Skilnad mellom versjonar av «Alnakka.net:Forsida»

Frå Alnakka.net
 
(27 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 6: Line 6:
|
|
{{CalendarSingle|show_year=true}}
{{CalendarSingle|show_year=true}}
|}
|}{{Forsida topp}}
{{Forsida topp}}
<h3 style="text-align:center">I dag er det [[{{CURRENTDAYNAME}}]] den [[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}]] [[{{CURRENTYEAR}}]]</h3>
|- valign="top" |
{{I dag}}
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"|
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Fødslar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Dødsfall_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Etableringar_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}¦Opphør_den_{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
 
<!-- |- valign="top" |
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"| -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[special:newpages|Siste]]</h3><p>{{Portal sisteteaser|count=1|Q|Q}}</p> -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[special:newpages|Siste]]</h3><p>{{Portal sisteteaser|count=1|Q|Q}}</p> -->
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Religion og livssyn|Religion og livssyn]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Portugisarjødar}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Osmanske_sefardím}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Sikhisme¦**Buddhisme}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Muslimar¦**Islām¦**Bahá’í}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|**Kristendom}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[Fag:Religion og livssyn|Religion og livssyn]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Esnogas}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Talmúd}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Sikhisme¦Buddhisme}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Muslimar¦Islām¦Bahá’í}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Mellomalderkirkjor_i_Midt-Norge¦Stavkirkjor}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Matematikk og naturfag|Naturfag]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Astronomi¦**Dyr}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[Fag:Naturfag|Naturfag]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|{{Categorymatch for naturfag}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Emne:Kystkultur|Kystkultur]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Navigasjon¦Seglfarty}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[Emne:Kystkultur|Kystkultur]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=4|Q|Navigasjon¦Seglfarty¦Båttypar}}</p>


| valign="top"|
<!-- | valign="top"| -->
<h3 style="text-align:center">I dag er det [[{{CURRENTDAYNAME}}]] den [[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}]] [[{{CURRENTYEAR}}]]</h3>
<h3 style="text-align:center">[[fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Strengeinstrument¦Blåseinstrument}}</p>
{{I dag}}
<h3 style="text-align:center">[[emne:Mat|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=2|Q|Sefardisk_mat}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Asjkenazisk_mat}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Indisk_mat}}{{Portal randomteaser|count=1|Q|Skandinavisk_mat}}</p>
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:leikar og spel|Leikar og spel]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Leikar_og_spel}}</p> -->
<h3 style="text-align:center">[[:fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Musikk¦Strenginstrument}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[Fag:Språk og litteratur|Språk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Jødiske_språk}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Trønder}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Samiske_språk}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Mat og helse|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Oppskrifterhttps://www.nb.no/content/uploads/2020/01/Nota-Bene-stilark.pdf**Sefardisk_mat}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:leikar og spel|Leikar og spel]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Leikar_og_spel}}</p> -->
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Språk og litteratur|Språk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Jødiske_språk}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Trønder}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Samiske_språk}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:kategoriar|Innhald (utval)]]</h3><p>{{Innhald}}</p> -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:kategoriar|Innhald (utval)]]</h3><p>{{Innhald}}</p> -->
|- valign="top" |
|- valign="top" |
Line 29: Line 29:
|}
|}


<h3 style="text-align:center">Andre nettsid{{or}}</h3>
<h3 style="text-align:center">Andre nettsidor</h3>


{{Andre nettstader}}
{{Andre nettstader}}

Siste versjonen frå 10. mai 2020 kl. 15:33

<< mars >>
søn mån tis ons tor fre lau
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31
2024

Alnakka.net er ein nettressurs for kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Sjølve ordet alnakka eller almanakk vart utbreidd i Europa gjenom boka Kitāb al-manākh, som vart forfatta på 1200-talet av den marokkanske matematikaren og astronomen Ibn al-Banna al-Marrakushi. Så langt har Alnakka.net 2 494 artiklar og 6 274 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg.

I dag er det fredag den 29. mars 2024

I jødedommen er det Mal:Jødiske merkedagar 2024Muslimar markerer Mal:Muslimske merkedagar 2024Buddhistar markerer Mal:Buddhistiske merkedagar 2024

Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør

Charles-Valentin Alkan.jpg
Charles-Valentin Alkan (18131888) var ein fransk-asjkenazisk komponist og ein av de störste pianovirtuosane i si levetid. Komposisjonane hans for piano solo er blant de vanskeligaste som nån gong er skrevne og blir relativt sjeldan oppført. Alkan vart fødd som Charles-Valentin Morhange den 30. november 1813 som eitt av de seks borna (fem brør og ei søster) i ein asjkenazisk familie i bydelen Marais i Paris.   Les meir …
Bhāi Lēhnā, mest kjent som gurū Angād Dēv dji (31. mars 150429. mars 1552) var den andre av dei ti sikh-gurūane. Gurū Angād Dēv vart gurū den 7. september 1539 som etterfølgjar etter gurū Nānak Dēv, som var grunnleggaren av sikhismen. Före gurū Angād Dēv dødde, utpekte han gurū Amar Dās som den tredje sikh-gurūen.   Les meir …

