Emne:1700-talet

Frå Alnakka.net

BAHA’IISLAMJØDEDOMROMANIFOLKSAMARSIKHISMEKYSTKULTURLANDBRUK

100-talet · 200-talet · 300-talet · 400-talet · 500-talet · 600-talet · 700-talet · 800-talet · 900-talet · 1000-talet · 1100-talet · 1200-talet · 1300-talet · 1400-talet · 1500-talet · 1600-talet · 1700-talet · 1800-talet · 1900-talet · 2000-talet ·

1700-talet

Artiklar

FortepianoJAStein.jpg
Hammarklaver (nyn./bm.; bm. hammerklaver) eller fortepiano er eit instrument med strenger der tonen blir dana ved at ein trehammar, som regel dekt med eit lett dempande lag av lêr eller filt, slår an strengen og trekkjer seg unna strengene att; og der demparar stoppar tonen når ein slepper tangenten. I prinsippet er fortepiano på lag samma instrumenttypen som piano, men namna fortepiano og hammarklaver blir gjerne bruka om instrumenta frå dei første åra på 1700-talet og fram til tida kring 1830. Sist på 1700-talet og eit par tiår inn på 1800-talet vart det òg eksperimentert mykje med både instrumentform og teknikk, inkludert kabinettpianoet og lyrepianoet. Ein variant av fortepianoet som levde vidare langt utover 1800-talet var taffelpianoet.   Les meir …
Jean-Baptiste Forqueray (1699-1782).png
Jean-Baptiste Forqueray (f. 3. april 1699 i Paris, d. august 1782) var ein kjent gambist og komponist frå Frankrike. Jean-Baptiste Forqueray vart fødd i Paris den 3. april 1699 som son ått gambisten Antoine Forqueray. I dag er han mest kjent för de 29 stykka för gambe og generalbass som han, med unntak av tre av dem, tilskreiv far sin. De tre hadde han sjølv skreve. I advertissementa skreiv han at han hadde ansvaret för basslinja (og dermed besifringa òg) og fingersettinga i gambestemmen.   Les meir …
Martini bologna mozart 1777.jpg
Wolfgang Amadeus Mozart (17561791) var ein klassisistisk komponist og pianist frå Austerrike. Han er kjent som vidunderbarn og komponist av mange olike musikkstykke i klassisistisk stil. Han skreiv nån av høgdepunkta innaför opera, symfoniar, instrumentkonsertar og kor-, piano- og kammermusikk. Mozart var fødd den 27. januar 1756 i Salzburg, i det sjølvstendige erkebispedømmet Salzburg, og vart døpt Johannes Chrysostomus Wolfgangus Teophilus (Gottlieb) Mozart dagen etter at han vart fødd. Mora var Anna Maria Pertl Mozart, og faren var Leopold Mozart, ein ledande europeisk musikkpedagog. Leopold tok til å undervise sonen i klaver- og seinare fiolinspel frå han viste musikalsk talent som treåring.   Les meir …
Viol Abel TGainsborough1765.jpg
Carl Friedrich Abel (f. 22. desember 1723 i Köthen i Tyskland, d. 20. juni 1787 i London i England) var ein tysk bassgambist og komponist. Han er særleg kjent for komposisjonane sine for gambe (viola da gamba). Abel var fødd i Köthen som son ått ein fiolinist og hoffmusikar der. Det blir sagt at han studerte under Johann Sebastian Bach i St. Thomasschule i Leizig, men det finst ikkje noko bevis for det. I perioden 1748 til 1758 var Abel hoffmusikar i Dresden under ledelse av A. Hasse.   Les meir …
