Emne:1600-talet

Frå Alnakka.net

BAHA’IISLAMJØDEDOMROMANIFOLKSAMARSIKHISMEKYSTKULTURLANDBRUK

100-talet · 200-talet · 300-talet · 400-talet · 500-talet · 600-talet · 700-talet · 800-talet · 900-talet · 1000-talet · 1100-talet · 1200-talet · 1300-talet · 1400-talet · 1500-talet · 1600-talet · 1700-talet · 1800-talet · 1900-talet · 2000-talet ·

1600-talet

Artiklar

Storace-selva-covers.jpg
Bernardo Storace (nemnt 1664) var ein italiensk komponist1600-talet som vi kjenner gjenom verket Selva di varie compositioni d'intavolatura per cimbalo ed organo (Venezia 1664). På tittelbladet til dette verket lærer vi at han på den tida var vice maestro di cappella (kapellmeister) til Senatet i Messina. Andre biografiske opplysningar har vi ikkje, sidan Messina vart øydelagt av jordskjelv både i 1783 og i 1908. Stilistisk sétt hører musikken hans til generasjonen etter Girolamo Frescobaldi.   Les meir …
Tannait Asenát Barzani (15901670) var ei kjent kurdisk-jødisk kvinne som levde i Mosul i Irak. Ho studerte kabbalá og var ei av de aller første kvinnone i historia som vi veit at fikk ein rabbinartittel. Asenát Barzani vart fødd i 1590 som dotter ått rabbinar Sjemuél Barzani. R. Sjemuél Barzani var ledar för mange jesjibót i si tid, og den rabbinske autoriteten hans i Kurdistan var obestridd. Han var ein meister i kabbalá, og det er sagt at han gav den hemmelige lærdommen vidare til dotter si, som beundra far sin, som ho rekna som ein konge over Israel. Han var den viktigaste læraren hennar, og etter at han dødde, tok ho over mange av oppgåvone hans. Asenát fikk tittelen tannaít.   Les meir …
Salomone Rossi (ca 1570–1630) var ein jødisk italiensk fiolinist og komponist i overgangen mellom renessanse og barokk som særlig er kjent for å ha skreve nån av dei første triosonatane og for å ha skreve den første gjenomført polyfone synagogemusikken.   Les meir …
Joan Baptista Josep Cabanilles (katal.) eller Juan Bautista José Cabanilles (sp.) (f. 6. september 1644 i Algemesí, d. 29. april 1712 i Valencia) var ein katalansk barokkomponist, organist og katolsk prest. Han blir rekna som den störste barokkomponisten i Spania, og han blir somme gonger kalla «den spanske Bach».   Les meir …
Charles Piroye (f. kring 1670, d. seinast 1732) var ein fransk organist og komponist under barokken. Vi veit lite om oppveksten hans, anna enn at lærarane hans inkluderte Jean-Baptiste Lully og Michel Lambert. Han var tilsett som organist i église des Jacobins i Paris frå 1690 til 1712, og frå 1708 til 1712 var han organist i St-Honoré òg. Den 22. februar 1712 vart han avsett frå stillinga av okjent grunn. Etter den tid dreiv Piroye med komposisjon og undervisning attmed konsertverksamheita som cembalist og organist.   Les meir …
Amsterdam1639 Int.png
Esnogaen i Amsterdam frå 1639 var den første felles portugisarjødiske esnogaen (synagogen) i Amsterdam. Tidleg på 1600-talet opna dei spanske og portugisiske jødane i Amsterdam tre esnogas i jødekvarteret på Vloonburg-øya i Amsterdam — Beth Jacob (ca1602/1610), Neve Shalom (spanske jødar, ca 1608/1612) og Beth Israel (1618). Dei tre menigheitene samarbeidde mykje frå 1622 av, og i 1639 vart dei samenslegne under det novarande namnet Talmud Torah. Dei bygde da om to hus ved den davarande Houtgracht til ein felles synagoge.   Les meir …
