Skilnad mellom versjonar av «Esnoga»
(Oppretta sida med «{{enkel|Kva er ein synagoge}} <onlyinclude>{{thumb|EsnogaAmsterdamTebah.jpg|Inni Esnogaen i Amsterdam. Vi ser tebáen nærmast i bildet, og Hekhál (arka) heilt…») |
s (Utbyting av tekst - «vanlig» til «vanleg») |
||
Line 17: | Line 17: | ||
=== Vi dekkjer haudet === | === Vi dekkjer haudet === | ||
Ein bortimot universell skikk i tradisjonell jødedom er at alle menn/gutar — både jødar og ikkje-jødar — dekkjer haudet före de går inn i sjølve esnogarommet. I [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] og mange andre [[sefardím|sefardiske]] menigheiter gjeld detta for kvinnor og jentor òg, men i [[asjkenazím|asjkenazisk]]-[[ortodoks jødedom|ortodokse]] synagogar er det | Ein bortimot universell skikk i tradisjonell jødedom er at alle menn/gutar — både jødar og ikkje-jødar — dekkjer haudet före de går inn i sjølve esnogarommet. I [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] og mange andre [[sefardím|sefardiske]] menigheiter gjeld detta for kvinnor og jentor òg, men i [[asjkenazím|asjkenazisk]]-[[ortodoks jødedom|ortodokse]] synagogar er det vanlegaste at berre de av kvinnone som er gift dekkjer haudet. | ||
=== Skor eller ikkje? === | === Skor eller ikkje? === |
Versjonen frå 15. april 2020 kl. 15:10
Ein esnoga (spansk og portugisisk namn blant portugisarjødar) eller ein synagoge (nyn./bm./Mal:Da.; nyn./sv. synagoga) er eit jødisk gudshus, bedehus eller församlingshus. Det finst mange andre namn på synagogen òg — bet kenéset (hebraisk för ‘församlingshus’), bet hammedrásj (hebraisk for ‘studiehus’) shul (jiddisch för ‘skule’) og tempel (opprinnelig reformjødisk) er nån få Mal:Utav dem.
Ein esnoga kan vara ei eiga bygning eller eit rom i ei bygning. Esnogaen inneheld normalt minimum: ein Hekhál (ark, toráskåp, aron kódesj (A)) med minst éin sefer (torárull); eit evig Mal:Ljøs (ner tamíd); og eit bord (sjulḥán, òg kalla tebá) som Toráen blir lagt på når vi les frå honom — og sjølvsagt sitteplassar för minst ein minján. I tillegg har bortimot alle esnogas ein dukhán — ei plattform som Hekhál står på; og ein tebá (S) (òg kalla almemmár (A) / bima (A)) — ei plattform som lesebordet (sjulḥánen) står på.
Esnogas skil seg ut frå kristne kirkjor på fleire måtar:
- Ein esnoga har aldri kors, skulpturar eller gudsbilde.
- Der kristne kirkjor har altartavlor, har esnogas Hekhál (ark, toráskåp).
- Ein esnoga er normalt aldri korsforma, slik mange kirkjor er.
- I esnogaen dekkjer vi normalt til haudet, i motsetning til de fleste kirkjone, der ein tek av seg haudplagget.
Skikk og bruk
Vi dekkjer haudet
Ein bortimot universell skikk i tradisjonell jødedom er at alle menn/gutar — både jødar og ikkje-jødar — dekkjer haudet före de går inn i sjølve esnogarommet. I portugisarjødiske og mange andre sefardiske menigheiter gjeld detta for kvinnor og jentor òg, men i asjkenazisk-ortodokse synagogar er det vanlegaste at berre de av kvinnone som er gift dekkjer haudet.
Skor eller ikkje?
Ein eldre skikk som framleis blir bruka i mange esnogas i Maghreb og India er at alle tek av seg skorne före de går inn i esnogas. I asjkenazisk jødedom og stort sett òg i europeisk sefardisk jødedom er denna skikken gått utur bruk, og i mange asjkenaziske synagogar blir det sett på som respektlaust å ta av seg skorne — og nån plassar òg å ikkje ha sokkar i skorne.
Vi les eit bibelvers når vi går inn
Når vi kjem inn i sjølve esnogarommet, bukkar vi mot Hekhál (arka) og les eitt eller fleire bibelvers. I den portugisarjødiske tradisjonen er det skikk å lesa detta verset:
וַֽאֲנִ֗י בְּרֹ֣ב חַ֭סְדְּךָ אָב֣וֹא בֵיתֶ֑ךָ אֶשְׁתַּֽחֲוֶ֥ה אֶל־הֵֽיכַל־קָ֝דְשְׁךָ֗ בְּיִרְאָתֶֽךָ׃ | ||
Og eg — i Di store miskunn kjem eg ått huset Ditt; |
Vaaní berób ḥasdekhá abó betékha; |
Vi les eit bibelvers når vi går ut
Den portugisarjødiske skikken er at når vi förlet esnogarommet, så seier vi Tehillím (Davidssalme) 5:9:
יהו֤ה ׀ נְחֵ֬נִי בְצִדְקָתֶ֗ךָ לְמַ֥עַן שֽׁוֹרְרָ֑י הַיְשַׁ֖ר לְפָנַ֣י דַּרְכֶּֽךָ׃ | ||
ADONÁI! Leid meg i rettvisa Di |
ADONÁI neḥéni beṣidkatékha |
.A. guiame en tu justedad: |
Inni esnogaen
Ner tamíd
Fremst i esnogarommet, rett ved Hekhál (toráskåpet), brinn det allveg ei lita lampe. Denna lampa, som ofte er raud, blir kalla ner tamíd, eller det evige Mal:Ljøset. Ner tamíd er eit minne om den allveg brinnande menoráen (sjuarma Mal:Ljøsstakan) i Bet hammikdásj (Tempelet i Jerusalem) og eit symbol på Guds nærvere.
Hekhál
Hekhál, eller toráskåpet, står fremst i esnogarommet.