Emne:Jødedom

Frå Alnakka.net
Versjonen frå 6. april 2020 kl. 18:57 av Olve Utne (diskusjon | bidrag)

BAHA’IISLAMJØDEDOMROMANIFOLKSAMARSIKHISMEKYSTKULTURLANDBRUK

JØDEDOM • kasjrút • esnogas • høgtider
ortodoks • masorti (konservativ) • rekonstruksjonistisk • fornying • progressiv
Skandinavia • sefardím • asjkenazím • romaniotes • karaím • sjomerím

Mal:Utvalt jødedomsbilde mars

Esnoga.jpg

Jødedommen er den religiøse kulturen ått det jødiske folket. Han er ein av dei først dokumenterte monoteistiske religionane og ein av dei eldste religiøse tradisjonane som enno blir praktisert utan avbrott. Trusprinsippa og historia ått jødedommen danar ein hovuddel av grunnstammen i dei andre abrahamittiske religionane, inkludert kristendommen og islam (med dei to utleidde religionane bahá’ítru og sikhisme). Den hebraiske Bibelen, Tenákh (Torá, Nebiím, Ketubím), er såleis òg helig skrift for dei kristne, som kallar han Det gamle testamentet. Jødedommen let seg ikkje enkelt definere inn i konvensjonelle vestlege kategoriar som religion, etnisitet eller kultur — delvis på grunn av si godt over 3000 år gamle, samenhengande historie.   Les meir ...

Heilt generelle ting

finn du her. Sjå gjenom ordlista eller søk i søkjefeltet til venstre om du er ute etter å finne éin spesiell ting. Uttale: Kh blir uttala med ein raspande baktungelyd som i tysk Bach. Har du problem med skrifttekna finn du tips om installering av oppdaterte fontar og liknande her.


Dagen i dag


Artiklar

Abraham Lopez var ein portugisarjødisk handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra saman med bror sin, Leon Lopez. Abraham Lopez ser ut til å ha gifta seg med Charlotte Feit og busett seg i Stockholm. Abraham Lopez ( ~ Lopes) finst nemnt i norske avisor fleire gonger i 1840-åra.   Les meir …
Leon Lopez, òg skreve Leo(n) Lopes, var ein portugisarjødisk kjemikar og handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra. Da han og den asjkenaziske jøden Emanuel Philipsen frå Fredericia i Danmark vart arrestert på falskt grunnlag i Christiania i 1844, var ein del av resultatet at Høgsterett den 4. november 1844 for første gong sidan före Grunnlova vart vedteken i 1814 erklærte at portugisarjødar ikkje var å rekne som forbodne i riket.   Les meir …
Emanuel-at-piano.jpg
Emanuel Aguilar (18241904) var ein engelsk-sefardisk pianist og komponist. Emanuel Aguilar vart fødd den 23. august 1824 ått foreldra Emanuel Aguilar (1787–1845) og Sarah Dias Fernandes (1787–1854). Han var bror ått Grace Aguilar. I tillegg til dei klassiske verka han komponerte, er han blant anna kjent for å ha harmonisert mykje av liturgien ått det portugisarjødiske samfunnet i England.   Les meir …
Auto de fé.jpg
Ein autodafé (gjenom pt. auto-da-fé frå lat. actus de fide) var den avsluttande, offentlige delen av ei rettssak mot mistenkte kjettarar, inkludert mistenkte kryptojødar, utført av Den spanske inkvisisjonen (14811834) og Den portugisiske inkvisisjonen (15361821). Under autodaféen vart dei tiltalte enten dømt eller frikjent, og dei dømte vart ofte avstraffa på staden.   Les meir …


 
[[:kategori:parasjàt hasjabúang|Parasjàt hasjabúang (Mal:Vekkoavsnitt Mal:Tå Bibelen)]]

Her kjem etterkvart ei vekkosvis spalte med vekkoavsnittet av Tenákh (Bibelen). Inntil vidare følgjer ikkje spalta vekkone, ettersom fleirtalet av vekkoavsnitta ikkje er klare enno. Eit eksempel på vekkoavsnitt:


Parasjàt Emór

Torá

(Vajjikrá (3. mos.) 21:1–24:9) I parasjàt Emór hører vi om reinheitsförskriftene för kohaním. Vi hører òg om kva för dyr som kan ofrast og om korleis ein skal halde dem under oppsyn i ei vekka före dei blir ofra, slik at ein veit at dei er lytefrie.