Gurū Hari Krisjan dji (7. juli 165630. mars 1664) var den åttande av de ti sikh-gurūane og vart gurū den 7. oktober 1661 som etterfølgjar etter far sin, gurū Hari Rāi. Före gurū Hari Krisjan dødde, utpekte han Baba Bakala dji som den neste sikh-gurūen. Det viste seg at detta var gammelonkelen hans, gurū Tēgh Bahādur.   Les meir …
Tseine ureine Jozefow 1865 (tittelblad).jpg
Tseine ureine (jid.) eller Tseino ureeino (Mal:Asjk.he.) (av hebr. צאנה וראינה), nån gonger kalla Kvinnebibelen, er eit jiddischspråklig bokverk frå 1616 som er inndelt etter dei parasjijjót (vekkoavsnitta) av Torá og Haftará som blir bruka i rabbinsk-jødiske gudstjenestor. Boka sett ihop bibeltekstar med ymse lærdom frå Den muntlige Toráen, inkludert talmudisk aggadá og medrásj. Tseine ureine vart skreve av rebbí Jangakób ben Jiṣ’ḥák Asjkenazí (15501625) frå Janowa ved Lublin i Polen). Namnet er utleda frå eit vers i Sjir hasjirím (Høgsongen) som begynner med Tseino ureeino b’nois Tsijjoin (Mal:Sef.he.: Ṣéna ur’éna, benót Ṣijjón, det vil seie ‘Gå ut og sjå, di døtrer av Ṣijjón’). Dét viser tydelig at boka var skreven for kvinnor, som på den tida og staden generelt kunne mykje mindre av det liturgiske språket hebraisk. Tittelbladet av Basel-utgåva frå 1622 viser til at kjeldone inkluderer Rasjí (1040–1105) og eksegesone av 1200-talsforfattaren Bahya ben Asher ben Halawa, så vel som talmudiske kjeldor.   Les meir …
Golden temple.jpg
Harimandir Sāhib, òg skreve Harmandir Sāhib og Har Mandir; eller Sri Darbār Sāhib; og mest kjent under tilnamnet Det gylne tempelet, er sikhismens heligaste stad og valfartsmål for sikhar frå heile verda. Denne gurduārāen vart bygd av den femte sikh-gurūen, gurū Ardjan Dēv, for å huse Gurū Granth Sāhib, sikhane si helige skrift.   Les meir …
Jappe Ippes (ca 16551720) var ein frisiskfødd tømmerhandlar frå Trondhjem (no Trondheim) som slo seg ner i Linvågen på Tustna mot slutten av 1680-åra. Den 11. august 1691 fikk han kongelig bevilling for å drive kleppfisktørking i området med 10 års monopol og for å drive direkte eksport frå Fosna (det novarande Kristiansund). Han sette i gang kleppfisktørking i stor målestokk, og i 1699 vart det utskipa 175 tonn kleppfisk frå Fosna.   Les meir …
Viola d amore.jpg
Ein viola d'amore (it.) eller viole d'amour (fr.) er eit strykeinstrument av gambetypen med opp til sju vanlege strenger. Instrumentet er omtrent så stort som ein bratsj og blir halde mot kragabeinet på liknande vis som fiolin og bratsj. Den typiske seinbarokke og klassisistiske viola d’amore hadde seks eller sju overstrenger og eit varierande antal understrenger.   Les meir …
David Nieto.jpg
David Nieto (16541728) var ḥakhám for det portugisarjødiske samfunnet i London. David Nieto vart fødd i Venezia i 1654. Han begynte yrkeskarrieren som dokter og som jødisk prekar i Livorno i Italia. Der skreiv han verket Paschologia (på italiensk; utg. Köln 1702), der han tok for seg olikheitene i kalenderutrekninga i de greske, romerske og jødiske trussamfunna og viste feilane som hadde sneke seg inn i den kristne kalenderen frå det første nikenarkonsiliet til 1692.   Les meir …
