David Woolf Marks
David Woolf Marks (1811–1909) var den første åndelige ledaren for West London Synagogue of British Jews og blir rekna som «far ått den engelske reformjødedommen».
David Woolf Marks vart fødd den 22. november 1811 i London. Han utdana seg ved Jews’ Free School i London. Han fungerte som pupil-teacher[1] (lærarpraktikant) ved Solomon’s boarding-school i Hammersmith i fem år, og etter detta vart han assisterande lesar ved St. Alban’s Synagogue. Han sa opp den sistnemnte stillinga for å reise til Liverpool som assisterande lesar og sekretær. I Liverpool kom reformlegninga hans til uttrykk ved at han nekta å lesa frå Toráen på andre dagen av sjelósj regalím. På denna tida eigna han seg mykje til generell litteratur òg, og han fekk etterkvart stilling som professor i skjønlitteratur ved Wigan College i Liverpool.
Kring 1840 vart det arbeidd med å sette i gang ein reformsynagoge i London, og reformsympatien Marks hadde vist, hadde fått grunnleggarane av reformsynagogen til å legge merke til honom. De valte han, som var 29 år gammel da, til minister for synagogen, som vart heitande West London Synagogue of British Jews.
Denne artikkelen er ikkje ferdig omsett enno. |
During his sixty years' ministration to that congregation Marks has effected important changes in the community. He has been active in furthering educational projects, in instituting regular pulpit instruction, and in improving decorum in Jewish public worship. In 1848 he was appointed to the chair of Hebrew at University College, London, which he filled until 1898.Marks has published three volumes of sermons, and a pamphlet entitled "The Law is Light"; he was one of the editors of Smith's "Dictionary of the Bible," and he compiled and published the order of service used in the Reform synagogues.
Fotnotar
Bibliografi
- Jew. Chron. Nov. 22, 1895;
- Young Israel, Jan., 1898;
- Morais, Eminent Israelites of the Nineteenth Century;
- Jewish Year Book, 1903-4.
J. G.L.
Kjeldor
This article is based entirely or in part on material from the Jewish Encyclopedia (1901–1906). The copyrights for that book have expired and they are therefore in the public domain. | Denne artikkelen er heilt eller delvis basert på materiale frå Jewish Encyclopedia (JE). JE verket er offentlig eigedom på grunn av forelda einerett. |