Emne:Osmanske sefardím

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 4. mai 2020 kl. 12:36 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Utbyting av tekst - «{{or}}» til «or»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

JØDEDOM • KASJRUT • ESNOGAS • HØGTIDER
ORTODOKS • MASORTI • REKONSTRUKSJONISTISK • FORNYING • PROGRESSIV
SEFARDIM • SKANDINAVIA • ASJKENAZIM • ROMANIOTES • KARAIM • SJOMERIM
portugisarjødar • osmanske sefardím

Skandinavia • EUROPA • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika

De britiske øyane • Nederlanda • Tyskland • Polen • Belarus • Russland
IBERIA • Frankrike • Italia • Alpane • Tsjekkia/Slovakia • Ungarn • Romania/Moldavia • Ukraina

Portugal • Spania • Gibraltar • Andorra • portugisarjødar • osmanske sefardím

Franz Reinhold 001.jpg
Osmanske sefardím er den gruppa av sefardím som busette seg i Det osmanske riket kring utvisninga frå Spania og Portugal på slutten av 1400-talet. Det tradisjonelle morsmålet for osmanske sefardím er djudíospanjol (jødespansk).
Artiklar

Bimuelos er populær ḥanukkámat blant sefardím frå Balkan og mange andre plassar. Ordet bimuelos, som òg kan bli skrive bumuelos, birmuelos, bermuelos, burmuelos eller bulemas, er djudíospanjol og heng ihop med spansk «bunuelo»; i Tyrkia seier ein òg lokmas, og i Hellas λουκουμαδες (loukoumades).   Les meir …
Bourekas.jpg
Borecas svarar til börektyrkisk og finst på menyen i mange tyrkisk-drevne gatekjøken i Norge under namnet børek. I sin typiske tyrkiske versjon er børeken ein innbakt butterdeigspai på størrelse med ein munnfull eller tre med fyll av fetaost og grønsaker — gjerne gulrøter og spinat. Sefardím i Det osmanske riket slo ihop den tyrkiske børeken og sine iberiske pastelas (òg kalla empanadas, pastillas, pastidas) til den karakteristiske osmansk-sefardiske matretten borecas.   Les meir …
Rabbin Gabriel Farhi.jpg
Gabriel Farhi (f. 1968) er ein liberal rabbinar av osmansk-sefardisk slekt frå Frankrike. Gabriel Farhi vart fødd den 25. mai 1968 som son av rabbinar Daniel Farhi. Han studerte ved det rabbinske seminaret Leo Baeck College i London og vart ordinert som rabbinar der i 1996. Til daglig arbeider han som rabbinar i synagogen i rue Gaston de Caillavet i 15ème arrondissement i Paris og som sjukehusrabbinar ved l’Hôpital européen Georges-Pompidou i Paris. Han er òg ein av de tre rabbinarane som ledar Mouvement Juif Libéral de France (‘den liberale jødiske rørsla i Frankrike’).   Les meir …
Sjelomó ben Jiṣ’ḥák halleví (15321600) var ein framståande rabbinar i Salonica i Det osmanske riket. Han var torálærar i esnogaen for eksiljødane frå Évora i Portugal. Han er særlig kjent for tesjubót-verket Maharásj Leví, som han strukturerte i tråd med 4-bandsstrukturen i Arbangá turím. Maharásj Leví vart utgjeve posthumt i Salonica i 1652.   Les meir …
Solitreo -exemplo.jpg
Solitreo eller soletreo (djudeospanjol, frå portugisisk soletrar eller asturiansk soletrear/solitrear, ‘(å) stava’) er lykkjeskrift-utgåva av hebraisk skrift som tradisjonelt blir bruka blant osmanske sefardím for å skrive djudeospanjol, ladino og hebraisk. Skrifta er visuelt sétt snarlik asjkenazisk lykkjeskrift, men er olik nok til at dei ikkje er innbyrdes förståelige. Skrifta var i vanleg bruk blant sefardím i Det osmanske riket, inkludert i det jødiske samfunnet i Ereṣ Jisraél (hovudsakleg tilsvarande vår tids Israel, Vestbredda og Gaza) langt opp mot våre dagar. I og med at Israel har gjenomført asjkenazisk lykkjeskrift som einaste standard, har antalet folk som kan lesa og skrive solitreo gått markant ner sidan begynnelsen av 1900-talet.   Les meir …
Karl Emil Franzos (f. 25. oktober 1848; d. 28. januar 1904) var ein austerriksk-jødisk forfattar og redaktør som særlig er kjent for å ha gjeve ut den første utgåva av Woyzeck (1879) og for å ha grunnlagt tidsskriftet Deutsche Dichtung. Karl Emil Franzos vart fødd den 25. oktober 1848 i Podolia i Ukraina av sefardisk far og Odessa-jødisk mor. Han vaks opp hovudsakleg i shtétlen Czortków in Galicja. Far hans, ein distriktslege, dødde tidleg, og etter at Karl Emil hadde fullført gymnaset i Czernowitz i Bukovina laut han arbeide som lærar for å försørgje seg sjølv og gjera seg klar til universitetsstudia. Han studerte juss ved universiteta i Wien og Graz, men etter at han bestod eksaminasjonen for statlige juristar, avbraut han den karrieren og begynte som journalist i staden.   Les meir …
Aryeh Kaplan (19341983) var ein amerikansk ortodoks rabbinar og forfattar av opprinnelig osmansk-sefardisk bakgrunn som var kjent for den inngåande kunnskapen sin om både fysikk og kabbalá. Han var kjent som ein original tenkjar og produktiv forfattar — frå studiar kring Torá, Talmúd og mystikk til introduksjonspamflettar om jødisk tru og filosofi retta mot ikkje-religiøse og nylig-religiøse jødar. Verka hans blir rekna som ein vesentlig faktor i framveksten av bangal tesjubá-bevegelsen. Innaför sefardisk jødedom blir han særlig hugsa for omsettinga til engelsk av Mengám longéz.   Les meir …
Elias Canetti (25. juli 190513. august 1994) var ein bulgarsk-fødd sefardisk forfattar og mottakar av Nobelprisen i litteratur (1981). Elias Canetti vart fødd i Rustschuk (no Ruse), ein hamneby ved Donau-elva i Bulgaria, tett ved den rumenske grensa. Han tala flytande djudeospanjol og bulgarsk alt tidleg i barndommen. I 1911 flytta familien til England, der Elias lærte engelsk. Etter at faren dødde i 1912, levde familien eit omflakkande liv i de tyskspråklege landa Tyskland, Sveits og Austerrike. Frå 1924 budde han i Wien, der han fikk doktorgraden i kjemi i 1929.   Les meir …
Bg board L.jpg
Tavla eller tavli (djudeospanjol), oftast kalla trikktrakk i eldre skandinavisk og backgammon frå midten av 1900-talet og utover, er eit brettspel for to personar der kvar spelar kastar terningar som viser kossen ein kan flytte brikkane. Tavlabrettet har to sidor, og kvar side er delt i to halvdeler att. Kvar halvdel har eit kilemønster der kvar kile svarar til eitt felt. Det er seks felt i kvar halvside, og med andre ord 24 felt totalt på brettet. Dei to spelarane har oftast 15 brikkar kvar, og målet er å flytte alle brikkane forbi motspelaren sine brikkar og «heim».   Les meir …
Maurice Abravanel (19031993), var ein sveitsisk-amerikansk sefardisk dirigent som blant anna er kjent for å ha bygd opp Utah Symphony Orchestra og for framføringane sine av Kurt Weill og Gustav Mahler. Maurice Abravanel vart fødd den 6. januar 1903 i Salonica i Det osmanske riket (no Thessaloniki i Hellas). I 1909 flytta familien til Lausanne i Sveits, der far hans gjorde det svært godt som apotekar. I mange år budde Abravanel-familien i samma huset som Ernest Ansermet, dirigenten for (og stiftaren av) Orchestre de la Suisse Romande. Den unge Abravanel spela firhendige pianoarrangement i lag med Ansermet; han begynte å komponere, og han møtte komponistar som Darius Milhaud og Igor Stravinsky. Han var lidenskapelig oppteken av musikk og visste med seg sjølv at han ville bli yrkesmusikar. Far hans insisterte likevel på at han måtte satse på ein karriere i medisin og sendte Maurice til universitetet i Zürich.   Les meir …

