá mann (vist g.)
  82. Pissí satt uppå omna o spann (vist g.)
  83. Synagogen i Massenbachhausen (vist g.)
  84. Jon M. Skogstad (vist g.)
  85. Moské (vist g.)
  86. Ingvald Glomstad (vist g.)
  87. Menuett (vist g.)
  88. Synagoge Kohlhöfen (Hamborg 1859-1934) (vist g.)
  89. Mordechai Hershman (vist g.)
  90. Nils Bakke (vist g.)
  91. Minbar (vist g.)
  92. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  93. Academy for Jewish Religion (New York) (vist g.)
  94. Španělská synagoga (vist g.)
  95. Unni Boksasp (vist g.)
  96. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  97. Sjnjaka (vist g.)
  98. Klavicyterium (vist g.)
  99. Abraham de Casseres (vist g.)
  100. Kristian Halse (vist g.)