Skilnad mellom versjonar av «Emne:Jødedom»
s (Utbyting av tekst - «{{ar}}» til «ar») |
|||
Line 6: | Line 6: | ||
|- | |- | ||
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"| | | width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"| | ||
<center>'''<big>[[:kategori:Jødedom| | <center>'''<big>[[:kategori:Jødedom|Artiklar]]</big>'''</center><p>{{Portal sisteteaser|count=4|Q|{{Categorymatch for jødedom}}}}</p><br/> | ||
<center>'''<big>[[:kategori:parasjàt hasjabúang|Parasjàt hasjabúang ({{vekko}}avsnitt {{tå}} Bibelen)]]</big>'''</center><p>{{Parasjàt hasjabúang innleiing}}</p> | <center>'''<big>[[:kategori:parasjàt hasjabúang|Parasjàt hasjabúang ({{vekko}}avsnitt {{tå}} Bibelen)]]</big>'''</center><p>{{Parasjàt hasjabúang innleiing}}</p> | ||
{{Parasjàt hasjabúang}}<br/> | {{Parasjàt hasjabúang}}<br/> | ||
<center>'''<big>[[:kategori:jødiske høgtid{{er}} og | <center>'''<big>[[:kategori:jødiske høgtid{{er}} og merkedagar|Aktuell høgtid eller merkedag]]</big>'''</center><p>{{Aktuell jødisk høgtid}}</p><br/> | ||
<center>'''<big>[[:kategori:jødisk mat|Mat]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Sefardisk_mat¦Asjkenazisk_mat¦Jødisk_mat}}</p><br/> | <center>'''<big>[[:kategori:jødisk mat|Mat]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Sefardisk_mat¦Asjkenazisk_mat¦Jødisk_mat}}</p><br/> | ||
<center>'''<big>[[:kategori: | <center>'''<big>[[:kategori:jødar|Personar]]</big>'''</center><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Sefardiske_%¦Rabbinarar}}</p><br/> | ||
| valign="top" | | | valign="top" | | ||
<center>'''<big>[[:kategori:jødedom|Sentrale | <center>'''<big>[[:kategori:jødedom|Sentrale artiklar]]</big>'''</center><p>{{Innhald Jødedom}}</p><br/> | ||
<center>'''<big>Populære sid{{or}}</big>'''</center><p>{{Portal ticker|count=75|Jød%}}</p> | <center>'''<big>Populære sid{{or}}</big>'''</center><p>{{Portal ticker|count=75|Jød%}}</p> | ||
|} | |} |
Versjonen frå 6. april 2020 kl. 05:22
BAHA’I • ISLAM • JØDEDOM • ROMANIFOLK • SAMAR • SIKHISME • KYSTKULTUR • LANDBRUK |
JØDEDOM • kasjrút • esnogas • høgtider |
Jødedommen er den religiøse kulturen ått det jødiske folket. Han er ein av dei først dokumenterte monoteistiske religionane og ein av dei eldste religiøse tradisjonane som enno blir praktisert utan avbrott. Trusprinsippa og historia ått jødedommen danar ein hovuddel av grunnstammen i dei andre abrahamittiske religionane, inkludert kristendommen og islam (med dei to utleidde religionane bahá’ítru og sikhisme). Den hebraiske Bibelen, Tenákh (Torá, Nebiím, Ketubím), er såleis òg helig skrift for dei kristne, som kallar han Det gamle testamentet. Jødedommen let seg ikkje enkelt definere inn i konvensjonelle vestlege kategoriar som religion, etnisitet eller kultur — delvis på grunn av si godt over 3000 år gamle, samenhengande historie. Les meir ... Heilt generelle tingfinn du her. Sjå gjenom ordlista eller søk i søkjefeltet til venstre om du er ute etter å finne éin spesiell ting. Uttale: Kh blir uttala med ein raspande baktungelyd som i tysk Bach. Har du problem med skrifttekna finn du tips om installering av oppdaterte fontar og liknande her.
