Fish and chips

Fish and chips eller fish ’n’ chips (ofte kalla fishan i Kristiansund), eller deigdyppa og frityrkokt fisk med frityrkokt potet, er ein populær gatekjøkenmattype av engelsk opphav og med irske og portugisarjødiske røter. I fleire tiår var fish and chips den dominerande, eller ofte meir eller mindre einaste, gatekjøkenmaten i Storbritannia. Utom England er fish and chips populær elles på Dei britiske øyane, i Australia, på New Zealand, i Canada og i nokre kystbyar i Nederland og Norge. I seinare år har òg fish and chips begynt å bli svært vanleg i USA og mange andre plassar.
Dei frityrkokte potetane blir kalla chips i Storbritannia og dei fleste andre engelskspråklige plassane i verda. I USA seier ein helst french fries, men ein kallar likevel denne matretten fish and chips. I Norge brukar ein tilsvarande gjerne det britiske ordet chips langs kysten, medan ein i innlandet og kring Oslo heller brukar det franske namnet pommes frites. Ein kallar likevel allveg kombinasjonen av frityrkokt fisk og potet «fish and chips».
I Kristiansund, ein av dei plassane i Norge som har lengst tradisjon med fish and chips, kallar ein gjerne denne gatekjøkenmatretten rett og slett «fishan».
Historie
Både Fisk og chips har ei relativt lang historie som mat i England, sjølv om poteten ikkje vart teken i bruk i Europa før 1600-talet.
Den opprinnelig sefardiske matretten pescado frito, eller deigdyppa fisk frityrkokt i planteolje, kom ått Nederland og England med portugisarjødane på 1600- og 1700-talet. Denne matretten vart etter kvart populær blant folk i London og det søraustlige England kring første halvdelen av 1800-talet. (Charles Dickens nemner eit «fried fish warehouse» i Oliver twist (1838).)
I mellomtida i nord-England utvikla handelen med frityrsteikte «opphakka potetar» seg. Vi veit ikkje sikkert kvar og kva tid desse to næringsvegane vart ihopslegne til «fish and chips-sjappor» som vi kjenner dem i dag. Den første «fish and chips shop» vi veit om vart opna i London av Joseph Malin i 1860.
Det seier mykje om kva rolle fish and chips har spela sidan det når vi veit at fish and chips var blant dei få varone som ikkje var rasjonert i Storbritannia under andre verdskrigen.
Val av fisk
Det vanlegaste fiskeslaget for fish and chips i Storbritannia er torsk, men mange andre fiskeslag blir òg bruka — særlig annan kvit fisk, slik som torskefiskane hyse og sei. (Somme plassar blir òg haislag som skate og raudhai bruka.)
I Australia er det företrekte fiskeslaget torsk, men haikjøtt blir òg bruka. Auka etterspurnad og nedgang i haibestanden på grunn av rovfiske har gjort at haikjøttet er vorte dyrare, og ein brukar derför i aukande grad andre fiskeslag, slik som barramundi.
Servering
I Storbritannia blir fish and chips vanlegvis servert med gratis salt og eddik. Ein brukar gjerne malteddik eller «onion vinegar» («løkeddik», eddiken frå glass med sylta løk). Ofte brukar ein noko som blir kalla «non-brewed condiment» — ei løysning av eddiksyre og vatn med tilsett karamell for farge — i staden for ekte malteddik. (I USA brukar ein ofte òg malteddik, sjølv om ein i mindre informerte sjappor gjerne serverer raudvinseddik eller eplesidereddik i staden.) I Canada er det vanleg å dynke chipsen med vanleg eddik og å ha pressa sitron over fisken. Skottar företrekkjer gjerne òg vanleg eddik framför malteddik.
«Scraps», eller ‘restar’, — småe bitar med steikt røre og avbrotne bitar av fisk — er òg populært blant somme kundar. Tilgangen på scraps er naturlig nok størst mot slutten av dagen.
Populære sausar, ofte mot tillegg i prisen, er:
- Ketsjup (detta blir rekna som klassisk tilbehør blant anna i Kristiansund)
- Karrisaus
- Tartarsaus eller remulade
- Majones (populært på kontinentet i Europa)
- HP Sauce
- Brunsaus
Anna tilbehør kan vara erterstuing, sylta løk og sylta egg.
Serveringsstader
I Storbritannia og Australia og på New Zealand blir fish and chips vanlegvis selt i eigne serveringsstader — ein av dei mest kjente av dem er Magpie Cafe i Whitby i England. Desse serveringsstadene blir gjerne kalla chippies eller chip shops i Storbritannia og fish shops i Australia og på New Zealand. Ei berømt kjede av serveringsstader i nord-England er Harry Ramsden’s. Kring 25 % av totalförbruket av kvit fisk i Storbritannia og 10 % av totalforbruket av potet der blir selt ved fish and chips-serveringsstader.
I USA er dei viktigaste fish and chips-kjedone Long John Silver’s, Captain D’s, H. Salt Fish and Chips og Arthur Treacher’s — og Ivar’s på nordlige deler av vestkysten. På 1990-talet førte ryktet i USA om at fish and chips er osunt til at förbruket gikk ner, og kjedone Long John Silver’s og Arthur Treacher’s fikk problem med økonomien. Desse kjedone vart oppkjøpt av andre restaurantkjedor, og dei kombinerer no oftast fish and chips med andre matretter og arbeider med konseptet «fun food» — direkte omsett, ‘festlig mat’. I Canada sel først og fremst gatekjøkenkjedone Harvey’s og La Belle Province fish and chips, men dét utgjer berre ein mindre del av menyen deras.

Fish and chips-serveringsstader serverer vanlegvis òg andre slag gatekjøkenmat, slik som kjøtt, pai, olike pølseslag og fiskekakor — dei blir servert med chips i staden for den frityrkokte fisken. Somme fish and chips-serveringsstader sel òg andre typar frityrmat — som kan inkludere kva som helst frå kylling til frukt som banan og ananas. Nokre stader, særlig i Skottland, sel ein til og med frityrsteikte Mars-sjokoladestenger! Andre alternative retter i Skottland inkluderer haggis, black pudding, red pudding og white pudding — alle servert med tjukk røre. I Australia er truleg det mest populære tilhøret potato scallop — ei tjukk potetskive som er dyppa i røra og deretter frityrsteikt. (I Victoria i Australia kallar ein det tilbehøret potato cake.)
I Skottland og nord-England kallar ein eit fish and chips-måltid fish supper. Det heng samen med liknande skotske uttrykk som haggis supper og steak pie supper.
Tradisjonelt har fish and chips vorte pakka i kvitt papir inst og med avispapir utapå som isolering for å halde på varmen. I våre dagar blir ikkje avispapir bruka lenger av hygieniske grunnar og ein brukar innpakkingspapir av godkjent kvalitet for bruk i samband med mat i staden. Polystyren-øskjor, som er mykje bruka i samband med annan gatekjøkenmat, blir stundom bruka i staden. I Kristiansund brukar ein gjerne store kvite pappbeger av samma slaget som ein elles brukar til potetstappe og chips.
Sjå òg
Pekarar
![]() |
Denne artikkelen er heilt eller delvis basert på artikkelen «Fish and chips» frå Nynorsk Wikipedia og kan kopierast, distribuerast og/eller endrast slik det er sett opp i GNU fri dokumentasjonslisens. For ei liste over bidragsytarar til den opprinnelege artikkelen, sjå endringshistorikk knytt til den opprinnelege artikkelen. For ei liste over bidragsytarar til denne versjonen, sjå endringshistorikk knytt til denne sida. |