Fag:Språk og litteratur
Frå Alnakka.net
kunst/handverk • matematikk/naturfag • musikk/dans • praktiske fag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur
engelsk • hebraisk • norsk • spansk • tysk
Det finst fleire olike nynorske leksikon. Det første av dem var Norsk Allkunnebok, som kom med første bandet i 1948–1949. Sidan siste bandet av Norsk Allkunnebok kom ut med siste heftet i 1966, kom det ikkje noko större leksikonprosjekt på nynorsk att på førti år, men sidan 2006 har det vorte meir aktivitet att. Les meir …
Reverend David (de) Aaron de Sola (1796–1860) var ein portugisarjødisk rabbinar, ḥazzán og forfattar som tjente for Bevis Marks-esnogaen frå 1818 fram til han dødde i 1860. De Sola skreiv og gav ut bøker på fire språk — nederlandsk, engelsk, tysk og hebraisk. Han var kjent som «den lærde ḥazzánen» blant engelske sefardím. Les meir … Karl Emil Franzos (f. 25. oktober 1848; d. 28. januar 1904) var ein austerriksk-jødisk forfattar og redaktør som særlig er kjent for å ha gjeve ut den første utgåva av Woyzeck (1879) og for å ha grunnlagt tidsskriftet Deutsche Dichtung. Karl Emil Franzos vart fødd den 25. oktober 1848 i Podolia i Ukraina av sefardisk far og Odessa-jødisk mor. Han vaks opp hovudsakleg i shtétlen Czortków in Galicja. Far hans, ein distriktslege, dødde tidleg, og etter at Karl Emil hadde fullført gymnaset i Czernowitz i Bukovina laut han arbeide som lærar for å försørgje seg sjølv og gjera seg klar til universitetsstudia. Han studerte juss ved universiteta i Wien og Graz, men etter at han bestod eksaminasjonen for statlige juristar, avbraut han den karrieren og begynte som journalist i staden. Les meir … Jehudá halleví (f. före 1075 i Tudela i Spania, d. 1141 i Ereṣ Jisraél) var ein sefardisk diktar og filosof. Det mest kjente filosofiske verket hans er boka Kuzari (Khazaren). Les meir … Ole Julius Johannesen Raaby (21. november 1876 – 13. september 1939), meir kjent under namnet Olav Duun, var ein forfattar frå Namdalen som er særleg kjent for seksbandsverket Juvikfolke, trilogien Ragnhild og boka Menneske og maktene. Språkforma hans var nynorsk med hovudtrekk frå midlandsnormalen og sterke innslag av namdaling. Ole Julius Johannesen Raaby vart fødd den 21. november 1876 på garden Stein på Jøa i Fosnes kommune i Namdalen. Han tok namnet Olav Duun da han reiste på lærarskulen på Levanger. Les meir … Olav Håkonson Hauge (1908–1994), mest kjent som Olav H. Hauge, var ein av dei viktigaste norske lyrikarane innafor den modernistiske tradisjonen på 1900-talet. Han vart fødd i Ulvik i Hardanger, der han budde heile livet. Han var òg gartnar og dreiv med fruktproduksjon. Olav H. Hauge er kjent for ein ordknapp diktstil der han skildrar kvardagslege ting og samtidig får fram ein djup livsvisdom. Dikta hans har vorte samenlikna både med den norrøne sagastilen og japanske haikudikt. Les meir … Kristofer Oliver Uppdal (1878–1961) var ein forfattar og målmann frå Innherred. Uppdal skreiv på landsmål med varierande grad av innslag frå inntrønder. Det mest kjente verket hans er Dansen gjenom skuggeheimen, der han skildrar rallarlivet og framveksten av den norske arbeidarrørsla. I dag blir den eldfulle og krevande lyrikken hans rekna blant dei fremste eksempla på modernismen i skandinavisk diktekunst kring første verdskrigen. Les meir …
Christopher Hansteen (fødd 26. september 1784 i Christiania, død 15. april 1873 i Christiania) var ein norsk astronom og matematikar. Han var professor i astronomi og praktisk matematikk (anvendt m.) ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», no Universitetet i Oslo frå 1816 til 1861. Hansteen var ein sentral person i norsk og internasjonal vitskap på 1800-talet. Les meir … Olav Aukrust (fødd 21. januar 1883, død 3. november 1929 var ein lyrikar og diktar frå Lom kommune i Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Han skreiv på sitt eige nynorsknære talemål. Aukrust bruka gjerne lokalområdet som inspirasjon for dei nasjonalromantiske dikta sine. Les meir … Dei følgjande utdraga frå innleidingsdelen av lensmann Jens Nielsen Nærrebø si dagbok (1677–1704) er svært interessante fordi dei hører med til dei tidlegaste utførlege skildringane av jødisk liv og tru i eit dokument frå Norge. Teksten er, såvidt det kan dømmast, skreven av frå ei anna kjelde — kanskje eit trykt verk, men meir truleg eit otrykt manuskript; og mesta heilt sikkert opprinnelig författa av ein dansk luthersk prest eller ein annan velutdana danske med heller ojamne hebraiskkunnskapar men desto betre kjennskap til datidas kristne syn på jødedommen. Mange av detaljane er presise — slik som omsettinga av dei tretten aspekta, medan andre av dem er mykje overdrevne eller förvridd av polemiske grunnar — den opprinnelige författaren sine sterkt anti-jødiske haldningar, som er typiske för mange av dei lutherske teologane på den tida med sin ofte meir eller mindre antisemittiske erstatningsteologi, skin tydelig gjenom mange stader. Les meir …
|
|