I bolken om helgedagsförskriftene les vi om sjabbát, om pesaḥ, om sefiràt hangómer (kornbandtelinga), om sjabungót, og om helgedagane i den sjuande månaden (rosj hasjaná, kippúr og sukkót). Vi les så om ner tamíd (det evige lyset i Tempelet) og om sjabbátofferet med dei tolv skodebrøda.

Den siste delen av parasjàt Emór handlar om avstraffing för brottsverka blasfemi, drap og dyremishandling.

Haftará

(Jeḥezkél (Ezekiel) 44:15–31)
 

Aktuell høgtid eller merkedag

Picart sukka.png
Sukkót (hebr. סֻכּוֹת el. סוּכּוֹת) eller páscua de las cabañas (kastiljansk), òg kalla lauvhyttefestennorsk, er ei åtte dagar lang høgtid som tek til fem dagar etter kippúr. Vi feirar sukkót først og fremst ved å byggje enkle hyttor («sukkót») og ved å vifte med luláben. Den siste dagen i sukkót er kjent som sjeminí ngaṣéret. I Ereṣ Jisraél fell sjeminí ngaṣéret og simḥàt Torá samen, men i diasporaen blir simḥàt Torá feira dagen etter, altså på den niande dagen.


 
Mat

Latkes (jid. לאַטקעס), eller frityrsteikte potetlappar, er ein asjkenazisk matrett. For de fleste asjkenazím er latkes den erketypiske ḥanukkámaten. I våre dagar blir latkes vanlegvis laga av raspa potetar, løk og egg og frityrsteikt i vegetabilsk olje. Ein serverer gjerne eplesaus (eplemos) og/eller rømme (evt. yoghurt) til.   Les meir …
Olve haroset 300px.jpg
Ḥaróset (hebr. חֲרֽוֹסֶת ḥă'rōset) er ei blanding av frukt, nøtter, vin eller eddik og eventuelt krydder som blir bruka som ein av dei symbolske matrettene under den jødiske haggadáen på dei to første kveldane av pesaḥ (den jødiske påska). Ḥaróseten symboliserer mørtelen som israelittane bruka under slaveriet i Egypt.   Les meir …
Schect.jpg
Sjeḥitá (hebr. שְׁחִיטָה [šəḥī'ṭā]) eller schächting (gjenom tysk frå jid. שׁעכטן shechtn) vil seie slakting etter jødiske religiøse förskrifter og blir normalt utført av ein spesialutdana sjoḥét. Slaktemåten liknar mykje på dhabiḫa (muslimsk ḥalāl-slakting); og i tillegg har sjeḥitá fellestrekk med det ein finn såvel blant tradisjonelle reindriftssamar som blant tradisjonelle norske bønder og småbrukarar. Det er såleis ein tradisjon med djupe røter i skandinavisk kultur heller enn eit frammundelement her til lands.   Les meir …


 
Personar

RabbiJackieTabick.jpg
Jacqueline («Jackie») Tabick (f. 1949) er rabbinar i North West Surrey Synagogue i England, som er tilknytt Movement for Reform Judaism. Jacqueline [?] vart fødd i Dublin i Irland i 1949, men budde i England det meste av barndommen. Etter å ha lese mellomalderhistorie for graden sin ved Kings College London, begynte ho å studere ved Leo Baeck College. Ho vart ordinert derifrå som den første kvinnelege rabbinaren i Storbritannia i 1975.   Les meir …
Maurice Abravanel (19031993), var ein sveitsisk-amerikansk sefardisk dirigent som blant anna er kjent for å ha bygd opp Utah Symphony Orchestra og for framføringane sine av Kurt Weill og Gustav Mahler. Maurice Abravanel vart fødd den 6. januar 1903 i Salonica i Det osmanske riket (no Thessaloniki i Hellas). I 1909 flytta familien til Lausanne i Sveits, der far hans gjorde det svært godt som apotekar. I mange år budde Abravanel-familien i samma huset som Ernest Ansermet, dirigenten for (og stiftaren av) Orchestre de la Suisse Romande. Den unge Abravanel spela firhendige pianoarrangement i lag med Ansermet; han begynte å komponere, og han møtte komponistar som Darius Milhaud og Igor Stravinsky. Han var lidenskapelig oppteken av musikk og visste med seg sjølv at han ville bli yrkesmusikar. Far hans insisterte likevel på at han måtte satse på ein karriere i medisin og sendte Maurice til universitetet i Zürich.   Les meir …
5765 HaRav Baruch Gigi.JPG
Rabbinar Baruch Gigi (ברוך גיגי) er ein rosj jesjibá ved Yeshivat Har Etzion i Gush Etzion rett sørom Jerusalem. Baruch Gigi vart fødd i Marokko og immigrerte til Israel da han var elleve år gammel. Han studerte ved eit jesjibá-gymnas i Ḥefá (Haifa), og begynte så å studere ved Yeshivat Har Etzion i 1974. Han fikk semikhá som rabbinar frå Overrabbinatet i Israel, og han fikk òg ein BEd-grad frå Herzog College.   Les meir …