Joan Baptista Josep Cabanilles (katal.) eller Juan Bautista José Cabanilles (sp.) (f. 6. september 1644 i Algemesí, d. 29. april 1712 i Valencia) var ein katalansk barokkomponist, organist og katolsk prest. Han blir rekna som den störste barokkomponisten i Spania, og han blir somme gonger kalla «den spanske Bach».   Les meir …
Charles Piroye (f. kring 1670, d. seinast 1732) var ein fransk organist og komponist under barokken. Vi veit lite om oppveksten hans, anna enn at lærarane hans inkluderte Jean-Baptiste Lully og Michel Lambert. Han var tilsett som organist i église des Jacobins i Paris frå 1690 til 1712, og frå 1708 til 1712 var han organist i St-Honoré òg. Den 22. februar 1712 vart han avsett frå stillinga av okjent grunn. Etter den tid dreiv Piroye med komposisjon og undervisning attmed konsertverksamheita som cembalist og organist.   Les meir …
Jappe Ippes (ca 16551720) var ein frisiskfødd tømmerhandlar frå Trondhjem (no Trondheim) som slo seg ner i Linvågen på Tustna mot slutten av 1680-åra. Den 11. august 1691 fikk han kongelig bevilling for å drive kleppfisktørking i området med 10 års monopol og for å drive direkte eksport frå Fosna (det novarande Kristiansund). Han sette i gang kleppfisktørking i stor målestokk, og i 1699 vart det utskipa 175 tonn kleppfisk frå Fosna.   Les meir …
Synagoge Neve Shalom Altona.jpg
Kahal Kados Newe Salom, eller Esnogaen i Altona, vart bygd etter løyve av 22. mars 1771 frå kong Christian VII av Danmark-Norge etter ein petisjon frå dei 18 portugisarjødiske familiane der, og innvigd den 6. september samma året. Esnogaen, som låg i bakgården til Bäckerstraße 12–14 (novarande Hoheschulstraße), vart bruka av det portugisarjødiske samfunnet i Altona fram til det vart oppløyst i 1882. Bygninga vart selt til Det høgtysk-israelittiske samfunnet i Altona i 1887. I 1940 vart bygninga ekspropriert til Hamborg by og reven.   Les meir …
Carlos Seixas.jpg
(José António) Carlos (de) Seixas (f. 11. juni 1704 i Coimbra; d. 25. august 1742 i Lisboa) var ein portugisisk komponist og organist. José António Carlos de Seixas vart fødd onsdagen den 11. juni 1704 i Coimbra ått foreldra Marcelina Nunes og domorganist Francisco Vaz. I 1718, berre 14 år gammel, tok han over organiststillinga etter far sin, og to år seinare flytta han til Lisboa, der han gav musikktimar. I Lisboa møtte han Domenico Scarlatti, som budde i Portugal frå 1721 til 1728. Det blir sagt at da Dom António (son ått kongen) prøvde å ordne at Carlos Seixas skulle få cembalotimar med Scarlatti, svara Scarlatti at det heller var Carlos Seixas som burde gje honom timar.   Les meir …
