Emne:Skandinavia

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 4. mai 2020 kl. 12:37 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Utbyting av tekst - «{{or}}» til «or»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

tid • stad • skulefag • ymse

SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika

Austlandet • Agder • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
Skåne • Götaland • Svealand • Jamtland • Norrland
Grønland • Island • Færøyane • Danmark • Finland

Hamborg/Slesvig-Holsten • Litauen • Latvia • Estland

Skandinavia

Artiklar

Saupsuppe eller kjernemjølkssuppe er ei skandinavisk suppe med saup (kjernemjølk) som basis. Ein lagar jamning i gryta av mjøl og mjølk. Set det over varmen, og vispar godt til det kokar opp.   Les meir …
Atlantic Puffin.jpg
Lunde (Fratercula arctica) (nyn./bm./da.; norr./islandsk/fær. lundi, sv. lunne, fi. lunni, est. lunn) eller lundefugl (nyn./bm.; sv. lunnefågel), òg stundom kalla sjøpapegøye, er ein alkefugl som er kjennspak med det fargerike nebbet sitt. Langs Norskekysten har tradisjonelt lunde, alke og ærfugl vore dei økonomisk viktigaste sjøfuglslaga. Det norske namnet lunde, inkludert varianten lundefugl, så vel som det islandske og færøyske lundi kjem frå norrønt lundi. Ordet er innlånt i dansk som lunde og i svensk som lunne eller lunnefågel. Det finske lunni og estiske lunn er truleg lånt gjenom svensk. Det finst to hovudhypotesar om etymologien. Hjalmar Falk (1925) hevda at ordet heng ihop med nyislandsk lundir (‘kvite stripor i fjeset’), som i sin tur kjem frå norrønt lundir (‘kjøtt under ryggrada’). Adam Hyllested (2003, 2006) hevdar at ordet heller er eit norrønt lån frå samiske språk. Det generelle samiske namnet for fugl er ledtie (s.sam.), lådde (pites./lules.) el. loddi (n.sam.), som går tilbake til ei eldre samisk form *londe — jfr. kildinsamisk loann’t.   Les meir …
Inga Borg (f. 25. august 1925 i Stockholm) er ein svensk bildekunstnar og forfattar. Ho er dotter ått svømmaren Arne Borg. Inga Borg har utdaninga si blant anna frå Konsthögskolan i Stockholm. Ho er mest kjent for Plupp-bøkerne, som ho fikk Elsa Beskow-plaketten for i 1970. Plupp-bøkerne har vorte omsett til bokmål, dansk, færøysk, islandsk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, finsk, grønlandsk, tysk, engelsk, fransk og esperanto.   Les meir …
Horse hjerl hede 2004 ubt.jpeg
Fjording eller fjordhest er ein vestnorsk hesterase. Han blir rekna som det norske nasjonalhesten. Fjordingen er kjennetekna med den blakke fargen sin og med den karakteristiske ståande manen. Manen har òg ein såkalla ål — ei mörk stripe frå manke til hale. Fjordingar med broten eller manglande ål blir ikkje godkjent. Vanlig mankehøgd er kring 135–150 cm, men høgder ned i 125 og opp i 155 er ikkje ovanlege. Den blakke fargen finst i fem godkjente nyansar: brunblakk, raudblakk, ullsblakk, grå og gulblakk. Fjordingen er hardfør og allsidig og kan bli bruka til mykje forskjellig. Han eignar seg bra som trekkhest. Fjordingen stammar opprinnelig frå den eldste typen nolevande hest i verda, den utryddingstruga przewalskihesten, og han er ein av de hesterasane i verda som liknar mest på den opprinnelige hesterasen.   Les meir …
Rooster Tyresta National Park.jpg
Bohuslän-Dals svarthöna er ein hønsrase som ein trur vart innført frå Moçambique til Nord-Europa av sjømenn ein gong på 1600-talet, og til Norge og Sverige i løpet av 1800-talet. Sidan den tid har rasen tilpassa seg skandinavisk klima. Men han har enda att det særpreget at kjøttet er mörkt. Ein hane kan vega oppimot 2 kg, medan høna veg 1,5 kg på det meste. Egga er små med stor plomme og veg 38-48 gram. Svarthøns flyg gjerne. Den novarande forma har fått lantras-status i Sverige, og alle svenske genbanksregistrerte besetningar stammar frå ein flokk som kom til Sverige kring 1900. I 1956 vart denna flokken kjøpt av to brør i Bullarebygd. Svenska Lanthönsklubben har bevart denna rasen i genbank sidan 1991.   Les meir …
