Skilnad mellom versjonar av «Alnakka.net:Forsida»

Frå Alnakka.net
Line 16: Line 16:


| valign="top"|
| valign="top"|
<h3 style="text-align:center">I dag {{er}} det [[{{CURRENTDAYNAME}}]] den [[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}]] [[{{CURRENTYEAR}}]]</h3>
<h3 style="text-align:center">I dag er det [[{{CURRENTDAYNAME}}]] den [[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}]] [[{{CURRENTYEAR}}]]</h3>
{{I dag}}
{{I dag}}
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødsl{{ar}} og dødsfall, etablering{{ar}} og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Fødslar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Dødsfall_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Etableringar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Opphør_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Fødslar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Dødsfall_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Etableringar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Opphør_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=2|Q|{{Categorymatch for musikkinstrument}}}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|{{Categorymatch for musikarar}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=2|Q|{{Categorymatch for musikkinstrument}}}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|{{Categorymatch for musikarar}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Mat og helse|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|{{Categorymatch for mat}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Mat og helse|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|{{Categorymatch for mat}}}}</p>

Versjonen frå 26. mars 2020 kl. 19:27

<< mars >>
søn mån tis ons tor fre lau
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31
2024

Alnakka.net er ein nettressurs for kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Sjølve ordet alnakka eller almanakk vart utbreidd i Europa gjenom boka Kitāb al-manākh, som vart forfatta på 1200-talet av den marokkanske matematikaren og astronomen Ibn al-Banna al-Marrakushi. Så langt har Alnakka.net 2 494 artiklar og 6 274 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg.

Religion og livssyn

Abraham Lopez var ein portugisarjødisk handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra saman med bror sin, Leon Lopez. Abraham Lopez ser ut til å ha gifta seg med Charlotte Feit og busett seg i Stockholm. Abraham Lopez ( ~ Lopes) finst nemnt i norske avisor fleire gonger i 1840-åra.   Les meir …
Aryeh Kaplan (19341983) var ein amerikansk ortodoks rabbinar og forfattar av opprinnelig osmansk-sefardisk bakgrunn som var kjent for den inngåande kunnskapen sin om både fysikk og kabbalá. Han var kjent som ein original tenkjar og produktiv forfattar — frå studiar kring Torá, Talmúd og mystikk til introduksjonspamflettar om jødisk tru og filosofi retta mot ikkje-religiøse og nylig-religiøse jødar. Verka hans blir rekna som ein vesentlig faktor i framveksten av bangal tesjubá-bevegelsen. Innaför sefardisk jødedom blir han særlig hugsa for omsettinga til engelsk av Mengám longéz.   Les meir …
Gurū Amar Dās dji (5. april 14791. september 1574) var den tredje av dei ti sikh-gurūane og vart gurū den 26. mars 1552 som etterfølgjaren ått gurū Angād Dev, som dødde den 29. mars 1552. Føre gurū Amar Dās dødde, utpekte han gurū Rām Dās som den fjerde sikh-gurūen.   Les meir …
AndalusQuran.JPG
Al-Qur’ān (arabisk القرآن), oftast kalla Koranenskandinavisk, er den helige skrifta i islām. Ho består av profeten Muḥammad sine openberringar. För dei truande er al-Qur’ān Guds ord i bokstavelig meining, ein kopi av ei himmelsk bok «nersendt» til Muḥammad gjenom openberringar. Al-Qur’ān er skreven på arabisk, og omsettingar blir ikkje rekna som helige, men som tolkingar av al-Qur’ān.   Les meir …
Joergen Moe.jpg
Jørgen Moe (f. 22. april 1813 i HoleRingerike; d. 27. mars 1882) var ein norsk biskop og eventyrsamlar. Han er mest kjent för Asbjørnsen og Moe sine Norske folkeeventyr. Han er mest kjent som den eine halvdelen av Asbjørnsen og Moe, namneparet som er vorte eit synonym för bokverket Norske folkeeventyr. Det var i ungdommen Moe vart kjent med Peter Christen Asbjørnsen, og de to reiste kring og skreiv ner folkeeventyr folk förtelte ått dem.   Les meir …

Biologi

 

Kystkultur

Kristian Kielland (f. 1899 i Trondhjem, d. 1984 s.s.) var ein arkitekt og konservator som blant anna er kjent for arbeidet sitt med tradisjonsbåtar, inkludert oppmåling og fotografering. Han vart fødd tisdagen den 11. april 1899 i Trondhjem ått foreldra Margit Løchen og arkitekt Gabriel Kielland. Han vaks opp i fødebyen og vart immatrikulert ved NTH i 1918. Han fullførte arkitektutdaninga der i 1927 og begynte da å arbeide som assistent ved Nordenfjeldske Kunstforening. Samma året gifta han seg med Magda Haugen (1900–1990). I 1929 tok han eksamen i kunsthistorie ved Göteborgs Högskola, og frå 1930 var han konservator ved Nordenfjeldske Kunstforening. I 1940 vart han direktør ved Norsk Sjøfartsmuseum (no Norsk Maritimt Museum. Kristian Kielland dødde 85 år gammel laurdag den 18. august 1984 i Trondheim.   Les meir …
15571 sildball.jpg
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme stader, er ein matrett som hovudsakleg blir bruka kring Ytre Nordmør og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Norge. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kulor med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les meir …
C02558 Fjordamerra (1842).jpg
«Fjordamerra» er ein kirkjebåt frå Årvågsfjorden i AureNordmør som vart bygd i 1842. Båten, ein tverrskotta geitbåt med sju par årar, stod i mange år ute under eit provisorisk tak på Trøndelag folkemuseum - Sverresborg, men har seinare vorte flytta til GeitbåtmuseetEngjan i Valsøyfjord i Heim kommune på Nordre Nordmør. Nybygde kopiar av «Fjordamerra» inkluderer «Fjordamerra» (1996), som vart bygd av Gunnar Eldjarn og Arne Terje Sæther på oppdrag for Aure historielag, og «Halsabrura», som vart bygd av og for Geitbåtmuseet i 1997.   Les meir …

