Skilnad mellom versjonar av «Alnakka.net:Forsida»

Frå Alnakka.net
Line 20: Line 20:
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
<h3 style="text-align:center"><small>[[{{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}}|Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør ]]</small></h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**{{CURRENTDAY}}._{{CURRENTMONTHNAME}}}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Musikk¦Strenginstrument}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:fag:musikk|Musikk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Musikk¦Strenginstrument}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Mat og helse|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Oppskrifterhttps://www.nb.no/content/uploads/2020/01/Nota-Bene-stilark.pdf**Sefardisk_mat}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Mat og helse|Mat]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Skandinavisk_mat¦Sefardisk_mat¦Asjkenazisk_mat}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:leikar og spel|Leikar og spel]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|**Leikar_og_spel}}</p> -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:leikar og spel|Leikar og spel]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=3|Q|Leikar_og_spel}}</p> -->
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Språk og litteratur|Språk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Jødiske_språk}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Trønder}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Samiske_språk}}</p>
<h3 style="text-align:center">[[:Fag:Språk og litteratur|Språk]]</h3><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Jødiske_språk}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Trønder}}</p><p>{{Portal randomteaser|count=1|Q|Samiske_språk}}</p>
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:kategoriar|Innhald (utval)]]</h3><p>{{Innhald}}</p> -->
<!-- <h3 style="text-align:center">[[:kategori:kategoriar|Innhald (utval)]]</h3><p>{{Innhald}}</p> -->

Versjonen frå 31. mars 2020 kl. 21:35

<< mars >>
søn mån tis ons tor fre lau
1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31
2024

Alnakka.net er ein nettressurs for kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Sjølve ordet alnakka eller almanakk vart utbreidd i Europa gjenom boka Kitāb al-manākh, som vart forfatta på 1200-talet av den marokkanske matematikaren og astronomen Ibn al-Banna al-Marrakushi. Så langt har Alnakka.net 2 494 artiklar og 6 274 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg.

Religion og livssyn

20060700 waffle with icecream and raspberries.jpg
Ei vaffel (fleirtal: vaflar), òg kalla bakels (Nordmør, Romsdal, Budal, Østerdalen, Odal og Solør) og raffelkaku (Trøndelag), er ei tjukkvorda, oftast noko luftig, pannekake som er steikt i eit jarn med meir eller mindre grovt rutemønster eller anna grovt mønster. Vaflar kan vara rektangulære (typisk for nederlandske og belgiske vaflar), runde (typisk mange plassar i Nord-Amerika) eller runde med underdeling i fire eller fem hjarteforma vaflar (typisk for skandinaviske vaflar). Blant portugisarjødar er vaflar tradisjonell ḥanukkámat.   Les meir …
Mengám longéz (מעם לועז) er eit 46-bandsverk med encyklopediske kommentarar til Tenákh som vart planlagt og påbegynt av ḥakhám Jangakób Kuli. Første bandet vart utgjeve i 1730. Ḥakhám Kuli sjølv døydde under arbeidet med kommentaren til Sefer Sjemót (2. mosebok) i 1732, men arbeidet vart fortsett av andre ḥakhamím og kom fram til 1777 ut i alt i alt 46 band.   Les meir …

 

 

 

Naturfag

 

Kystkultur

Ei nautisk mil (= 1 bogaminutt), forkorta nm, tidlegare òg kalla kvartmil, er eit lengdemål som blir bruka til sjøs, i lufta og i meteorologi. Ei nautisk mil er 1 852 meter, som òg er omtrentlig lengd på eit breiddeminutt.Ei nautisk mil blir underdelt i ti kabellengder på 185,2 meter. I tidlegare tider svara ei nautisk mil, òg kalla kvartmil, til ¼ sjømil.   Les meir …
Magnetisk deviasjon er det avviket ein må justere for i kompasskursen ombord på ein båt, eit skip eller eit luftfarty som kjem frå magnetismen i sjølve fartyet. Deviasjonen kan ha positivt eller negativt fortekn. Han vil òg endre seg etter kursen til fartyet, slik at det må settast opp ein tabell (eller kurve) som viser deviasjonen for olike retningar.   Les meir …
Seglande nordlandsbaatar.jpg
Nordlandsbåt viser til opne båtar av ymse størrelsar som tradisjonelt har vorte bygd i Nordland og Troms. Nordlandsbåtane er klinkbygde og har både årar og råsegl. Den eldre typen nordlandsbåt blir kalla krumstemning, ettersom han har relativt runde stamnar. Ein nordlandsbåt av den nye typen som vart gradvis utvikla frå kring 1800 og fram til kring 1860, har rette og høge stamnar som står mesta vinkelrett på kjølen og langt, lett, slankt skrog.   Les meir …

