Skilnad mellom versjonar av «Emne:Skandinavia»

Frå Alnakka.net
 
s (Utbyting av tekst - «{{or}}» til «or»)
 
(6 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
{{Emne topp}}
{{Emne Skandinavia}}
{{Emne Skandinavia}}
{| cellspacing="0" cellpadding="10"  
{| cellspacing="0" cellpadding="10"  
Line 5: Line 6:
|-
|-
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"|
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"|
<center>'''<big>[[:kategori:Skandinavia|Artiklar]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=10|Q|{{Categorymatch for Skandinavia}}}}</p>
<center>'''<big>[[:kategori:Skandinavia|Artiklar]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=10|Q|%Skandinav%}}</p>
| valign="top" |
| valign="top" |
<center>'''<big>Populære sidor</big>'''</center><p>{{Portal ticker|count=80|{{Categorymatch for Skandinavia}}}}</p>
<center>'''<big>Populære sidor</big>'''</center><p>{{Portal ticker|count=80|%Skandinav%}}</p>
|-
| colspan="2"  style="border:1px solid #006699"|{{Dugnad}}
|}
|}
[[kategori:emnesidor|{{PAGENAME}}]]
[[kategori:emnesidor|{{PAGENAME}}]]

Siste versjonen frå 4. mai 2020 kl. 12:37

tid • stad • skulefag • ymse

SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika

Austlandet • Agder • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
Skåne • Götaland • Svealand • Jamtland • Norrland
Grønland • Island • Færøyane • Danmark • Finland