I dag er det fredag den 29. mars 2024

I jødedommen er det Mal:Jødiske merkedagar 2024Muslimar markerer Mal:Muslimske merkedagar 2024Buddhistar markerer Mal:Buddhistiske merkedagar 2024

Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør

Charles-Valentin Alkan.jpg
Charles-Valentin Alkan (18131888) var ein fransk-asjkenazisk komponist og ein av de störste pianovirtuosane i si levetid. Komposisjonane hans for piano solo er blant de vanskeligaste som nån gong er skrevne og blir relativt sjeldan oppført. Alkan vart fødd som Charles-Valentin Morhange den 30. november 1813 som eitt av de seks borna (fem brør og ei søster) i ein asjkenazisk familie i bydelen Marais i Paris.   Les meir …
Bhāi Lēhnā, mest kjent som gurū Angād Dēv dji (31. mars 150429. mars 1552) var den andre av dei ti sikh-gurūane. Gurū Angād Dēv vart gurū den 7. september 1539 som etterfølgjar etter gurū Nānak Dēv, som var grunnleggaren av sikhismen. Före gurū Angād Dēv dødde, utpekte han gurū Amar Dās som den tredje sikh-gurūen.   Les meir …

Musikk

Joan Baptista Josep Cabanilles (katal.) eller Juan Bautista José Cabanilles (sp.) (f. 6. september 1644 i Algemesí, d. 29. april 1712 i Valencia) var ein katalansk barokkomponist, organist og katolsk prest. Han blir rekna som den störste barokkomponisten i Spania, og han blir somme gonger kalla «den spanske Bach».   Les meir …
N77210 - Spinett - Benjamin Slade - foto Olav Nyhus.jpg
Eit spinett (it., spinetta, sp./pt. spineta, fr. épinette) er ein type cembalo der klaviaturet står på skrå av strengene. Instrumentet har gjerne tilnærma trekanta form sett ovafrå. Det eldste spinettet vi veit om vart bygd i 1631 av Hieronymus de Zentis. Av praktiske grunnar har spinett berre eitt strengregister, og den begrensa størrelsen på resonanskassen gjer òg at spinettet kjem best til sin rett i mindre rom. Spinettet har vore mest bruka i private heimar, der overkommeleg pris og lite plassbehov gjerne er meir avgjerande enn ein stor klang som ber godt.   Les meir …

 

Mat

Vaccinium uliginosum (Sinikas2 2008-2).jpg
Blokkbær (nyn./bm. blokkebær) eller skinntryte (Vaccinium uliginosum) er ein dvergbusk i samma slekta som blåbær, tyttebær og tranebær. Blokkbær liknar mykje på blåbær, men skil seg blant anna ut med at busken har brun bark heller enn grøn, at blada har glatte kantar og tydelig bleikare underside, og at fruktkjøttet er fargelaust til kvitaktig heller enn raudlilla til svart.   Les meir …
25453 Empetrum nigrum.jpg
Krekling eller krækjebær (Empetrum nigrum) er ei lita, eviggrøn plante i kreklingslekta i lyngfamilien. Ho er kjent for dei blåsvarte, etande bæra sine. Planta trivst i myrområde, høgfjell og i gran- og furuskog. I Norge er arten svært utbreidd heilt opp til 1 800 moh. I Nord-Norge er bæra til krekling kjent som krøyk, krøkebær eller krykkjebær. Bæra har lite smak, men eignar seg godt til å laga saft eller gelé.   Les meir …
Klippfisk.jpg
Kleppfisk (bm. klippfisk, sv. klippfisk/kabeljo, da. klipfisk) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men hyse (kolje), lange, brosme og sei blir òg bruka. Kleppfisk er eit langt meir foredla produkt enn tørrfisk: Tørrfisken er ikkje salta og blir hengt på hjell til tørking; medan kleppfisken er gjenomsalta, flattørka og pressa fisk. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid har det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innadørs tørkeanlegg.   Les meir …

Språk

El Avenir.jpg
Djudeospanjol, òg skreve judeospañol, eller jødespansk er samletermar for språkformer av kastiljansk med meir eller mindre påverkning frå andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir bruka av sefardím i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel. Djudeospanjol inneheld mange hebraiske og arameiske ord og ein del arabiske ord. I austleg jødespansk — det vil seie på Balkanhalvøya, i Tyrkia og i Israel — er det mange tyrkiske og greske lånord òg. Andre namn for djudeospanjol inkluderer djudezmo, spanyol, jaquetía/haketia (særlig i Marokko) og sidan midten av 1900-talet ofte òg ladino — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding.   Les meir …

Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har lege i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk ), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena for ‘eg’ og for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv.   Les meir …

C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg
Sørsamisk er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbredelsesområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Norge og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Norge blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.   Les meir …


Andre nettsidMal:Or

Esnoga.no

Wikipedia: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • jiddisch • plattysk • djudeospanjol • kastiljansk • portugisisk • hebraisk

Andre: Digitaltfortalt.no • Farmasihistorie.com • Heimskringla.no • Historier.no • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no