I dag er det fredag den 29. mars 2024

I jødedommen er det Mal:Jødiske merkedagar 2024Muslimar markerer Mal:Muslimske merkedagar 2024Buddhistar markerer Mal:Buddhistiske merkedagar 2024

Fødslar og dødsfall, etableringar og opphør

 

Musikk

 

Mat

15571 sildball.jpg
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme stader, er ein matrett som hovudsakleg blir bruka kring Ytre Nordmør og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Norge. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kulor med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les meir …
7859cr pepparkakor.jpg
Pepparkakor (sv.; nyn. peparkakor, peparkaker; bm. pepperkaker; da. peberkager) er ein sort tynne, sprøde kakor som får den krydra smaken sin frå ingefær og minst eitt anna krydder, men ikkje allveg peppar. Frå tidleg på 1800-talet har pepparkakor særlig vorte assosiert med jula i Skandinavia, men dei blir etne i andre samenhengar og på andre tider av året òg. Den 9. desember er «pepparkakans dag» i Sverige. Den første dokumenterte bakinga og etinga av pepparkakor i Skandinavia fann stad seinhausten 1335, trulig på Båhus festning på den davarande grensa mellom Norge og Sverige: Reknskapa for råvareinnkjøpa til bryllaupet mellom kong Magnus Eriksson av Sverige, Norge og Skåne og Blanca av Namur opplyser tydelig at dei baka pepparkakor.   Les meir …
3376 kapusta.jpg
Kapuste (jid. קאַפוסטע) eller kapuste-zup (jid. קאַפוסטע־זופ) er ei austeuropeisk-jødisk tjukk suppe eller stuing med kål som hovudingrediens. Kapuste er tradisjonelt ein sentral matrett blant litauiske jødar og polske jødar. Matretten har sitt opphav i den bl.a. polske og russiske matretten kapusta, som òg er opphavet til den tyrkiske matretten kapuska.   Les meir …

Språk

El Avenir.jpg
Djudeospanjol, òg skreve judeospañol, eller jødespansk er samletermar for språkformer av kastiljansk med meir eller mindre påverkning frå andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir bruka av sefardím i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel. Djudeospanjol inneheld mange hebraiske og arameiske ord og ein del arabiske ord. I austleg jødespansk — det vil seie på Balkanhalvøya, i Tyrkia og i Israel — er det mange tyrkiske og greske lånord òg. Andre namn for djudeospanjol inkluderer djudezmo, spanyol, jaquetía/haketia (særlig i Marokko) og sidan midten av 1900-talet ofte òg ladino — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding.   Les meir …

Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har lege i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk ), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena for ‘eg’ og for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv.   Les meir …

Israel Ruong (f. 26. mai 1903, d. 6. april 1986) var ein pitesamisk språkforskar, politikar og professor i samisk språk og kultur ved Uppsala universitet. Israel Ruong vart fødd i Arjeplog i 1903. Foreldra var kateketar og bufaste i Harrok ved innsjøen Labbas. Foreldra og fleire sysken omkom i spanskesjuka som ramma Arjeplog i 1920. Oppveksten i Harrok blir utførleg skildra i artikkelen «Harrok : ett samiskt nybygge i Pite Lappmark», som er utgjeven i Kultur på karrig jord : festskrift til Asbjørn Nesheim. Han tok lærarutdaning i Luleå og arbeidde som lærar ved Nomadskolan i Jukkasjärvi. Fagleg sétt arbeidde Ruong elles med olike aspekt av samiske språk òg, og særleg med morfologien.   Les meir …


Andre nettsidMal:Or

Esnoga.no

Wikipedia: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • jiddisch • plattysk • djudeospanjol • kastiljansk • portugisisk • hebraisk

Andre: Digitaltfortalt.no • Farmasihistorie.com • Heimskringla.no • Historier.no • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no