 
Sentrale artiklar

SKRIFTER: Tenákh (Torá · Nebiím · Ketubím)
Talmúd (Misjná · Jerusjalmí · Bablí · Toseftá) · medrásj · Emunót vedengót
Misjné Torá · Túr · Sjulḥán ngarúkh · Tseine ureine · Thesouro dos Dinim · Mengám longéz
LÆRDOM ḥeder (småskule) · meldado (studiekveld) · mekhiná (førebuingsår) · jesjibá (seminar) · sjingúr (studieøkt) · semikhá (ordinering) ·
SYMBOL tallét (bønesjal) · tefillín (bønereimer) · mezuzá · luláb · sjofár (bukkehorn) · rimmón (granateple)
SYNAGOGAR:   synagoge · Hekhál (ark) · sefer (séfer Torá, torárull) · tebá (leseplattform) · minján · sjalíaḥ ṣibbúr · ḥazzán (kantor) · rabbinar · sjàḥarít (morgongudstjeneste) · musáf (tilleggsgudstjeneste) · minḥá (ettermiddagsgudstjeneste) · nengilá  (avsluttande ettermiddagsgudstjeneste (berre på kippúr)) · ngarbít (kveldsgudstjeneste)
SJABBÁT sjabbát · hadlakat nér (lystenning) · kiddúsj (signing av vinen) · birkàt hammazón (signing etter maten) · habdalá
HØGTIDER høgtider · pesaḥ (påske) · sefiràt hangómer · lag langómer · sjabungót (vekkofesten, pinse) · tisjngá beáb · seliḥót · rosj hasjaná (nyår) · kippúr (soningsdagen) · sukkót (lauvhyttefesten) · ḥanukká (lyshøgtida) · tu bisjbát · purím (“karneval”)
LIVET:   Barndom: fødsel · berít milá (omskjering/namngjeving av gut) · pidjón habbén · zebed habbát (namngjeving av jente)
Ungdom: bar miṣvá (konfirmasjon av gut) · bat miṣvá (konfirmasjon av jente) · bat ḥájil (konfirmasjon av jente)
Ekteskap: ḥuppá (bryllaup) · ketubbá · get (skilsmisse) · jibbúm (leviratekteskap) · ḥaliṣá (avvising av jibbúm (leviratekteskap))
Sjukdom og heiling: arvelege sjukdommar · mi sjebberákh · rogativa (forbøn) · birkàt gomél (takkseiingsbøn)
Død og sorg: levajá (gravferd) · hasjkabá (minnebøn) · Kaddísj
MAT: jødisk mat · kasjrút · sjeḥitá (schächting) · sjabbát · jom tób · pesaḥ
Matretter: bacalao (torsk med tomat og løk) · beiglech (vassrundstykke) · birkes (frøloff) · bimuelos (berlinerbollar) · borecas (børek) · codrero al horno (omnssteikt lammebog) · falafel (friterte kikerterbollar) · gefillte fish (fiskebollar) · ḥammín (dafina, tsjólnt) · ḥaróset (fruktsaus for pesaḥ) · maṣṣá (flatbrød, usyra brød) · pescado frito (panert fisk) · pittá (flatkaker)
MUSIKK: sefardisk · klezmer · jiddisch
SPRÅK: hebraisk · arameisk · jødearabisk · ladino (omsettingsspansk) · djudeospanjol (djudezmo, jødespansk) · jiddisch
RETNINGAR:   samaritansk · karaittisk ·
rabbinsk: mizraḥisk · sefardisk · romaniotisk · italkisk · asjkenazisk
ortodoks · masorti (konservativ) · rekonstruksjonistisk · progressiv · fornying · humanistisk