Hamborg/Slesvig-Holsten • Litauen • Latvia • Estland

Skandinavia

Artiklar

Abraham Baer (1834-1894).jpg
Abraham Baer (fødd i 26. desember 1834 i Filehne i Prøyssen (no Wieleń i Polen); død den 7. mars 1894 i Göteborg i Sverige) var ein tysk-asjkenazisk ḥazzán, musikar og komponist. Far hans ville at han skulle bli rabbinar, men Abraham var så glad i musikk og synagogesong at han velte å bli ḥazzán (kantor) i staden. I særdeles ung alder flytta han til Tyskland og tok timar for å forberede seg til livet som ḥazzán. Han var ḥazzán i Pakosch og Schwetz i Vestprøyssen ei stund; og i 1857 fikk han ein post i Göteborgs synagoga. Han var alt godt forbereidd i hebraisk og Talmúd, og han eigna tida si til å tileigne seg verdslege kunnskapar, inkludert musikkvitskap. Hovudfokuset hans var innafor jødiske tradisjonelle melodiar, eit felt som hadde vorte lite utforska fram til da. I 1871, etter femten års hardt arbeid, gav han ut verket Bā'al Tefillah, oder der Practische Vorbeter, ei omfattande samling av jødiske tradisjonelle melodiar.   Les meir …
Jødekakor (nyn./bm. jødekaker; da. jødekager; sv. judekakor) eller jødebrød (sv. judebröd) er det vanlege namnet på ei gruppe småkakor med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honing og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkakor baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakone er òg at det er minimalt med væske i dem.   Les meir …
Pinguinus impennus (Audubon).jpg
Geirfugl (Pinguinus impennis (forelda: Alca impennis)) var ein stor, ikkje-flygande fuglart i alkefamilien. Geirfuglane heldt til i Nord-Atlanteren, der dei hekka på steinote, isolerte øyar med lett tilgang til havet og rike matressursar. Slike plassar var det ikkje mange av, så det fanst berre nån få hekkeplassar for geirfuglane. Utom hekkesesongen svømte geirfuglane over store område på jakt etter mat — frå så langt sør som Nord-Spania og New England til Canada, Grønland, Island, Færøyane, Norge, Storbritannia og Irland. Da europeiske oppdagarar begynte å reise over Atlanterhavet kring år 1500, vart geirfuglane ei lettvint kjelde til mat og fiskagn.   Les meir …
13834cr2 Joav Melchior.jpg
Joav Melchior (f. 1978) er ein norsk–israelsk, asjkenazisk-ortodoks rabbinar. Han har vore rabbinar i Det mosaiske trossamfund i Oslo sidan august 2006. Joav er son ått rabbinar Michael Melchior.   Les meir …
Kristofer Nagel Janson vart fødd 5. mai 1841 i Bergen og dødde 17. november 1917. Janson gav ut meir enn 50 litterære verk og hundretal artiklar og religiøse skrift. Han hadde diktarløn frå Stortinget. Janson fikk diktarløn i 1876, men sa løna frå seg i 1882. Janson og Aasmund Olavsson Vinje var de første som skreiv romanarlandsmål. Nokre av songane til Janson har levd og vorte lært utanboks av mange gjenom åra, blant annat «Hu hei, kor er det vel friskt og lett uppaa fjellet», «Fjukande skyer», «Ung Aaslaug» og «Millom Rosor».   Les meir …
Rooster Tyresta National Park.jpg
Bohuslän-Dals svarthöna er ein hønsrase som ein trur vart innført frå Moçambique til Nord-Europa av sjømenn ein gong på 1600-talet, og til Norge og Sverige i løpet av 1800-talet. Sidan den tid har rasen tilpassa seg skandinavisk klima. Men han har enda att det særpreget at kjøttet er mörkt. Ein hane kan vega oppimot 2 kg, medan høna veg 1,5 kg på det meste. Egga er små med stor plomme og veg 38-48 gram. Svarthøns flyg gjerne. Den novarande forma har fått lantras-status i Sverige, og alle svenske genbanksregistrerte besetningar stammar frå ein flokk som kom til Sverige kring 1900. I 1956 vart denna flokken kjøpt av to brør i Bullarebygd. Svenska Lanthönsklubben har bevart denna rasen i genbank sidan 1991.   Les meir …
Lavleen Kaur.jpg
Lavleen Kaur (f. 1976) er ein samfunnsvitar og scenekunstnar frå Oslo. Ho vaks opp i det norske sikh-miljøet som dotter ått eit ektepar som kom til Norge frå India tidleg i 1970-åra. I tillegg til hovudfaget i kriminologi frå Universitetet i Oslo har ho ein grad i klassisk indisk dans frå London.   Les meir …
Sulitjelmabanen at Sulitjelma.jpg
Sulitjelmabanen var ei jarnbanestrekning som gikk frå Finneid ved Fauske til Sulitjelma i Fauske kommune i Salten. Jarnbanestrekninga vart nerlagt og ombygd til veg i 1972, og traséen, inkludert fleire tunnelar, utgjer i dag riksveg 830. Aktiebolaget Sulitjelma gruber beslutta å byggje jarnbane, og arbeidet på banen begynte i mai 1891. Den 15. oktober 1892 opna jarnbanen mellom Sjønstå og Fossen. Sporet vart straks förlenga til Hellarmo, dit det vart ferdig året etter. Jarnbanen var det første jarnbaneanlegget i Nord-Norge. I desember 1912 begynte arbeidet med å byggje om og förlenge banen til Fagerli.   Les meir …
Håkon Evjenth (f. 26. desember 1894, d. 10. juni 1951) var ein forfattar og jurist frå Bodø som særleg er kjent for barnebøkerne sine frå nordnorsk natur. Håkon Evjenth vart fødd i Bodø onsdag den 26. desember 1894 som son ått advokat og statsråd Håkon Martin Evjenth (18651934) og Martha Backer (18671906). Han vaks opp i Bodø, vart cand.jur. i 1917, og budde nokre år i Oslo føre han starta eigen sakførarpraksis i Vadsø i 1921. I 1925 flytta han tilbake til Bodø. Han debuterte som forfattar i 1927 med boka Finnmarksjakter. Gjenombrottet kom med ungdomsromanen 3 på to og 2 på fire i 1935.   Les meir …
17922cr Vipera berus.jpg
Ein hoggorm (nyn./bm. hoggorm, bm./sv. huggorm, da. hugorm), lat. Vipera berus, er ein av over 200 artar i hoggormfamilien (Viperidae). Han er mest utbreidde ormen i verda, den einaste arten i hoggormfamilien som hører heime i Nord-Europa og den einaste viltlevande giftige ormen i Skandinavia. Han finst i heile Sverige med unntak av eit lite område aller lengst nord, og i Norge er det funne hoggorm så langt nord som til Rana kommuneHelgeland.   Les meir …

