Emne:Jødedom i Skandinavia

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 4. mai 2020 kl. 11:37 av Olve Utne (diskusjon | bidrag) (Utbyting av tekst - «{{or}}» til «or»)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

JØDEDOM • kasjrút • esnogas • høgtider
ortodoks • masorti (konservativ) • rekonstruksjonistisk • fornying • progressiv
Skandinavia • sefardím • asjkenazím • romaniotes • karaím • sjomerím

Hamborg & Slesvig-Holsten • Danmark • Norge • Sverige • Finland

Jødedom i Skandinavia

Artiklar

Dei følgjande utdraga frå innleidingsdelen av lensmann Jens Nielsen Nærrebø si dagbok (1677–1704) er svært interessante fordi dei hører med til dei tidlegaste utførlege skildringane av jødisk liv og tru i eit dokument frå Norge. Teksten er, såvidt det kan dømmast, skreven av frå ei anna kjelde — kanskje eit trykt verk, men meir truleg eit otrykt manuskript; og mesta heilt sikkert opprinnelig författa av ein dansk luthersk prest eller ein annan velutdana danske med heller ojamne hebraiskkunnskapar men desto betre kjennskap til datidas kristne syn på jødedommen. Mange av detaljane er presise — slik som omsettinga av dei tretten aspekta, medan andre av dem er mykje overdrevne eller förvridd av polemiske grunnar — den opprinnelige författaren sine sterkt anti-jødiske haldningar, som er typiske för mange av dei lutherske teologane på den tida med sin ofte meir eller mindre antisemittiske erstatningsteologi, skin tydelig gjenom mange stader.   Les meir …
Synagogen i Bergstien i Oslo.jpg
Det Mosaiske Trossamfund i Oslo sin synagoge i Geitmyrsveien i Kristiania (no: Bergstien i Oslo) vart påbegynt i 1918 og fullført til ḥanukká i 1919. Frå 1939 av, etter at Den Israelittiske Menighet gikk inn i DMT att, vart dette synagogen for alle jødar i Oslo. Synagogen vart konfiskert av nazistane under andre verdskrigen, men mirakuløst nok vart synagogen og alt inventaret ståande oskadd gjenom heile krigen.   Les meir …
6199 St. Joergensveita 7, Trondheim.jpg
Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim låg i loftsetasjen i St. Jørgensveita 7 og vart innvigd som den første synagogen i Trondheim i 1899. Synagogen var i bruk fram til den novarande synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim vart innvigd i oktober 1925.   Les meir …
Trondheim jodiske museum.jpg
Den novarande synagogen i Trondheim ligg i Arkitekt Christies gate 1B i Trondheim. Bygninga vart opprinnelig bygd som jarnbanestasjon i 1864, men vart seinare kjøpt av Frelsesarméen. Det Mosaiske Trossamfund kjøpte så bygninga i 1924, og etter omfattande ombyggingsarbeid vart den nye synagogen innvigd tisdagkvelden den 13. oktober 1925.   Les meir …
The synagogue in Gothenburg, 11 October 2005.JPG
Den novarande Göteborgs synagoga, eller synagogen i Göteborg, vart fullført den 12. oktober 1855 som den tredje synagogen for Judiska församlingen i Göteborg. Synagogen, som erstatta den tidlegare synagogen i Kyrkogatan 44 (18081855) vart tekna av den tyske arkitekten August Krüger. I motsetning til i dei aller fleste ortodokse synagogar vart det bygd orgel i den nye synagogen. Orgelet var eit mekanisk pipeorgel med 13 stemmar og klingande fasade frå Marcussen & Sohn.   Les meir …
Baeckerstr. Altona.png
Det portugisarjødiske samfunnet i Altona har sine første kjente røter som del av det portugisarjødiske samfunnet i Hamborg kring år 1600, da de etablerte ein gravlund der. Frå 1640 av var Altona ein del av fyrstedømmet Slesvig-Holsten og stod i personalunion med Danmark under det danske kongehuset. I 1697, da Hamborg innførte særlig tunge særskattar for jødar, flytta ein del portugisarjødar frå Hamborg og busette seg i Altona.   Les meir …
Julius Rée (18171874) var ein dansk-jødisk kjøpmann, forfattar og politikar. Julius Rée vart fødd i ÅrhusJylland den 1. juni 1817 som son ått Hartvig Philip Rée. I 1842 opna han ei grossistförretning for landbruksprodukt i Randers. Han hadde mange offentlige verv der, inkludert som medlem av hamnekomitéen og som oldermann (184953); og dessutan var han ein representant for det jødiske samfunnet i Randers. Den 15. januar 1845 gifta han seg med søskenbarnet sitt, Louise Lipmann, dotter ått kjøpmann Lipmann i Ålborg. I 1857 overførte Rée förretninga si til København, og i 1864 vart han innvelt i det danske Folkethinget.   Les meir …
Hartvig Philip Rée (17781859) var ein dansk-jødisk kjøpmann og forfattar. Hartvig Philip Rée vart fødd den 12. oktober 1778 i Fredericia som son ått förretningsmannen Philip Hartvig Rée. Philip Hartvig Rée dødde under ei förretningsreise til Ålborg i 1799, og Hartvig Philip, som var den eldste av tretten søsken, tok da over ledelsen av Handelshuset Philip Hartvig Rée & Co. etter far sin. I heimen og med slektningar i Hamborg hadde den evnerike og flittige unge mannen lært kjøpmannskap; men han hadde òg studert Bibelen og gjort seg kjent med seinare jødisk filosofisk og poetisk litteratur under rettleiding frå den omvandrande litteraten Elasar Lisser. Verksamheita i handelshuset auka mykje etter at Hartvig Philip flytta hovudkvarteret til Århus og etter at to av de yngre brørne hadde etablert seg i samvirke med honom; Israel Philip Rée i Hamborg og Isak Philip Rée i Randers.   Les meir …
Herman Fischer (f. 1. januar 1893 i Litauen; d. 2. januar 1943 i Auschwitz) var ein förretningsmann og cellist i Kristiansund. Han dreiv förretninga Beklædningsmagasinet Fix og var cellist i Kristiansund Symfoniorkester og ledar av orkesteret.   Les meir …
Moritz Rabinowitz (18871942) var ein asjkenazisk samfunnsengasjert handelsmann og gründer som var fødd i Polen, men som budde i Haugesund frå 1911 til han vart arrestert av nazistane i 1940 og seinare deportert til Sachsenhausen, der han dødde den 27. januar 1942. Moritz Rabinowitz vart fødd den 20. september 1887 i landsbyen Rajgrod i Polen. Han kom til Bergen i 1909 og til Haugesund i 1911. Han gifta seg med Johanne Goldberg (1889–1939), som var dotter ått Oberkantor Salomon Goldberg i Berlin, kjent for bygginga av synagogen «Friedenstempel» Halensee der. Ei dotter, Edith, gift Reichwald, vart fødd i 1918. I Haugesund opna han ein liten klesbutikk. Idéen hans var å gje bønder, fiskarar og arbeidarar stilfull mote for ein rimeleg penge.   Les meir …

