Fag:Språk og litteratur

Frå Alnakka.net

kunst/handverk • matematikk/naturfag • musikk/dans • praktiske fag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • norsk • spansk • tysk

Språk og litteratur

Artiklar

Bendigamos-illustrasjon.png
«Bendigamos al altíssimo», oftast rett og slett kalla «Bendigamos», er ein song som er bygd over samma temaet som Birkàt hammazón (signinga etter maten) og som ofte blir sungen i samband med Birkàt hammazón blant portugisarjødarGibraltar, i Amsterdam, i London og andre plassar i Vest-Europa, så vel som i dei gamle portugisarjødiske samfunna vestom Atlanterhavet (inkludert New York City, Philadelphia og Curaçao). Songen er òg bruka i dei gamle sefardiske samfunna i Bordeaux og Bayonne i Frankrike, men der syng dei han i ein fransk versjon.   Les meir …
Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed fölgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.   Les meir …
Grace Aguilar - Project Gutenberg eText 12369.png
Grace Aguilar (f. 2. juni 1816 i Hackney i England; d. 16. september 1847 i Frankfurt a.M. i Tyskland) var ein engelsk-sefardisk romanforfattar, diktar og skribent om jødisk historie og religion. Grace Aguilar vart fødd i Hackney i England av portugisarjødiske föreldre av spansk opphav. Ho var fysisk svak heilt frå barndommen og viste tidleg interesse for historie — særlig jødisk historie. Da far hennar dødde vart ho avhengig av si eiga næringsinntekt. Etter nån skodespel og dikt fikk ho utgjeve boka Spirit of Judaism i USA i 1842 — eit forsvarsskrift for trua hennar og de som bekjenner seg til den trua.   Les meir …
Saltværing, òg stundom kalla saltenmål eller saltendialekt, er den tradisjonelle dialekten i regionen Salten i Nordland fylke. I snevraste förstand er saltværing dialekten som blir snakka frå Gildeskål og Saltdal kommunar i sør til Steigen og Hamarøy kommunar i nord, men det er òg rimelig å rekne med dialekten i Meløy kommune i sør. Tysfjord kommune har overgangsmål mellom saltværing, vesteråling og ofoting. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen apokoperte former. Innaför Salten skil tradisjonelt Bodø og i mindre grad Fauske seg ut med utprega bymål. Frå de siste tiåra av 1900-talet har bymålet bodøværing og sentrumsmålet på Fauske påverka dialekten i resten av Salten stadig meir, samtidig som bymålet i Bodø har nærma seg vanleg saltværing noko.   Les meir …
Tseine ureine Jozefow 1865 (tittelblad).jpg
Tseine ureine (jid.) eller Tseino ureeino (Mal:Asjk.he.) (av hebr. צאנה וראינה), nån gonger kalla Kvinnebibelen, er eit jiddischspråklig bokverk frå 1616 som er inndelt etter dei parasjijjót (vekkoavsnitta) av Torá og Haftará som blir bruka i rabbinsk-jødiske gudstjenestor. Boka sett ihop bibeltekstar med ymse lærdom frå Den muntlige Toráen, inkludert talmudisk aggadá og medrásj. Tseine ureine vart skreve av rebbí Jangakób ben Jiṣ’ḥák Asjkenazí (15501625) frå Janowa ved Lublin i Polen). Namnet er utleda frå eit vers i Sjir hasjirím (Høgsongen) som begynner med Tseino ureeino b’nois Tsijjoin (Mal:Sef.he.: Ṣéna ur’éna, benót Ṣijjón, det vil seie ‘Gå ut og sjå, di døtrer av Ṣijjón’). Dét viser tydelig at boka var skreven for kvinnor, som på den tida og staden generelt kunne mykje mindre av det liturgiske språket hebraisk. Tittelbladet av Basel-utgåva frå 1622 viser til at kjeldone inkluderer Rasjí (1040–1105) og eksegesone av 1200-talsforfattaren Bahya ben Asher ben Halawa, så vel som talmudiske kjeldor.   Les meir …
Oscar Levertin.jpg
Oscar Ivar Levertin (18621906) var ein svensk forfattar, kulturskribent og litteraturhistorikar. Levertin var ein dominerande stemme i den svenske kulturdebatten frå 1897, da han begynte å skrive i Svenska Dagbladet. Frå 1899 var han òg den første innehavaren av det nyoppretta professoratet i litteraturhistorie ved Stockholms universitet (davarande Stockholms högskola) og publiserte flittig og innflytelsesrikt i denna rollen òg; framför alt studiar i svensk 1700-talslitteratur.   Les meir …
Johan Austboe.jpg
Johan Austbø (fødd 23. oktober 1879 i Lavik i Høyanger kommune i Ytre Sogn, død 22. desember, 1945Hokksund i Øvre Eiker kommune) var lærar, dansar, diktar, komponist, songar og målmann. Han vart utdana ved lærarseminaret på Elverum, var tilsett som lærar i Frønningen og Fresvik, og flytta seinare til Lepsøy i Os i Hordaland, före han etablerte seg i Skotselv i Buskerud fylke. Der var han lærar ved Hæreskolen og Skotselv skole i fleire tiår. Austbø spela ei sentral rolle i etableringa av Den norske folkeviseringen tidleg i 1920-åra I boka Folkedansen i 20 år 1903-1923 skildrar han ei reise til Færøyane i 1911, der ein delegasjon på 70 nordmenn reiste for å hente impulsar frå færøysk sogedans.   Les meir …
Leif Halse (18961984) er ein forfattar frå Surnadal kommuneNordmør som særlig er kjent som tekstforfattar til tekneserien om Vangsgutane. Han vart fødd i 1896 i Halsa og budde i Surnadal i oppveksten. Seinare budde han i Levanger. Han dødde i 1984.   Les meir …
Ingeborg Åsen Vatten (f. 1924) er ein forfattar frå Nordmør som blant anna er kjent for Ales-trilogien. Ingeborg Johanne Aasen vart fødd den 8. april 1924 som det yngste av de to borna ått Ildri (d. 1963) og Erik J. Aasen (1895–1961). Ildri og Erik var straumsnessingar, men de tok over ErsvikjaTustna etter slekta hennar Ildri der i 1921. Gammelfolket hadde kår der til de dødde; Edvard H. Ersvik dødde i 1944, og Marit Iversdt. Kamsvåg dødde 102 år gammel i 1972. Mykje av handlinga i bøkerne hennar Ingeborg er inspirert av oppveksten hennar i Ersvikja.   Les meir …
Olav Aukrust (fødd 21. januar 1883, død 3. november 1929 var ein lyrikar og diktar frå Lom kommune i Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Han skreiv på sitt eige nynorsknære talemål. Aukrust bruka gjerne lokalområdet som inspirasjon for dei nasjonalromantiske dikta sine.   Les meir …

