Folke-eventyr frå Nordmør - Bukken i erteråkeren

Frå Alnakka.net
Edvard Langset:

Folke-eventyr
frå Nordmør

Fyreord
  1. Dei tri brørne som skulle i veg og byggje skip
  2. Smørball
  3. Tosken
  4. Storuksen som skulle på setra og gjera seg feit
  5. Kalldotra og kjerringdotra
  6. Friarhistorior
    (Dotra som såg ille.
    Dotra som åt så lite.
    Burslykelen.
    Dei rare namna og friarane)
  7. Bukken i erteråkeren
  8. Ivar Pennskjegg
  9. Katta og musa
  10. Kråke Lange
  11. Hårslå
  12. Ho jomfru Maria hjølpte styggdotra
  13. Ho Stor-Pissi jaga tussane
  14. Jerusalems skomakar
  15. Randi med steinen
  16. Kjerringa som åt så mykje
  17. Herskovens munnharpe
  18. Hopp Helling
  19. Blå-uksen
  20. Høna som skulle ått kongsgarden og fri
  21. Guten i gadden
  22. Glorianta på Solberg slott

Bukken i erteråkeren

(Frå Surnadal, Nordmør. Fortalt 7. juli 1915.)

Det var ein gong ei kjerring som hade tri ting: ein gut, og ein bukk og ein erteråker.

Og så ville bukken berre vera borti erteråkeren, og guten skulle passe han.

Så var det ein dag at bukken var borti erteråkeren, og så sa ho det, mor hans, at han skulle ga i veg og jaga han. Men da guten kom borti åkeren, så reiste han seg upp, bukken, og stanga han, så guten laut sette seg ned på reina til å gråte.

Så kom det ein hare. Og så sa han det, han:

«Kva du græt for du, gut?»

«Eg græt for det at eg får ikkje bukken tu erteråkeren hennar mor,» sa han.

«Eg skal hjølpe deg, eg,» sa haren.

Så reiste han i veg og skulle jaga bukken. Men så stanga han haren. Og så sette han seg ned på reina til å gråte.

Da kom han, reven. Så sa han det, han:

«Kva du græt for du, hare?»

«Eg græt for det guten græt.»

«Kva du græt for du, gut?»

«Eg græt for det eg får ikkje bukken tu erteråkeren hennar mor.»

«Eg skal hjølpe dokk, eg,» sa reven.

Så skulle han i veg og jaga bukken.

Men så stanga han reven. Og så sette han seg ned på reina og gret.

Så kom vargen. Og så sa han det, han:

«Kva du græt for du, rev?»

«Eg græt for det haren græt.»

«Kva du græt for du, hare?»

«Eg græt for det guten græt.»

«Kva du græt for du, gut?»

«Eg græt for det at eg får ikkje bukken tu erteråkeren hennar mor.»

«Eg skal hjølpe dokk, eg,» sa vargen.

Og så skulle han i veg og jaga bukken. Men så stanga han vargen. Og så sette han seg ned på reina til å gråte.

Da kom bjønnen. Så sa han det, han:

«Kva du græt for du, varg?»

«Eg græt for det reven græt.»

«Kva du græt for du, rev?»

«Eg græt for det haren græt,»

«Kva du græt for du, hare?»

«Eg græt for det guten græt»

«Kva du græt for du, gut?»

«Eg græt for det eg får ikkje bukken tu erteråkeren hennar mor.»

«Eg skal hjølpe dykk, eg,» sa bjønnen

Og så skulle han i veg og jaga bukken. Men så stanga han bjønnen. Så sette han seg ned på reina til å gråte.

Da kom han, tordivelen. Så sa han det han:

«Kva du græt for du, bjønn?»

«Eg græt for det vargen græt.»

«Kva du græt for du, varg?»

«Eg græt for det reven græt.»

«Kva du græt for du, rev?»

«Eg græt for det haren græt.»

«Kva du græt for du, hare?»

«Eg græt for det guten græt.»

«Kva du græt for du, gut?»

«Eg græt for det eg får ikkje bukken tu erteråkeren hennar mor.»

«Eg skal vel i veg, eg!» sa tordivelen så karavorde. Og så flaug han i veg og sette seg under spælen på bukken.

«Torrr å hårrr! å torrr å hårr!» sa tordivelen.

Og bukken rulla rundt i tunn ned igjenom alle bakkar og kom aldri ått erteråkeren meir.

Ordforklaringar

Anmerkninger

Ved Reidar Christiansen

E. L. 2, 5. Slike remseeventyr som vokser og vokser, er der flere slag av i Norge; se N. E. Tillæg nr. 1. Denne typen her later til at være den mest populære, og er optegnet mange gange. Enkeltheterne skifter naturligvis litt; men de mange gjentagelser og et visst rytmisk foredrag gjør at enkeltheterne holder sig bedre end ventet. Den samme regglen træffer en i mange andre land også, og kanske det ærværdigste medlem av denne familie er en gammel jødisk påskesang, fra det 14de århundrede, som lyder så:

Et kje, et kje kjøpte min far for to skilling og en pfennig.
Da kom katten og spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfennig.
Da kom hunden og bet katten, som spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfennig.
Da kom stokken og slog hunden, som bet katten, som osv.
Da kom varmen og brændte stokken, som slog hunden, som osv.
Da kom vandet og slukket varmen, som brændte stokken, som osv.
Da kom oksen og drak vandet, som slukket varmen, som osv.
Da kom slagteren og slagtet oksen, som drak vandet, som osv.
Da kom Dødsengelen og tok slagteren, som slagtet oksen, som osv.
Da kom den milde Vorherre og overvandt Dødsengelen, som tok slagteren, som slagtet oksen, som drak vandet, som slukket varmen, som brændte stokken, som slog hunden, som bet katten, som spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfennig.

De jødiske teologer har læst ind i denne regglen hele sit folks historie gjennem de skiftende tider. Om alle de mange slike reggler rundt om i Europa nedstammer fra denne sangen, eller om, og det er vel kanske det sandsynligste, påskesangen er laget efter en slik reggle, lar sig ikke avgjøre uten efter lange, vidløftige undersøkelser, men likheten er umiskjendelig, og slegtskapet sikkert. Mal:Google 1