Skilnad mellom versjonar av «Djudeospanjol»
s (8 versjonar) |
|||
Line 1: | Line 1: | ||
{{Djudeospanjol nav}} | {{Djudeospanjol nav}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|El Avenir.jpg|Avis på djudeospanjol frå [[Salonica]].}} | <onlyinclude>{{thumb|El Avenir.jpg|Avis på djudeospanjol frå [[Salonica]].}} | ||
'''[[Djudeospanjol]]''', òg | '''[[Djudeospanjol]]''', òg skr{{ì}}ve ''judeospañol'', eller '''jødespansk''' er samletermar for språkformer av [[kastiljansk]] med meir eller mindre påverkning frå andre [[iberiske språk]] som [[portugisisk]], [[asturiansk]] og [[katalansk]] som tradisjonelt blir bruka av [[sefardím]] i [[Nord-Afrika]], på [[Balkan]], i [[Tyrkia]] og i [[Israel]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Djudeospanjol inneheld mange [[hebraisk]]e og [[arameisk]]e ord og ein del [[arabisk]]e ord. I | <onlyinclude>Djudeospanjol inneheld mange [[hebraisk]]e og [[arameisk]]e ord og ein del [[arabisk]]e ord. I austleg jødespansk — det vil seie på [[Balkanhalvøya]], i [[Tyrkia]] og i [[Israel]] — er det mange [[tyrkisk språk|tyrkiske]] og [[greske språk|greske]] lånord òg. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Andre namn for djudeospanjol inkluderer '''djudezmo''', '''spanyol''', '''jaquetía/haketia''' (særlig i [[Marokko]]) og sidan midten av [[1900-talet]] ofte òg '''[[ladino]]''' — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding. </onlyinclude> | <onlyinclude>Andre namn for djudeospanjol inkluderer '''djudezmo''', '''spanyol''', '''jaquetía/haketia''' (særlig i [[Marokko]]) og sidan midten av [[1900-talet]] ofte òg '''[[ladino]]''' — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding. </onlyinclude> | ||
Språklege særtrekk for djudeospanjol varierer mykje mellom dei olike dialektane, men blant dei mest typiske kan nemnast: | |||
* '''M''' for '''N''' i ord som '''muestro'''/'''nuestro''' (‘vår’ ''(pron.)'', kastiljansk ''nuestro''); '''mueve'''/'''nueve''' (‘9’ ''(num.)'', kastiljansk ''nueve''). | * '''M''' for '''N''' i ord som '''muestro'''/'''nuestro''' (‘vår’ ''(pron.)'', kastiljansk ''nuestro''); '''mueve'''/'''nueve''' (‘9’ ''(num.)'', kastiljansk ''nueve''). | ||
Line 14: | Line 14: | ||
* Bevart stemt '''S''' mellom vokalar: '''kaza''' (‘hus’, kastiljansk ''casa''). | * Bevart stemt '''S''' mellom vokalar: '''kaza''' (‘hus’, kastiljansk ''casa''). | ||
Jødespansk har tradisjonelt vorte | Jødespansk har tradisjonelt vorte skr{{ì}}ve med [[det hebraiske alfabetet]] — [[solitreo]] for handskr{{ì}}vne dokument og [[sefardisk halvkursiv]] («Rashi-skrift») for trykte dokument, men frå først på [[1900-talet]] har det vore vanleg å skrive språket med det latinske alfabetet. | ||
== Pekarar == | == Pekarar == | ||
* '''[http://philo.ucdavis.edu/SEFARAD/ «Folk Literature of the Sefardic Jews»]''' - skal innehalde University of California, Davis si samling av jødespanske balladar og anna muntlig tradisjonsstoff. Basen er under oppbygging. Her finn vi òg sida [http://philo.ucdavis.edu/SEFARAD/js.html Judeo-Spanish Phonetics], som gjev eit kort overblikk over | * '''[http://philo.ucdavis.edu/SEFARAD/ «Folk Literature of the Sefardic Jews»]''' - skal innehalde University of California, Davis si samling av jødespanske balladar og anna muntlig tradisjonsstoff. Basen er under oppbygging. Her finn vi òg sida [http://philo.ucdavis.edu/SEFARAD/js.html Judeo-Spanish Phonetics], som gjev eit kort overblikk over sambandet mellom dei olike jødespanske dialektane og kastiljansk språk. | ||
* '''[http://www.sirius.com/~ovid/ladinoalefbet.html «Ladino Alef-Bet»]''' - ved Ovid C. Jacob | * '''[http://www.sirius.com/~ovid/ladinoalefbet.html «Ladino Alef-Bet»]''' - ved Ovid C. Jacob |
Siste versjonen frå 8. juli 2020 kl. 23:38
Djudeospanjol (djudezmo, spanjol, jødespansk) |
ORDBOK A · B · C · D · E · F · G |
Djudeospanjol, òg skreve judeospañol, eller jødespansk er samletermar for språkformer av kastiljansk med meir eller mindre påverkning frå andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir bruka av sefardím i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel.
Djudeospanjol inneheld mange hebraiske og arameiske ord og ein del arabiske ord. I austleg jødespansk — det vil seie på Balkanhalvøya, i Tyrkia og i Israel — er det mange tyrkiske og greske lånord òg.
Andre namn for djudeospanjol inkluderer djudezmo, spanyol, jaquetía/haketia (særlig i Marokko) og sidan midten av 1900-talet ofte òg ladino — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding.
Språklege særtrekk for djudeospanjol varierer mykje mellom dei olike dialektane, men blant dei mest typiske kan nemnast:
- M for N i ord som muestro/nuestro (‘vår’ (pron.), kastiljansk nuestro); mueve/nueve (‘9’ (num.), kastiljansk nueve).
- G for H i ord som agora (‘no’, kastiljansk ahora).
- -U for -O i endingar: anyu/anyo (‘år’); sinku/sinko (‘5’, kastiljansk cinco).
- Bevart stemt S mellom vokalar: kaza (‘hus’, kastiljansk casa).
Jødespansk har tradisjonelt vorte skreve med det hebraiske alfabetet — solitreo for handskrevne dokument og sefardisk halvkursiv («Rashi-skrift») for trykte dokument, men frå først på 1900-talet har det vore vanleg å skrive språket med det latinske alfabetet.
Pekarar
- «Folk Literature of the Sefardic Jews» - skal innehalde University of California, Davis si samling av jødespanske balladar og anna muntlig tradisjonsstoff. Basen er under oppbygging. Her finn vi òg sida Judeo-Spanish Phonetics, som gjev eit kort overblikk over sambandet mellom dei olike jødespanske dialektane og kastiljansk språk.
- «Ladino Alef-Bet» - ved Ovid C. Jacob
- «Ladino Longings - a Language Nearly Lost» - av Brigitte Sion
- «Happiness is a Warm Boreka» - av Brigitte Sion
- «Ladino - a language destined to be lost?» - av dr. Jay Levinson
- «A Short Bibliography of Sephardic Music» - bibliografi og diskografi over sefardisk musikk som først og fremst inneheld litteratur og arkivopptak, og få sekundære opptak av ikkje-sefardiske musikarar. Av Judith R. Cohen (York University, Toronto, Ontario, Canada)
- Socolovsky, Jerome: «Lost Language of Ladino Revived in Spain», i Morning Edition, National Public Radio, 19. mars 2007.