Populære sidor

  1. Nynorsk nettkatalog - Data og programvare (vist g.)
  2. Nynorsk nettkatalog - Musikk og dans (vist g.)
  3. Nynorsk nettkatalog - Litteratur (vist g.)
  4. Nynorsk nettkatalog - Kunst og handverk (vist g.)
  5. Nynorsk nettkatalog - Landbruk og fiske (vist g.)
  6. Nynorsk nettkatalog - Humor (vist g.)
  7. Nynorsk nettkatalog - Daglegvaror (vist g.)
  8. Nynorsk nettkatalog - Oppslagsverk (vist g.)
  9. Nynorsk nettkatalog - Kledor (vist g.)
  10. Jiddisch (vist g.)
  11. Humpty Dumpty (vist g.)
  12. Portugisisk (vist g.)
  13. The cat and the fiddle (vist g.)
  14. Baa, baa, black sheep (vist g.)
  15. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  16. Jiddisch musikk (vist g.)
  17. Jehudá halleví (vist g.)
  18. Doreen Fine: What do we know about Judaism (vist g.)
  19. Blåmann Barnebokklubb (vist g.)
  20. Clap handies (vist g.)
  21. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  22. Nynorsk nettkatalog - Religion og livssyn (vist g.)
  23. Matias Skard (vist g.)
  24. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyra fekk» (vist g.)
  25. Nordafjelske mål (vist g.)
  26. Nynorsk nettkatalog - Bøker, blad og forlag (vist g.)
  27. I saw a ship a-sailing (vist g.)
  28. Kattå mi va grå (vist g.)
  29. Olav Aukrust (vist g.)
  30. Annok Sarri Nordrå (vist g.)
  31. Nynorsk nettkatalog (vist g.)
  32. Ladino (vist g.)
  33. Solitreo (vist g.)
  34. Folke-eventyr frå Nordmør - Katta og musa (vist g.)
  35. Margarida Ponte Ferreira (vist g.)
  36. Hans Hyldbakk (vist g.)
  37. Leif Halse (vist g.)
  38. Olav Jakobsen Høyem (vist g.)
  39. Kappóres (vist g.)
  40. Alphonse Allais (vist g.)
  41. Marie Takvam (vist g.)
  42. Edvard Hoem (vist g.)
  43. Nynorske leksikon (vist g.)
  44. Johan Turi (vist g.)
  45. Ove Borøchstein (1949–2013) (vist g.)
  46. Heimskringla (vist g.)
  47. Kristofer Uppdal (vist g.)
  48. Halldis Moren Vesaas (vist g.)
  49. Franz Kafka (vist g.)
  50. Christopher Hansteen (vist g.)
  51. Abigail Rebecca Samuda (vist g.)
  52. Ingeborg Åsen Vatten (vist g.)
  53. Olav Duun (vist g.)
  54. Aslaug Vaa (vist g.)
  55. Ella Holm Bull (vist g.)
  56. Norsk Allkunnebok (vist g.)
  57. Inga Borg (vist g.)
  58. Kastiljansk (vist g.)
  59. Håkon Evjenth (vist g.)
  60. Channeke, oi channeke (vist g.)
  61. Aasmund Olavsson Vinje (vist g.)
  62. Jørgen Moe (vist g.)
  63. Kristofer Janson (vist g.)
  64. Loveleen Rihel Brenna (vist g.)
  65. Elias Canetti (vist g.)
  66. Tseine ureine (vist g.)
  67. Folke-eventyr frå Nordmør - Tosken (vist g.)
  68. Karl Emil Franzos (vist g.)
  69. Grace Aguilar (vist g.)
  70. Oscar Levertin (vist g.)
  71. Bendigamos al altíssimo (vist g.)
  72. Folke-eventyr frå Nordmør - Storuksen som skulle på setra og gjera seg feit (vist g.)
  73. Magnhild Havdal Almhjell: «Spelemannen Erik Almhjell 65 år» (1946) (vist g.)
  74. Edvard Langset (vist g.)
  75. Olav H. Hauge (vist g.)