Dagen i dag
| |||||||||||||||||||||||
Abraham Lopez var ein portugisarjødisk handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra saman med bror sin, Leon Lopez. Abraham Lopez ser ut til å ha gifta seg med Charlotte Feit og busett seg i Stockholm. Abraham Lopez ( ~ Lopes) finst nemnt i norske avisor fleire gonger i 1840-åra. Les meir … Leon Lopez, òg skreve Leo(n) Lopes, var ein portugisarjødisk kjemikar og handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra. Da han og den asjkenaziske jøden Emanuel Philipsen frå Fredericia i Danmark vart arrestert på falskt grunnlag i Christiania i 1844, var ein del av resultatet at Høgsterett den 4. november 1844 for første gong sidan före Grunnlova vart vedteken i 1814 erklærte at portugisarjødar ikkje var å rekne som forbodne i riket. Les meir …
Emanuel Aguilar (1824–1904) var ein engelsk-sefardisk pianist og komponist. Emanuel Aguilar vart fødd den 23. august 1824 ått foreldra Emanuel Aguilar (1787–1845) og Sarah Dias Fernandes (1787–1854). Han var bror ått Grace Aguilar. I tillegg til dei klassiske verka han komponerte, er han blant anna kjent for å ha harmonisert mykje av liturgien ått det portugisarjødiske samfunnet i England. Les meir …
Ein autodafé (gjenom pt. auto-da-fé frå lat. actus de fide) var den avsluttande, offentlige delen av ei rettssak mot mistenkte kjettarar, inkludert mistenkte kryptojødar, utført av Den spanske inkvisisjonen (1481–1834) og Den portugisiske inkvisisjonen (1536–1821). Under autodaféen vart dei tiltalte enten dømt eller frikjent, og dei dømte vart ofte avstraffa på staden. Les meir …
Her kjem etterkvart ei vekkosvis spalte med vekkoavsnittet av Tenákh (Bibelen). Inntil vidare følgjer ikkje spalta vekkone, ettersom fleirtalet av vekkoavsnitta ikkje er klare enno. Eit eksempel på vekkoavsnitt: Parasjàt EmórTorá(Vajjikrá (3. mos.) 21:1–24:9) I parasjàt Emór hører vi om reinheitsförskriftene för kohaním. Vi hører òg om kva för dyr som kan ofrast og om korleis ein skal halde dem under oppsyn i ei vekka före dei blir ofra, slik at ein veit at dei er lytefrie. I bolken om helgedagsförskriftene les vi om sjabbát, om pesaḥ, om sefiràt hangómer (kornbandtelinga), om sjabungót, og om helgedagane i den sjuande månaden (rosj hasjaná, kippúr og sukkót). Vi les så om ner tamíd (det evige lyset i Tempelet) og om sjabbátofferet med dei tolv skodebrøda. Den siste delen av parasjàt Emór handlar om avstraffing för brottsverka blasfemi, drap og dyremishandling. Haftará(Jeḥezkél (Ezekiel) 44:15–31)
Ei vaffel (fleirtal: vaflar), òg kalla bakels (Nordmør, Romsdal, Budal, Østerdalen, Odal og Solør) og raffelkaku (Trøndelag), er ei tjukkvorda, oftast noko luftig, pannekake som er steikt i eit jarn med meir eller mindre grovt rutemønster eller anna grovt mønster. Vaflar kan vara rektangulære (typisk for nederlandske og belgiske vaflar), runde (typisk mange plassar i Nord-Amerika) eller runde med underdeling i fire eller fem hjarteforma vaflar (typisk for skandinaviske vaflar). Blant portugisarjødar er vaflar tradisjonell ḥanukkámat. Les meir … Bimuelos er populær ḥanukkámat blant sefardím frå Balkan og mange andre plassar. Ordet bimuelos, som òg kan bli skrive bumuelos, birmuelos, bermuelos, burmuelos eller bulemas, er djudíospanjol og heng ihop med spansk «bunuelo»; i Tyrkia seier ein òg lokmas, og i Hellas λουκουμαδες (loukoumades). Les meir …
Ḥaróset (hebr. חֲרֽוֹסֶת ḥă'rōset) er ei blanding av frukt, nøtter, vin eller eddik og eventuelt krydder som blir bruka som ein av dei symbolske matrettene under den jødiske haggadáen på dei to første kveldane av pesaḥ (den jødiske påska). Ḥaróseten symboliserer mørtelen som israelittane bruka under slaveriet i Egypt. Les meir …
David Woolf Marks (1811–1909) var den første åndelige ledaren for West London Synagogue of British Jews og blir rekna som «far ått den engelske reformjødedommen». David Woolf Marks vart fødd den 22. november 1811 i London. Han utdana seg ved Jews’ Free School i London. Han fungerte som pupil-teacher (lærarpraktikant) ved Solomon’s boarding-school i Hammersmith i fem år, og etter detta vart han assisterande lesar ved St. Alban’s Synagogue. Han sa opp den sistnemnte stillinga for å reise til Liverpool som assisterande lesar og sekretær. I Liverpool kom reformlegninga hans til uttrykk ved at han nekta å lesa frå Toráen på andre dagen av sjelósj regalím. Les meir …
Arthur Waskow (f. 1933) er ein rekonstruksjonistisk rabbinar og forfattar som mange reknar som ein av leiarane av rørsla jødisk fornying. Han har vore involvert i jødisk fornying sidan 1969, og han er ein «stifinnar» i ALEPH: the Alliance for Jewish Renewal. Han er grunnleggar og ledar av The Shalom Center, ein organisasjon som arbeider for å «verne og heile jorda» på måtar som er fundert på jødisk tankegods og praksis. Les meir …
Gershom Mendes Seixas (d. 2. juli 1816) var ein amerikansk-sefardisk ḥazzán som tjente ved Shearith Israel-synagogen i New York City (1768–76 og 1784–1816) og i Mikveh Israel-synagogen i Philadelphia (6. juni 1780 til pesaḥ 1784). Ḥazzán Seixas hadde lite formell utdaning, men han hadde god kjennskap til den sefardiske musikktradisjonen, var ein flink organisator, hadde veldig godt lag med menneske og dreiv omfattande sjølvstudium for å rette opp for den manglande akademiske bakgrunnen sin. Les meir …
|
|
[[kategori:emnesidMal:Or|Jødedom]]