Johan Henrich Berlin (17411807) var ein organist og produktiv klassisistisk komponist frå Trondheim. Johan Henrich Berlin vart fødd i 1741 i Trondheim som son ått Dorothea Berlin og komponisten Johan Daniel Berlin og døpt i Nidarosdomen søndag den 1. september samma året. Johan Henrich fikk musikkundervisning av far sin og fikk tidleg vikariat som organist. Han fikk stilling som organist ved Hospitalskirkja alt 17 år gammel, og i 1772 vart han tilsett ved Vår Frue kirkje.   Les meir …
WP Johan Daniel Berlin.jpg
Johan Daniel Berlin (17141787) var ein komponist, organist og bymusikar i Trondheim. Berlin vart fødd den 12. mai 1714 i den prøyssiske byen Memel, i det novarande Litauen. Han reiste til København i 1730 og lærte med bymusikaren Andreas Berg de neste sju åra. Frå 1737 til 1767 var han bymusikar (stadsmusikant) i Trondheim. Berlin var òg organist i Nidarosdomen (1741–1787) og Vår Frue kirkje i Trondheim (1752–1761).   Les meir …
Emanuele d'Astorga (16801757) var ein barokkomponist frå Sicilia. Han skreiv mange kantatar. Hans Stabat Mater (1707) for fire stemmer og strykeorkester var framleis svært kjent og mykje oppført på 1800-talet, men er sjeldnare oppført i moderne tid.   Les meir …
Thomas Augustine Arne.jpg
Thomas Augustine Arne (mars 17105. mars 1778) var ein engelsk komponist som er mest kjent for den populære patriotiske songen «Rule, Britannia!» som framleis blir mykje framført — blant anna under Last Night of the Proms. Arne er òg kjent for å ha sett musikk til mange songar frå skodespela ått William Shakespeare. Thomas Augustine Arne vart fødd i mars 1710 i Covent Garden i London i ein familie som hadde slege seg opp i møbeltrekkingsbransjen. Han fikk utdaninga si ved Eton College og var interessert i musikk frå tidleg i ungdomsåra. Eit tilfeldig møte med Michael Festing gav honom rikelig anledning til å pleie musikkinteressa si, men far hans ville likevel at sonen skulle bli jurist.   Les meir …
Haendel.jpg
Georg Friedrich Händel eller George Frideric Handel (168514. april 1759) var ein tyskfødd barokkomponist som i vår tid er særlig kjent for oratoriet The Messiah (Messias) og orkesterverka The Celebrated Water Musick og Musick for the Royal Fireworks. Georg Friedrich Händel vart fødd den 23. februar 1685 i Halle i det davarande kurfyrstedømmet Brandenburg ått föreldra Georg Händel (16221697) og Dorothea Taust (16511730). Sjølv om faren gjorde sitt beste for å halde han unna musikken og pense han inn på advokatyrket i staden, viste Georg Friedrich tydelig talent for tangentspel alt i sjuårsalderen. Ni år gammel begynte Georg Friedrich å komponere musikk.   Les meir …
Viola d amore.jpg
Ein viola d'amore (it.) eller viole d'amour (fr.) er eit strykeinstrument av gambetypen med opp til sju vanlege strenger. Instrumentet er omtrent så stort som ein bratsj og blir halde mot kragabeinet på liknande vis som fiolin og bratsj. Den typiske seinbarokke og klassisistiske viola d’amore hadde seks eller sju overstrenger og eit varierande antal understrenger.   Les meir …

