Skilnad mellom versjonar av «Alnakka.net:Forsida»
Line 12: | Line 12: | ||
<!-- <h3 style="text-align:center">[[special:newpages|Siste]]</h3><p>{{Portal sisteteaser|count=1|Q|Q}}</p> --> | <!-- <h3 style="text-align:center">[[special:newpages|Siste]]</h3><p>{{Portal sisteteaser|count=1|Q|Q}}</p> --> | ||
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Religion og livssyn|Religion og livssyn]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Portugisarjødar}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Osmanske_sefardím}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Sikhisme¦**Buddhisme}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Muslimar¦**Islām¦**Bahá’í}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Kristendom}}</p> | <h3 style="text-align:center">[[:Fag:Religion og livssyn|Religion og livssyn]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Portugisarjødar}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Osmanske_sefardím}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Sikhisme¦**Buddhisme}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Muslimar¦**Islām¦**Bahá’í}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Kristendom}}</p> | ||
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Matematikk og naturfag|Naturfag]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|** | <h3 style="text-align:center">[[:Fag:Matematikk og naturfag|Naturfag]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Naturfag¦**Dyr}}</p> | ||
<h3 style="text-align:center">[[:Emne:Kystkultur|Kystkultur]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Kystkultur}}</p> | <h3 style="text-align:center">[[:Emne:Kystkultur|Kystkultur]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Kystkultur}}</p> | ||
Versjonen frå 29. mars 2020 kl. 21:17
Alnakka.net er ein nettressurs for kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Sjølve ordet alnakka eller almanakk vart utbreidd i Europa gjenom boka Kitāb al-manākh, som vart forfatta på 1200-talet av den marokkanske matematikaren og astronomen Ibn al-Banna al-Marrakushi. Så langt har Alnakka.net 2 494 artiklar og 6 274 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Religion og livssyn
Gershom Mendes Seixas (d. 2. juli 1816) var ein amerikansk-sefardisk ḥazzán som tjente ved Shearith Israel-synagogen i New York City (1768–76 og 1784–1816) og i Mikveh Israel-synagogen i Philadelphia (6. juni 1780 til pesaḥ 1784). Ḥazzán Seixas hadde lite formell utdaning, men han hadde god kjennskap til den sefardiske musikktradisjonen, var ein flink organisator, hadde veldig godt lag med menneske og dreiv omfattande sjølvstudium for å rette opp for den manglande akademiske bakgrunnen sin. Les meir …
Gabriel Farhi (f. 1968) er ein liberal rabbinar av osmansk-sefardisk slekt frå Frankrike. Gabriel Farhi vart fødd den 25. mai 1968 som son av rabbinar Daniel Farhi. Han studerte ved det rabbinske seminaret Leo Baeck College i London og vart ordinert som rabbinar der i 1996. Til daglig arbeider han som rabbinar i synagogen i rue Gaston de Caillavet i 15ème arrondissement i Paris og som sjukehusrabbinar ved l’Hôpital européen Georges-Pompidou i Paris. Han er òg ein av de tre rabbinarane som ledar Mouvement Juif Libéral de France (‘den liberale jødiske rørsla i Frankrike’). Les meir …
Naturfag
Kystkultur
|
I dag er det onsdag den 24. april 2024I jødedommen er det Mal:Jødiske merkedagar 2024Muslimar markerer Mal:Muslimske merkedagar 2024Buddhistar markerer Mal:Buddhistiske merkedagar 2024 Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør
Musikk
Mat
Språk
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar. Les meir …
Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har lege i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk rð), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena jé for ‘eg’ og mö for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv. Les meir …
Israel Ruong (f. 26. mai 1903, d. 6. april 1986) var ein pitesamisk språkforskar, politikar og professor i samisk språk og kultur ved Uppsala universitet. Israel Ruong vart fødd i Arjeplog i 1903. Foreldra var kateketar og bufaste i Harrok ved innsjøen Labbas. Foreldra og fleire sysken omkom i spanskesjuka som ramma Arjeplog i 1920. Oppveksten i Harrok blir utførleg skildra i artikkelen «Harrok : ett samiskt nybygge i Pite Lappmark», som er utgjeven i Kultur på karrig jord : festskrift til Asbjørn Nesheim. Han tok lærarutdaning i Luleå og arbeidde som lærar ved Nomadskolan i Jukkasjärvi. Fagleg sétt arbeidde Ruong elles med olike aspekt av samiske språk òg, og særleg med morfologien. Les meir …
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Andre nettsidMal:Or
Wikipedia: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • jiddisch • plattysk • djudeospanjol • kastiljansk • portugisisk • hebraisk
Andre: Digitaltfortalt.no • Farmasihistorie.com • Heimskringla.no • Historier.no • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no