Bevis0007 s.jpg
Esnogaen i det som no er 5 Creechurch Lane i London vart innreidd i 1657 og var den første offisielle synagogen i England sidan utvisninga av jødane frå England i 1290. Denne esnogaen var i bruk fram til Bevis Marks-esnogaen vart innvigd i 1701.   Les meir …
Francois Roux Tartane fragment.jpg
Ein tartana (sp./katal./oksit./it.) eller tartane (fr.) er eit lett, vanlegvis einmastra farty med latinsegl og ei stor fokk mellom mastertoppen og baugsprydet. Somme tartanas har eit toppsegl til bruk i rom vind. Lengda varierer frå 14 til 25 meter (46–82 engelske fot). Tartanas var vanlege i det nordvestlege Middelhavet frå Sevilla i Spania via Provence til Italia frå 1600-talet og fram til slutten av 1800-talet.   Les meir …
Sallas erkelutt.jpg
Ein erkelutt (sp. archilaúd, it. arciliuto, en. archlute, ty. Erzlaute), somme gonger òg misvisande kalla teorbe (s.d.), er eit europeisk klimpreinstrument som vart utvikla kring år 1600 som eit kompromiss mellom den svært store teorben, som med størrelsen og den oktavkryssande stemminga si var vanskelig å bruke i solomusikk, og tenorlutten frå renessansen, som mangla bassregisteret til teorben. I og med at erkelutten i utgangspunktet er ein tenorlutt med ei noko kortare utgåve av halsforlenginga til teorben, manglar erkelutten den kraftfulle klangen i tenor- og bassregisteret som den større kroppen og oftast lengre halsen på teorben fører med seg. Erkelutten vart ofte bruka som soloinstrument på dei første tre fjerdedelene av 1600-talet, men er sjeldan nemnt som generalbassinstrument i denne perioden; teorben var det instrumentet i luttfamilien som inntok den rollen.   Les meir …
N77210 - Spinett - Benjamin Slade - foto Olav Nyhus.jpg
Eit spinett (it., spinetta, sp./pt. spineta, fr. épinette) er ein type cembalo der klaviaturet står på skrå av strengene. Instrumentet har gjerne tilnærma trekanta form sett ovafrå. Det eldste spinettet vi veit om vart bygd i 1631 av Hieronymus de Zentis. Av praktiske grunnar har spinett berre eitt strengregister, og den begrensa størrelsen på resonanskassen gjer òg at spinettet kjem best til sin rett i mindre rom. Spinettet har vore mest bruka i private heimar, der overkommeleg pris og lite plassbehov gjerne er meir avgjerande enn ein stor klang som ber godt.   Les meir …
Clavicembalo all8 Pisaurensis Venezia 1543.gif
Eit cembalo (frå it. clavicembalo) er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir dana av plekter som knipsar strengen. Dei eldste cembaloa vi kjenner til vart bygd i Italia1300-talet. Cembaloet hadde storheitstida si frå 1500-talet til 1700-talet, da fortepianoet etterkvart tok over. Det finst fleire olike former av cembalo i tillegg til den vanlege, inkludert virginal (rektangulære instrument med klaviaturet på eine langsida, spinett (oftast meir eller mindre trekanta instrument med klaviaturet på skrå av strengene og klavicyterium, der strengene er loddrette.   Les meir …