STN Cow.jpg
Sidot trønderfe og nordlandsfe (nyn. sidut t.; nyn./bm. sidet t., sidete t.) ofte forkorta til STN og òg kalla rørosfe, er ein svartsidot og kollot, mellomstor storferase frå Midt- og Nord-Norge med offisielt avgrensa opphav i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylke og Nordland. Det tilsvarande tradisjonelle svartsidote og kollote storfeet på Nordmør vart derimot (av amts- og fylkesadministrative grunnar?) definert inn under vestlandsk fjordfe da rasane vart definert mot slutten av 1800-talet og utover 1900-talet. I Norrland i Sverige finst òg liknande dyr, som der blir kalla fjällkor eller svensk fjällras.   Les meir …
Rygjasau eller rygja er ein saurase framolen i Rogaland ved kryssing av stadeigne sauer med engelske rasar (sutherland, leicester og sjeviot). Rygjasauen er ein velbygd sau og ulla er mesta heilt fri for marghår. Rygjasauen er no utbreidd over store deler av landet. 13 % av dyra i Sauekontrollen er rygja. Utgangspunktet for rygjasauen var at import av ymse saurasar som hadde vorte blanda med den lokale sauen hadde ført til ein svært oeinsarta saubestand i Rogaland. I det sterke saumiljøet i området hadde det vorte utvikla fleire lokal- og gardstypar av sau, og det vart avgjort at dei skulle satse på ein av desse typane for å ha éin rase dei kunne drive effektiv al av. Slike lønsame blandingstypar vart vist på sausjå første gongen i 1907, og i 1912 vart ein type frå Eigersunddistriktet utvelt. Arbeidet med å stabilisere typen vart igangsett, og rygjasauen vart godkjent som rase i 1924.   Les meir …
Sigurd Einbu (f. 5. november 1866Lesjaskog; d. 10. mai 1946) (fødd Enebue), var ein norsk sjølvlært astronom frå Lesjaskog, kjent for å ha funne ein nova i stjernebildet Gemini den 12. mars i 1912. Novaen fikk namnet Nova Geminorum 2. Han skreiv etternamnet sitt Enebo i store deler av den vitskaplige karrieren sin. Sigurd Enebue vart fødd den 5. november 1866 på Lesjaskog. Han gikk på Hamar offentlige lærerskole og arbeidde som lærar i Øyer, Vågå og Sel före han vendte heim ått Dombås. Han vart tidlig interessert i astronomi, men han kunne ikkje ofre seg fullt for den astronomiske verksamheita före han vart statsstipendiat i 1908.   Les meir …
Loveleen Rihel Brenna.jpg
Loveleen Rihel Brenna (f. 1967) i India) er ein forfattar frå Agder. Ho vart fødd i India fredag den 6. oktober 1967 av ein far som var sikh og ei mor som var hindu, og ho kom til Kristiansand samen med foreldra sine i 1972. Loveleen Rihel Brenna er utdana i pedagogikk, psykologi, sosialpedagogikk med vidareutdanning i migrasjon og fleirkulturell forståelse, og ho driv eit eige konsulentfirma for fleirkulturelle spørsmål. Ho driv òg foredrags- og kursverksamheit kring desse emna.   Les meir …
Kristian Østberg (f. 8. november 1867, d. 21. februar 1942) var ein norsk jurist, høgskuledosent, folkeminnesamlar og statsstipendiat som særleg er kjent for verket Norsk bonderet. Østberg vart fødd den 8. november 1867 i Grue kommune som bondeson. Han gikk på underoffisersskule 1885–89 og var sersjant i Kristiania linjebataljon 1889–95. Samtidig tok han eksamen på Asker Seminar i 1892, og 1892-1904 var han lærar i Brevik, Trondheim og Kristiania. Samtidig med læraryrket studerte han, tok artium i 1900 og vart cand.jur. i 1905. 1906–1908 studerte han vidare i København, Berlin, Würzburg og München. Frå 1909 til 1918 arbeidde han i Statsrevisjonen, og etter det vart han tilsett som høgskuledosent i rettslære og nasjonaløkonomi ved NLHÅs. Kristian Østberg var særleg interessert i folkloristikk. Alt i 1901 fikk han det første stipendet sitt frå Universitetet for å samle folkeminne frå Finnskogen. Frå 1903 reiste han årleg rundt i landet for å dokumentere folkeleg sedvanerett og bonderettsleg tradisjonsmateriale.   Les meir …