Religion og livssyn

Kahal Kados Bet Israel i Hamborg vart grunnlagt i 1652 da dei tre tidlegare portugisarjødiske menigheitene K”K Talmud Tora, K”K Keter Tora og K”K Nevé Salom slo seg i hop. Esnogaen vart bygd i sørvestenden av Alter Wall, der K”K Nevé Salom hadde halde til sidan 1612. Esnogaen vart selt til høgtyske jødar i 1835, og han brann ned fredagsmorgonen den 6. mai 1842 under den store Hamborgbrannen den 5.8. mai. Menigheita fortsette i provisoriske lokale heilt til den nye esnogaen i Zweite Marktstraße 6 stod klar i september 1855.   Les meir …
Massekhet Tanganit 28b.jpg
Talmúd bablí eller Talmúd bavlí, òg kalla Den babylonske Talmúd, Bavli eller rett og slett Talmúd, er eit kommentarverk til Misjná som vart redigert i det novarande Irak kring år 550, men utvida vidare fram til kring 700. Talmúd bablí spreidde seg fort i mizraḥiske, sefardiske og asjkenaziske kretsar, og frå 1000-talet vart Talmúd bablí sett på som den normative kjelda til den muntlege Toráen i de fleste retningane av jødedommen.   Les meir …
Guru Arjun Dev being pronounced fifth guru.jpg
Gurū Rām Dās dji (24. september 15341. september 1581) var den fjerde av de ti sikh-gurūane og vart utnemnt til gurū den 30. august 1574 som etterfølgjar av gurū Amar Dās. Före gurū Rām Dās dødde, utpekte han gurū Ardjan Dev dji, den yngste sonen sin, som den neste sikh-gurūen.   Les meir …
Kruszyniany Mosque.jpg
Islām er ein av verdsreligionane. Han har utspring i Arabia og har mykje av læra si til felles med jødedommen og kristendommen. Islām er såleis rekna som ein av de abrahamittiske religionane. Han er den nest störste religionen i Norge. Tilhengarar av islām, kjent som muslimar, trur at Gud, eller (på arabisk) Allāh openberra seg for menneska gjenom Muḥammad og andre profetar, inkludert Adám, Nóaḥ, Ibrahim (Abrahám), Musa (Mosjé) og Jesus. Muslimar trur at Muḥammad var den siste av profetane og at bodskapen han bar vidare til menneska vil vara til qijamah, dommedag. I islandske annalar står det at det kom sendebod frå den muslimske sultanen i Tunis til Norge i 1260-åra, etter at kong Håkon Håkonsson tidlegare hadde sendt sine sendebod til sultanen med rike gåvor. Det er ikkje orimelig å tru at det har komme muslimar til Norge før detta òg. Men merkbare antal muslimar som bur i Norge har det ikkje vore før etter andre verdskrigen.   Les meir …
5934cr Edoey kirkje.jpg
Edøy gamle kirkje, tidlegare kjent som Edøykirkja (IPA ["e:dʌyçer̥çɔ] (NA) / ["e:dʌyçer̥çoɲ:] ~ ["e:dʌyçer̥çɑɲ:] (D)), er ei steinkirkje frå tida kring 1190 som ligg på Edøya i Smøla kommuneNordmør. Eit skriv frå 1695 nemner at kirkja vart förlenga med sju alen. Kirkja vart nerlagt i 1885, da nykirkjaStraumen stod ferdig, og ho brann etter at lynet slo ner i ho fredag den 14. januar 1887. Alt treverk og interiør anna enn altartavla og nån få andre gjenstandar gikk tapt. Altartavla vart øydelagt under den tyske bombinga av Kristiansund i 1940. Kirkjeruinane vart bruka som lager av okkupasjonsmakta under andre verdskrigen. Frå 1947 vart kirkja oppattbygd med 120 sitteplassar, og ho vart attinnvigd søndag den 4. juni 1950.   Les meir …