Populære sidor

  1. 1699 (vist g.)
  2. 1698 (vist g.)
  3. 1697 (vist g.)
  4. 1696 (vist g.)
  5. 1695 (vist g.)
  6. 1694 (vist g.)
  7. 1693 (vist g.)
  8. 1692 (vist g.)
  9. 1691 (vist g.)
  10. 1690 (vist g.)
  11. 1689 (vist g.)
  12. 1688 (vist g.)
  13. 1687 (vist g.)
  14. 1686 (vist g.)
  15. 1685 (vist g.)
  16. 1684 (vist g.)
  17. 1683 (vist g.)
  18. 1682 (vist g.)
  19. 1681 (vist g.)
  20. 1680 (vist g.)
  21. 1679 (vist g.)
  22. 1678 (vist g.)
  23. 1677 (vist g.)
  24. 1676 (vist g.)
  25. 1675 (vist g.)
  26. 1674 (vist g.)
  27. 1673 (vist g.)
  28. 1672 (vist g.)
  29. 1671 (vist g.)
  30. 1670 (vist g.)
  31. 1669 (vist g.)
  32. 1668 (vist g.)
  33. 1667 (vist g.)
  34. 1666 (vist g.)
  35. 1665 (vist g.)
  36. 1664 (vist g.)
  37. 1663 (vist g.)
  38. 1662 (vist g.)
  39. 1661 (vist g.)
  40. 1660 (vist g.)
  41. 1659 (vist g.)
  42. 1658 (vist g.)
  43. 1657 (vist g.)
  44. 1656 (vist g.)
  45. 1655 (vist g.)
  46. 1654 (vist g.)
  47. 1653 (vist g.)
  48. 1652 (vist g.)
  49. 1651 (vist g.)
  50. 1650 (vist g.)
  51. 1649 (vist g.)
  52. 1648 (vist g.)
  53. 1647 (vist g.)
  54. 1646 (vist g.)
  55. 1645 (vist g.)
  56. 1644 (vist g.)
  57. 1643 (vist g.)
  58. 1642 (vist g.)
  59. 1641 (vist g.)
  60. 1640 (vist g.)
  61. 1639 (vist g.)
  62. 1638 (vist g.)
  63. 1637 (vist g.)
  64. 1636 (vist g.)
  65. 1635 (vist g.)
  66. 1634 (vist g.)
  67. 1633 (vist g.)
  68. 1632 (vist g.)
  69. 1631 (vist g.)
  70. 1630 (vist g.)
  71. 1629 (vist g.)
  72. 1628 (vist g.)
  73. 1627 (vist g.)
  74. 1626 (vist g.)
  75. 1625 (vist g.)
  76. 1624 (vist g.)
  77. 1623 (vist g.)
  78. 1622 (vist g.)
  79. 1621 (vist g.)
  80. 1620 (vist g.)
  81. 1619 (vist g.)
  82. 1618 (vist g.)
  83. 1617 (vist g.)
  84. 1616 (vist g.)
  85. 1615 (vist g.)
  86. 1614 (vist g.)
  87. 1613 (vist g.)
  88. 1612 (vist g.)
  89. 1611 (vist g.)
  90. 1610 (vist g.)
  91. 1609 (vist g.)
  92. 1608 (vist g.)
  93. 1607 (vist g.)
  94. 1606 (vist g.)
  95. 1605 (vist g.)
  96. 1604 (vist g.)
  97. 1603 (vist g.)
  98. 1602 (vist g.)
  99. 1601 (vist g.)
  100. 1600 (vist g.)

<< 1600 | 1601 | 1602 | 1603 | 1604 | 1605 | 1606 | 1607 | 1608 | 1609 | 1610 | 1611 | 1612 | 1613 | 1614 | 1615 | 1616 | 1617 | 1618 | 1619 | 1620 | 1621 | 1622 | 1623 | 1624 | 1625 | 1626 | 1627 | 1628 | 1629 | 1630 | 1631 | 1632 | 1633 | 1634 | 1635 | 1636 | 1637 | 1638 | 1639 | 1640 | 1641 | 1642 | 1643 | 1644 | 1645 | 1646 | 1647 | 1648 | 1649 | 1650 | 1651 | 1652 | 1653 | 1654 | 1655 | 1656 | 1657 | 1658 | 1659 | 1660 | 1661 | 1662 | 1663 | 1664 | 1665 | 1666 | 1667 | 1668 | 1669 | 1670 | 1671 | 1672 | 1673 | 1674 | 1675 | 1676 | 1677 | 1678 | 1679 | 1680 | 1681 | 1682 | 1683 | 1684 | 1685 | 1686 | 1687 | 1688 | 1689 | 1690 | 1691 | 1692 | 1693 | 1694 | 1695 | 1696 | 1697 | 1698 | 1699 >>