Populære sidor

  1. Benjamin Duque (vist g.)
  2. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  3. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  4. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  5. Shaul Wilhelm (vist g.)
  6. Esnogas i Hamborg og Slesvig-Holsten (vist g.)
  7. Lynn Feinberg (vist g.)
  8. Joav Melchior (vist g.)
  9. Foreningen Progressiv Jødedom i Norge (vist g.)
  10. Joel Jacob Hirsch (1866–1943) (vist g.)
  11. Manoel Teixeira (vist g.)
  12. Synagoge Kohlhöfen (Hamborg 1859-1934) (vist g.)
  13. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  14. David Glick (1907–1943) (vist g.)
  15. Synagogen i Karlstad (vist g.)
  16. Moses Ruben Henriques (vist g.)
  17. Kahal Kados Bet Israel (Hamborg 1652-1842) (vist g.)
  18. Synagogen i Bergstien i Oslo (vist g.)
  19. Elias Moses Delbanco (vist g.)
  20. Michael Melchior (vist g.)
  21. Marcus Melchior (vist g.)
  22. David Simonsen (vist g.)
  23. Herman Fischer (1893–1943) (vist g.)
  24. Karl Herschel (vist g.)
  25. Göteborgs synagoga (vist g.)
  26. Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim (vist g.)
  27. Kahal Kados Bet Israel (Hamborg 1935-1940) (vist g.)
  28. Ove Borøchstein (1949–2013) (vist g.)
  29. Det portugisarjødiske samfunnet i Altona (vist g.)
  30. Bendix Henriques (1725–1807) (vist g.)
  31. Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim (vist g.)
  32. Adolph de Lemos (1848–1900) (vist g.)
  33. Abraham Baer (vist g.)
  34. Det jødiske samfunnet i Kristiansund (vist g.)
  35. Joseph Solomon Del Medigo (vist g.)
  36. Julius Rée (vist g.)
  37. Hartvig Philip Rée (vist g.)
  38. Sigrid de Lemos (1883–1942) (vist g.)
  39. Oscar Levertin (vist g.)
  40. Kahal Kados Bet Israel (Hamborg 1855-1934) (vist g.)
  41. Ephraim Wolff Koritzinsky (1883–1942) (vist g.)
  42. Moritz Rabinowitz (vist g.)
  43. Kahal Kados Newe Salom (Altona 1771-1882) (vist g.)
  44. Norsk-jødisk historie føre 1851 (vist g.)
  45. Det portugisarjødiske samfunnet i Hamborg (vist g.)
  46. Zemanním for Sunndalsøra (vist g.)
  47. Zemanním for Ålesund (vist g.)
  48. Zemanním for Bergen (vist g.)
  49. Zemanním for Trondheim (vist g.)
  50. Zemanním for Kristiansund (vist g.)
  51. Betænkninger, indhentede i Anledning af det paa 9de ordentlige Storthing fremsatte Forslag til Ophævelse af Grundlovens § 2 sidste Passus (vist g.)
  52. Lensmann Jens Nielsen Nærrebø si dagbok (vist g.)
  53. Israelitischer Tempel i Poolstraße i Hamborg (vist g.)