Populære sidor

  1. Spælsau (vist g.)
  2. Tørrsild (vist g.)
  3. Dolmas de col (vist g.)
  4. Spekesild (vist g.)
  5. Grønland (vist g.)
  6. Islandshest (vist g.)
  7. Mandelkake (vist g.)
  8. Tyskfele (vist g.)
  9. Nypesuppe (vist g.)
  10. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  11. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  12. Geitrasar (vist g.)
  13. Rømmegraut (vist g.)
  14. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  15. Kvardagskrem (vist g.)
  16. Rogalandslefse (vist g.)
  17. Blåmann Barnebokklubb (vist g.)
  18. Riskakor (vist g.)
  19. Shaul Wilhelm (vist g.)
  20. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  21. Riskake (vist g.)
  22. Sitronkakor (vist g.)
  23. Bergen Singh Sabha Gurdwara (vist g.)
  24. Rognbakels (vist g.)
  25. Byggrundstykke (vist g.)
  26. Sirupssnippar (vist g.)
  27. Bjurholmshöns (vist g.)
  28. Havremakronar (vist g.)
  29. Lynn Feinberg (vist g.)
  30. Joav Melchior (vist g.)
  31. Rabarbraris (vist g.)
  32. Steigarsau (vist g.)
  33. «Hummar» av aure (vist g.)
  34. Saupsuppe (vist g.)
  35. Dansk sandkake (vist g.)
  36. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  37. Grovbrød (vist g.)
  38. Semska–Stødi naturreservat (vist g.)
  39. Silderulettar (vist g.)
  40. Jamtgeit (vist g.)
  41. Ingefærkjeks (vist g.)
  42. Engelsk formkake (vist g.)
  43. Krinalefse (vist g.)
  44. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  45. Måneskinspudding (vist g.)
  46. Lapsk vallhund (vist g.)
  47. Solbærgelé (vist g.)
  48. Rabarbrakake (vist g.)
  49. Bakepulver (vist g.)
  50. Sild i kål (vist g.)
  51. Den baltoskandiske konføderasjonen (vist g.)
  52. Lofothest (vist g.)
  53. Sitronkake (vist g.)
  54. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  55. Krydderkake (vist g.)
  56. Norsk mjølkegeit (vist g.)
  57. Norsk kvit sau (vist g.)
  58. Gammelnorsk spælsau (vist g.)
  59. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  60. Synagogen i Karlstad (vist g.)
  61. Iskrem (vist g.)
  62. Mørlefse (vist g.)
  63. Krumkakor (vist g.)
  64. Nordmørsavisa (vist g.)
  65. Rygjasau (vist g.)
  66. Dalasau (vist g.)
  67. Potetkakor (vist g.)
  68. Bohuslän-Dals svarthöna (vist g.)
  69. Tropisk aroma (vist g.)
  70. Færøyhest (vist g.)
  71. Boknafisk (vist g.)
  72. Sildball (vist g.)
  73. Malmö synagoga (vist g.)
  74. Kystgeit (vist g.)
  75. Saltfiskball (vist g.)
  76. Trønder (vist g.)
  77. Synagogen i Bergstien i Oslo (vist g.)
  78. Michael Melchior (vist g.)
  79. Nordlandsgeit (vist g.)
  80. Marcus Melchior (vist g.)