Populære sidor

  1. 1700 (vist g.)
  2. 1701 (vist g.)
  3. 1702 (vist g.)
  4. 1703 (vist g.)
  5. 1704 (vist g.)
  6. 1705 (vist g.)
  7. 1706 (vist g.)
  8. 1707 (vist g.)
  9. 1708 (vist g.)
  10. 1709 (vist g.)
  11. 1710 (vist g.)
  12. 1799 (vist g.)
  13. 1798 (vist g.)
  14. 1797 (vist g.)
  15. 1796 (vist g.)
  16. 1795 (vist g.)
  17. 1794 (vist g.)
  18. 1793 (vist g.)
  19. 1792 (vist g.)
  20. 1791 (vist g.)
  21. 1790 (vist g.)
  22. 1789 (vist g.)
  23. 1788 (vist g.)
  24. 1787 (vist g.)
  25. 1786 (vist g.)
  26. 1785 (vist g.)
  27. 1784 (vist g.)
  28. 1783 (vist g.)
  29. 1782 (vist g.)
  30. 1781 (vist g.)
  31. 1780 (vist g.)
  32. 1779 (vist g.)
  33. 1778 (vist g.)
  34. 1777 (vist g.)
  35. 1776 (vist g.)
  36. 1775 (vist g.)
  37. 1774 (vist g.)
  38. 1773 (vist g.)
  39. 1772 (vist g.)
  40. 1771 (vist g.)
  41. 1770 (vist g.)
  42. 1769 (vist g.)
  43. 1768 (vist g.)
  44. 1767 (vist g.)
  45. 1766 (vist g.)
  46. 1765 (vist g.)
  47. 1764 (vist g.)
  48. 1763 (vist g.)
  49. 1762 (vist g.)
  50. 1761 (vist g.)
  51. 1760 (vist g.)
  52. 1759 (vist g.)
  53. 1758 (vist g.)
  54. 1757 (vist g.)
  55. 1756 (vist g.)
  56. 1755 (vist g.)
  57. 1754 (vist g.)
  58. 1753 (vist g.)
  59. 1752 (vist g.)
  60. 1751 (vist g.)
  61. 1750 (vist g.)
  62. 1749 (vist g.)
  63. 1748 (vist g.)
  64. 1747 (vist g.)
  65. 1746 (vist g.)
  66. 1745 (vist g.)
  67. 1744 (vist g.)
  68. 1743 (vist g.)
  69. 1742 (vist g.)
  70. 1741 (vist g.)
  71. 1740 (vist g.)
  72. 1739 (vist g.)
  73. 1738 (vist g.)
  74. 1737 (vist g.)
  75. 1736 (vist g.)
  76. 1735 (vist g.)
  77. 1734 (vist g.)
  78. 1733 (vist g.)
  79. 1732 (vist g.)
  80. 1731 (vist g.)
  81. 1730 (vist g.)
  82. 1729 (vist g.)
  83. 1728 (vist g.)
  84. 1727 (vist g.)
  85. 1726 (vist g.)
  86. 1725 (vist g.)
  87. 1724 (vist g.)
  88. 1723 (vist g.)
  89. 1722 (vist g.)
  90. 1721 (vist g.)
  91. 1720 (vist g.)
  92. 1719 (vist g.)
  93. 1718 (vist g.)
  94. 1717 (vist g.)
  95. 1716 (vist g.)
  96. 1715 (vist g.)
  97. 1714 (vist g.)
  98. 1713 (vist g.)
  99. 1712 (vist g.)
  100. 1711 (vist g.)
  101. Serpent (vist g.)
  102. Emanuele d'Astorga (vist g.)
  103. Mengám longéz (vist g.)
  104. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  105. Tartana (vist g.)
  106. Hammarklaver (vist g.)
  107. Antoine Forqueray (vist g.)
  108. Jappe Ippes (vist g.)
  109. Johan Daniel Berlin (vist g.)
  110. Spinett (vist g.)
  111. Trekornshatt (vist g.)
  112. Claus Frimann: «Den norske Fisker» (vist g.)
  113. Charles Piroye (vist g.)
  114. Moses Levi (vist g.)
  115. Carlos Seixas (vist g.)
  116. Cembalo (vist g.)
  117. Jean-Baptiste Forqueray (vist g.)
  118. Thomas Augustine Arne (vist g.)
  119. Johan Henrich Berlin (vist g.)
  120. David Nieto (vist g.)


<< 1700 | 1701 | 1702 | 1703 | 1704 | 1705 | 1706 | 1707 | 1708 | 1709 | 1710 | 1711 | 1712 | 1713 | 1714 | 1715 | 1716 | 1717 | 1718 | 1719 | 1720 | 1721 | 1722 | 1723 | 1724 | 1725 | 1726 | 1727 | 1728 | 1729 | 1730 | 1731 | 1732 | 1733 | 1734 | 1735 | 1736 | 1737 | 1738 | 1739 | 1740 | 1741 | 1742 | 1743 | 1744 | 1745 | 1746 | 1747 | 1748 | 1749 | 1750 | 1751 | 1752 | 1753 | 1754 | 1755 | 1756 | 1757 | 1758 | 1759 | 1760 | 1761 | 1762 | 1763 | 1764 | 1765 | 1766 | 1767 | 1768 | 1769 | 1770 | 1771 | 1772 | 1773 | 1774 | 1775 | 1776 | 1777 | 1778 | 1779 | 1780 | 1781 | 1782 | 1783 | 1784 | 1785 | 1786 | 1787 | 1788 | 1789 | 1790 | 1791 | 1792 | 1793 | 1794 | 1795 | 1796 | 1797 | 1798 | 1799 >>