Naturfag

25453 Empetrum nigrum.jpg
Krekling eller krækjebær (Empetrum nigrum) er ei lita, eviggrøn plante i kreklingslekta i lyngfamilien. Ho er kjent for dei blåsvarte, etande bæra sine. Planta trivst i myrområde, høgfjell og i gran- og furuskog. I Norge er arten svært utbreidd heilt opp til 1 800 moh. I Nord-Norge er bæra til krekling kjent som krøyk, krøkebær eller krykkjebær. Bæra har lite smak, men eignar seg godt til å laga saft eller gelé.   Les meir …
Steigarsau eller steigar er ein saurase som vart utvikla i Nordland fylke frå 1880 og utover. Opphavet er stadeigne sauer som vart kryssa med importert sjeviotsau og seinare sutherlandsau. Steigarsauen er ein roleg, mellomstor og godt kjøttsett sau med gode morseigenskapar. I lag med dei to andre opprinnelege norske blandingsrasane, dalasau og rygjasau, er steigarsauen i ferd med å bevega seg mot ein felles crossbreed-type som blir kalla norsk kvit sau.   Les meir …
Beaufortskalaen er ein empirisk klassifikasjon av vindhastigheita. Skalaen vart laga i 1806 av Sir Francis Beaufort, ein irsk offiser i the British Navy (Den britiske marinen). Admiral Beaufort baserte skalaen på seglføringa ved bidevindsegling (segling med vinden i dei førande kvadrantane) på fullrigga orlogsfarty tidleg på 1800-talet. Skalaen fikk 13 nivå der 0–4 omfattar farten som fartyet kan ventast å nå med alle segl sett, 5–9 om den seglsettinga som trengst for å halde på manøvreringsevnen i ein stridssituasjon og 10–12 om kossen fartyet skal handterast för å overleva. Seinare meteorologar (the International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13–17, som òg omfattar dei vindstyrkane som kan oppstå i tropiske orkanar, tornadoar (skypumpor) og liknande.   Les meir …

Kystkultur

Specialkart over stroget om Engelvaer, Lovovaer, og Valsvaer...(1882).jpg
Eit draft eller eit sjøkart er eit kart over sjøområde med tilgrensande kyst der landdelen av kartet er lite detaljert, men med markering av landskapsformasjonar som er karakteristiske sétt frå sjøen. Eit hovudpoeng ved drafta, i tillegg til å vise konturen av land, holmar og skjer, er å oppgje detaljerte opplysningar om djupner ved full fjøro; tidlegare vart djupnene oppgjevne i famner, men frå innpå 1900-talet har norske draft gradvis gått over til å vise djupner i meter.   Les meir …
Magnetisk deviasjon er det avviket ein må justere for i kompasskursen ombord på ein båt, eit skip eller eit luftfarty som kjem frå magnetismen i sjølve fartyet. Deviasjonen kan ha positivt eller negativt fortekn. Han vil òg endre seg etter kursen til fartyet, slik at det må settast opp ein tabell (eller kurve) som viser deviasjonen for olike retningar.   Les meir …
Segleaattring1.jpg
Sunnmørsbåt er fellesnemninga for den gamle bruksbåten på Sunnmør og tildels Romsdal. Som havbåt var han i bruk fram til kring 1880. Mindre båtar vart bygd inn på 1900-talet. Sunnmørsbåtane er klinkbygd og har både årar og segl. Dei er særleg kjennetekna av skroget, som er snidbetna, og lårseglet. Dei eldste fysiske spora etter sunnmørsbåten har vore å finne på gamle hus – på naust, lødor og andre uthus. Båtmaterialane har vorte bruka på nytt etter at båten ikkje lenger kunne brukast på sjøen. Rekonstruksjon og oppmåling av båtdeler viser lite endring i byggjemåte og skrogform fram mot dei siste båtane som vart bygd. Båtbord og innved frå gamle hus har vorte bruka til å byggje oppatt båtar.   Les meir …
Diriks Fig. 11 Ror.png
Ein styrvol, òg skreve styrevol, er ei stong som er indirekte kopla til roret gjenom ei stong som går tvers gjenom øverenden av roret og som blir bruka til å styre båten med. Ein styrer mot styrbord eller babord ved å dra styrvolen att og fram etter kjølen, i motsetning til rorpinnar, som ein vrid på tvers av båten.   Les meir …

