Skilnad mellom versjonar av «Dativ»

Frå Alnakka.net
s (Utbyting av tekst - «{{DEi}}» til «Dei»)
s (Utbyting av tekst - «{{tekit}}» til «teke»)
 
(Éin mellomversjon av den same brukaren er ikkje vist)
Line 1: Line 1:
{{kasus}}
{{kasus}}
<onlyinclude>'''[[Dativ]]''' er det kasuset som blir bruka i samband med [[omsynsledd]] &mdash; særlig i dei [[indoeuropeiske språk]]{{æ}} som enno har [[morfologiske kasus]]. I mange språk har dativ {{tekit}} over funksjonen til andre kasus òg &mdash; inkludert [[lokativ]] (påstadskasus), [[ablativ]] (fråstadskasus) og [[instrumentalis]] (redskapskasus). I tillegg til rein syntaktisk styring, kan dativ bli styrt av [[verb]], [[preposisjon]]ar og [[adjektiv]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Dativ]]''' er det kasuset som blir bruka i samband med [[omsynsledd]] &mdash; særlig i dei [[indoeuropeiske språk]]a som enno har [[morfologiske kasus]]. I mange språk har dativ teke over funksjonen til andre kasus òg &mdash; inkludert [[lokativ]] (påstadskasus), [[ablativ]] (fråstadskasus) og [[instrumentalis]] (redskapskasus). I tillegg til rein syntaktisk styring, kan dativ bli styrt av [[verb]], [[preposisjon]]ar og [[adjektiv]]. </onlyinclude>


==== Lokativisk dativ ====
==== Lokativisk dativ ====
Line 15: Line 15:


==== Adjektivstyrt dativ ====
==== Adjektivstyrt dativ ====
:'''Er du redd musen?''' ({{ndm.}} ''E dú reidd músn?''), ‘Er du redd mus{{æ}}?’
:'''Er du redd musen?''' ({{ndm.}} ''E dú reidd músn?''), ‘Er du redd musa?’
:'''Dei vart ikkje kvitt lusen.''' ({{ndm.}} ''Däm vart ikkje kvítt lúsn.''), ‘Dei vart ikkje kvitt lus{{æ}}.’
:'''Dei vart ikkje kvitt lusen.''' ({{ndm.}} ''Däm vart ikkje kvítt lúsn.''), ‘Dei vart ikkje kvitt lusa.’


==== Preposisjonsstyrt dativ ====
==== Preposisjonsstyrt dativ ====

Siste versjonen frå 5. mai 2020 kl. 03:26

Kasus
  1   Nominativ
  2   Akkusativ
  3   Genitiv
  4   Dativ
  5   Lokativ
  6   Ablativ
  7   Instrumentalis
  8   Vokativ
  9   Illativ
10   Inessiv
11   Elativ
12   Komitativ
13   Essiv
14   Abessiv

Dativ er det kasuset som blir bruka i samband med omsynsledd — særlig i dei indoeuropeiske språka som enno har morfologiske kasus. I mange språk har dativ teke over funksjonen til andre kasus òg — inkludert lokativ (påstadskasus), ablativ (fråstadskasus) og instrumentalis (redskapskasus). I tillegg til rein syntaktisk styring, kan dativ bli styrt av verb, preposisjonar og adjektiv.

Lokativisk dativ

Ablativisk dativ

Instrumental dativ

(å) henge handom (Mal:Ndm. (å) hä’ng hando), ‘(å) henge [med] henderne, (å) sitta utan å gjera handarbeid’
(å) hakke tonnom (Mal:Ndm. (å) ha’kk tonno), ‘(å) hakke (med) tennerne, (å) hakke tenner’

Verbstyrt dativ

han mata kunom (Mal:Ndm. hann mata kúno), ‘han mata kyrne’
ho likest moren (Mal:Ndm. hó líkjest mórinn, ‘ho liknar mora’

Adjektivstyrt dativ

Er du redd musen? (Mal:Ndm. E dú reidd músn?), ‘Er du redd musa?’
Dei vart ikkje kvitt lusen. (Mal:Ndm. Däm vart ikkje kvítt lúsn.), ‘Dei vart ikkje kvitt lusa.’

Preposisjonsstyrt dativ