Populære sidor

  1. Spælsau (vist g.)
  2. Tørrsild (vist g.)
  3. Dolmas de col (vist g.)
  4. Spekesild (vist g.)
  5. Grønland (vist g.)
  6. Islandshest (vist g.)
  7. Mandelkake (vist g.)
  8. Tyskfele (vist g.)
  9. Nypesuppe (vist g.)
  10. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  11. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  12. Geitrasar (vist g.)
  13. Rømmegraut (vist g.)
  14. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  15. Kvardagskrem (vist g.)
  16. Rogalandslefse (vist g.)
  17. Blåmann Barnebokklubb (vist g.)
  18. Riskakor (vist g.)
  19. Shaul Wilhelm (vist g.)
  20. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  21. Riskake (vist g.)
  22. Sitronkakor (vist g.)
  23. Bergen Singh Sabha Gurdwara (vist g.)
  24. Rognbakels (vist g.)
  25. Byggrundstykke (vist g.)
  26. Sirupssnippar (vist g.)
  27. Bjurholmshöns (vist g.)
  28. Havremakronar (vist g.)
  29. Lynn Feinberg (vist g.)
  30. Joav Melchior (vist g.)
  31. Rabarbraris (vist g.)
  32. Steigarsau (vist g.)
  33. «Hummar» av aure (vist g.)
  34. Saupsuppe (vist g.)
  35. Dansk sandkake (vist g.)
  36. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  37. Grovbrød (vist g.)
  38. Semska–Stødi naturreservat (vist g.)
  39. Silderulettar (vist g.)
  40. Jamtgeit (vist g.)
  41. Ingefærkjeks (vist g.)
  42. Engelsk formkake (vist g.)
  43. Krinalefse (vist g.)
  44. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  45. Måneskinspudding (vist g.)
  46. Lapsk vallhund (vist g.)
  47. Solbærgelé (vist g.)
  48. Rabarbrakake (vist g.)
  49. Bakepulver (vist g.)
  50. Sild i kål (vist g.)
  51. Den baltoskandiske konføderasjonen (vist g.)
  52. Lofothest (vist g.)
  53. Sitronkake (vist g.)
  54. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  55. Krydderkake (vist g.)
  56. Norsk mjølkegeit (vist g.)
  57. Norsk kvit sau (vist g.)
  58. Gammelnorsk spælsau (vist g.)
  59. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  60. Synagogen i Karlstad (vist g.)
  61. Iskrem (vist g.)
  62. Mørlefse (vist g.)
  63. Krumkakor (vist g.)
  64. Nordmørsavisa (vist g.)
  65. Rygjasau (vist g.)
  66. Dalasau (vist g.)
  67. Potetkakor (vist g.)
  68. Bohuslän-Dals svarthöna (vist g.)
  69. Tropisk aroma (vist g.)
  70. Færøyhest (vist g.)
  71. Boknafisk (vist g.)
  72. Sildball (vist g.)
  73. Malmö synagoga (vist g.)
  74. Kystgeit (vist g.)
  75. Saltfiskball (vist g.)
  76. Trønder (vist g.)
  77. Synagogen i Bergstien i Oslo (vist g.)
  78. Michael Melchior (vist g.)
  79. Nordlandsgeit (vist g.)
  80. Marcus Melchior (vist g.)