1885

Frå Alnakka.net
Den utskrivbare versjonen er ikkje lenger støtta eller kan ha rendring-feil. Oppdater eventuelle bokmerke i nettlesaren din og bruk den vanlege utskriftsfunksjon til nettlesaren i staden.
1885 evt.

| 18. hundreåret | ◄ 19. hundreåret ► | 20. hundreåret |

| 1860-åra | 1870-åra | ◄ 1880-åra ► | 1890-åra | 1900-åra |

◄ ◄ | | 1880 | 1881 | 1882 | 1883 | 1884 | ◄ 1885 ► | 1886 | 1887 | 1888 | 1889 | 1890 | | ► ►



1885 evt. i andre kalendrar
Jødisk 5645–5646
Islamsk 1302–1304
Iransk 1263–1264
Hindu
Vikram Samvat 1940–1941
Sjāka Samvat 1807–1808
Kaliyuga 4986–4987
Ab urbe condita 2638
Gregoriansk 1885
MDCCCLXXXV

Fødslar

(Olof) Torsten Kolmodin (f. 22. november 1885 i Stockholm, d. 1963) var fil.lic. og første bibliotekaren ved Stockholms stadsbibliotek. Han var son ått tullbevakningskontrollör Carl Olof Bernhard Kolmodin (1850–1926) og Zelma Agnes Fredrika Knoch (f. 1861Gotland). Torsten Kolmodin gifta seg i 1922 med Clare Lührs (1988– ? ), dotter ått Anne Berlin og disponent Carsten Lührs. Torsten Kolmodin er særlig kjent for publikasjonane sine om samiske emne.   Les meir …

Dødsfall

Forfattaren Peter Chr. Asbjørnsen (18121885) måla i 1870 av Knud Bergslien.
Peter Christen Asbjørnsen (f. 15. januar 1812 i Christiania; d. 15. januar 1885 i Christiania) var ein norsk forfattar, folkeminnesamlar, forstmann og naturvitar. For ettertida har Asbjørnsen vorte ståande som sjølve eventyrkongen i norsk kultur. Han og ungdomsvenen Jørgen Moe vart kjent som Asbjørnsen og Moe, som er vorte eit synonym for bokverket Norske folkeeventyr. Ettersom han tidleg interesserte seg for andre ting enn skulefaga, vart han teken ut av borgarskulen og sendt på eit privat artiumskurs på Norderhov, der han møtte Jørgen Moe. Dei to vart vener for livet og inngikk på norrønt vis ein pakt som gjorde dem til «blodsbrør».   Les meir …

Etableringar

 

Opphør

Esnogaen (synagogen) til det portugisarjødiske samfunnet i Altona.
Det portugisarjødiske samfunnet i Altona har sine første kjente røter som del av det portugisarjødiske samfunnet i Hamborg kring år 1600, da de etablerte ein gravlund der. Frå 1640 av var Altona ein del av fyrstedømmet Slesvig-Holsten og stod i personalunion med Danmark under det danske kongehuset. I 1697, da Hamborg innførte særlig tunge særskattar for jødar, flytta ein del portugisarjødar frå Hamborg og busette seg i Altona.   Les meir …

Andre hendelsar

 

<< 1800 | 1801 | 1802 | 1803 | 1804 | 1805 | 1806 | 1807 | 1808 | 1809 | 1810 | 1811 | 1812 | 1813 | 1814 | 1815 | 1816 | 1817 | 1818 | 1819 | 1820 | 1821 | 1822 | 1823 | 1824 | 1825 | 1826 | 1827 | 1828 | 1829 | 1830 | 1831 | 1832 | 1833 | 1834 | 1835 | 1836 | 1837 | 1838 | 1839 | 1840 | 1841 | 1842 | 1843 | 1844 | 1845 | 1846 | 1847 | 1848 | 1849 | 1850 | 1851 | 1852 | 1853 | 1854 | 1855 | 1856 | 1857 | 1858 | 1859 | 1860 | 1861 | 1862 | 1863 | 1864 | 1865 | 1866 | 1867 | 1868 | 1869 | 1870 | 1871 | 1872 | 1873 | 1874 | 1875 | 1876 | 1877 | 1878 | 1879 | 1880 | 1881 | 1882 | 1883 | 1884 | 1885 | 1886 | 1887 | 1888 | 1889 | 1890 | 1891 | 1892 | 1893 | 1894 | 1895 | 1896 | 1897 | 1898 | 1899 >>