Musikk

Sallas erkelutt.jpg
Ein erkelutt (sp. archilaúd, it. arciliuto, en. archlute, ty. Erzlaute), somme gonger òg misvisande kalla teorbe (s.d.), er eit europeisk klimpreinstrument som vart utvikla kring år 1600 som eit kompromiss mellom den svært store teorben, som med størrelsen og den oktavkryssande stemminga si var vanskelig å bruke i solomusikk, og tenorlutten frå renessansen, som mangla bassregisteret til teorben. I og med at erkelutten i utgangspunktet er ein tenorlutt med ei noko kortare utgåve av halsforlenginga til teorben, manglar erkelutten den kraftfulle klangen i tenor- og bassregisteret som den større kroppen og oftast lengre halsen på teorben fører med seg. Erkelutten vart ofte bruka som soloinstrument på dei første tre fjerdedelene av 1600-talet, men er sjeldan nemnt som generalbassinstrument i denne perioden; teorben var det instrumentet i luttfamilien som inntok den rollen.   Les meir …
Stainer-fiolin (1658).jpg
Ein barokkfiolin er, etter vanleg bruk av ordet, ein fiolin der halsen, gripebrettet, stolen og strengehaldaren er utforma slik dei typisk sett var under barokken og til dels klassisismen. Barokkfiolinen i sine olike variantar er éin av fleire historiske variantar av strykeinstrument som no står sentralt i rørsla for historisk oppføringspraksis som gradvis har vorte vanlegare frå tidleg på 1900-talet av. Barokkfiolinen kom inn seinare enn cembalo, gambe og blokkfløyte, men kring 1980 begynte han å bli vanlegare òg.   Les meir …
FortepianoJAStein.jpg
Hammarklaver (nyn./bm.; bm. hammerklaver) eller fortepiano er eit instrument med strenger der tonen blir dana ved at ein trehammar, som regel dekt med eit lett dempande lag av lêr eller filt, slår an strengen og trekkjer seg unna strengene att; og der demparar stoppar tonen når ein slepper tangenten. I prinsippet er fortepiano på lag samma instrumenttypen som piano, men namna fortepiano og hammarklaver blir gjerne bruka om instrumenta frå dei første åra på 1700-talet og fram til tida kring 1830. Sist på 1700-talet og eit par tiår inn på 1800-talet vart det òg eksperimentert mykje med både instrumentform og teknikk, inkludert kabinettpianoet og lyrepianoet. Ein variant av fortepianoet som levde vidare langt utover 1800-talet var taffelpianoet.   Les meir …

Mat

Bourekas.jpg
Borecas svarar til börektyrkisk og finst på menyen i mange tyrkisk-drevne gatekjøken i Norge under namnet børek. I sin typiske tyrkiske versjon er børeken ein innbakt butterdeigspai på størrelse med ein munnfull eller tre med fyll av fetaost og grønsaker — gjerne gulrøter og spinat. Sefardím i Det osmanske riket slo ihop den tyrkiske børeken og sine iberiske pastelas (òg kalla empanadas, pastillas, pastidas) til den karakteristiske osmansk-sefardiske matretten borecas.   Les meir …
Bimuelos er populær ḥanukkámat blant sefardím frå Balkan og mange andre plassar. Ordet bimuelos, som òg kan bli skrive bumuelos, birmuelos, bermuelos, burmuelos eller bulemas, er djudíospanjol og heng ihop med spansk «bunuelo»; i Tyrkia seier ein òg lokmas, og i Hellas λουκουμαδες (loukoumades).   Les meir …
Latkes (jid. לאַטקעס), eller frityrsteikte potetlappar, er ein asjkenazisk matrett. For de fleste asjkenazím er latkes den erketypiske ḥanukkámaten. I våre dagar blir latkes vanlegvis laga av raspa potetar, løk og egg og frityrsteikt i vegetabilsk olje. Ein serverer gjerne eplesaus (eplemos) og/eller rømme (evt. yoghurt) til.   Les meir …
Pakoras.jpg
Pakōṛā (hindī पकोड़ा, urdū پکوڑا ; kannaḍa ಪಕೋಡ [pakodā], telugu పకోడీ [pakōḍī]) eller bhaddji (marāṭhī भजी [bhadjī], gudjarātī ભજિયા [bhadjiyā], tamiḷ பஜ்ஜி [paddji]) er ein indisk matrett som består av hakka grønsaker, løk eller panīr (ost) som er dyppa i røre av kikertermjøl og frityrkoka. Pakōṛā blir gjerne bruka som smårett eller forrett. I Europa blir pakōṛā bruka ein del som gatekjøkenmat og take-out attmed matretter som chips og kebab.   Les meir …
20060700 waffle with icecream and raspberries.jpg
Ei vaffel (fleirtal: vaflar), òg kalla bakels (Nordmør, Romsdal, Budal, Østerdalen, Odal og Solør) og raffelkaku (Trøndelag), er ei tjukkvorda, oftast noko luftig, pannekake som er steikt i eit jarn med meir eller mindre grovt rutemønster eller anna grovt mønster. Vaflar kan vara rektangulære (typisk for nederlandske og belgiske vaflar), runde (typisk mange plassar i Nord-Amerika) eller runde med underdeling i fire eller fem hjarteforma vaflar (typisk for skandinaviske vaflar). Blant portugisarjødar er vaflar tradisjonell ḥanukkámat.   Les meir …

Språk

Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.   Les meir …

Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har lege i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk ), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena for ‘eg’ og for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv.   Les meir …

C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg
Sørsamisk er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbredelsesområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Norge og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Norge blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.   Les meir …


Andre nettsidor

Esnoga.no

Wikipedia: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • jiddisch • plattysk • djudeospanjol • kastiljansk • portugisisk • hebraisk

Andre: Digitaltfortalt.no • Farmasihistorie.com • Heimskringla.no • Historier.no • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no