 
Populære sidMal:Or

  1. Sefardím (vist g.)
  2. Jødar (vist g.)
  3. Hebraisk (vist g.)
  4. Jødedom (vist g.)
  5. Ordliste over jødiske termar (vist g.)
  6. Generelt om jødedom (vist g.)
  7. Det hebraiske alfabetet (vist g.)
  8. B"H (vist g.)
  9. Kohén (vist g.)
  10. Tikkún ngolám (vist g.)
  11. Ṣedaká (vist g.)
  12. Göteborgs synagoga (vist g.)
  13. Španělská synagoga (vist g.)
  14. Hebrew Union College-Jewish Institute of Religion (vist g.)
  15. Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim (vist g.)
  16. Mimúna (vist g.)
  17. Jesjibàt Ngeṣ ḥajjím i Valozjyn (vist g.)
  18. Ḥajjim Volozhin (vist g.)
  19. Flory Jagoda (vist g.)
  20. Ishac Aboab da Fonseca (vist g.)
  21. David Simonsen (vist g.)
  22. Bendix Henriques (1725–1807) (vist g.)
  23. Moses Ruben Henriques (vist g.)
  24. Marcus Melchior (vist g.)
  25. Hartvig Philip Rée (vist g.)
  26. Julius Rée (vist g.)
  27. Elias Moses Delbanco (vist g.)
  28. Michael Melchior (vist g.)
  29. Emanuel Mendez da Costa (vist g.)
  30. Oscar Levertin (vist g.)
  31. Kahal Kados Bet Israel (Hamborg 1652-1842) (vist g.)
  32. Kahal Kados Bet Israel (Hamborg 1855-1934) (vist g.)
  33. Kahal Kados Bet Israel (Hamborg 1935-1940) (vist g.)
  34. Det portugisarjødiske samfunnet i Hamborg (vist g.)
  35. Manoel Teixeira (vist g.)
  36. Kahal Kados Newe Salom (Altona 1771-1882) (vist g.)
  37. Synagoge Kohlhöfen (Hamborg 1859-1934) (vist g.)
  38. Israelitischer Tempel i Poolstraße i Hamborg (vist g.)
  39. Joseph Solomon Del Medigo (vist g.)
  40. Benjamin Duque (vist g.)
  41. Det portugisarjødiske samfunnet i Altona (vist g.)
  42. Esnogas i Hamborg og Slesvig-Holsten (vist g.)
  43. Sjelomó ben Jiṣ’ḥák halleví (vist g.)
  44. Romaniotes (vist g.)
  45. Cochinijødar (vist g.)
  46. Bené Menasjé (vist g.)
  47. Bené Efrájim (vist g.)
  48. Bene Israel (vist g.)
  49. Indiske jødar (vist g.)
  50. Zemanním for Svolvær (vist g.)
  51. Mossé, Mossé (vist g.)
  52. Una tarde de verano (vist g.)
  53. Joel Jacob Hirsch (1866–1943) (vist g.)
  54. David Glick (1907–1943) (vist g.)
  55. Ephraim Wolff Koritzinsky (1883–1942) (vist g.)
  56. Ove Borøchstein (1949–2013) (vist g.)
  57. Det jødiske samfunnet i Kristiansund (vist g.)
  58. Zemanním for Kristiansund (vist g.)
  59. Zemanním for Sunndalsøra (vist g.)
  60. Herman Fischer (1893–1943) (vist g.)
  61. Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim (vist g.)
  62. Zemanním for Trondheim (vist g.)
  63. Abraham de Casseres (vist g.)
  64. Saul Levi Morteira (vist g.)
  65. Society for the Advancement of Judaism (vist g.)
  66. Norsk-jødisk historie føre 1851 (vist g.)
  67. Betænkninger, indhentede i Anledning af det paa 9de ordentlige Storthing fremsatte Forslag til Ophævelse af Grundlovens § 2 sidste Passus (vist g.)
  68. Lensmann Jens Nielsen Nærrebø si dagbok (vist g.)
  69. Zemanním for Molde (vist g.)
  70. Zemanním for Bodø (vist g.)
  71. Den første esnogaen i København (vist g.)
  72. Abraham Baer (vist g.)
  73. Skandinaviske avhandlingar med jødisk tematikk (vist g.)
  74. Jødedom i Skottland (vist g.)
  75. Forms of Prayer used in the West London Synagogue of British Jews (vist g.)

[[kategori:emnesidMal:Or|Jødedom]]