Populære sidor

  1. Alexander Kielland: Saloniki (1891) (vist g.)
  2. Mengám longéz (vist g.)
  3. Der Türkische Tempel (vist g.)
  4. Osmanske sefardím (vist g.)
  5. Ladino (vist g.)
  6. Maurice Abravanel (vist g.)
  7. Tavla (vist g.)
  8. Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición (vist g.)
  9. La bendición de madre (vist g.)
  10. Adió querida (vist g.)
  11. Las estrellas de los cielos (vist g.)
  12. Elias Canetti (vist g.)
  13. Era escuro (vist g.)
  14. Flory Jagoda: «Ocho candelicas» (vist g.)
  15. Flory Jagoda (vist g.)
  16. Aryeh Kaplan (vist g.)
  17. Karl Emil Franzos (vist g.)
  18. Una noche al lunar (vist g.)
  19. Solitreo (vist g.)
  20. Sjelomó ben Jiṣ’ḥák halleví (vist g.)
  21. Gabriel Farhi (vist g.)
  22. Daniel Farhi (vist g.)
  23. Salonica (vist g.)
  24. Quien supiese y entendiense (vist g.)
  25. Páxaro d’hermosura (vist g.)
  26. Por una niña tan hermoza (vist g.)
  27. Borecas (vist g.)
  28. Bimuelos (vist g.)
  29. Codrero al horno (vist g.)


Mal:Google 2