Fag:Religion og livssyn
Frå Alnakka.net
estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur
engelsk • hebraisk • kroppsøving • mat og helse • matematikk • musikk • naturfag • norsk • spansk • tysk
Den første esnogaen i København veit vi ikkje så mykje om. Den første portugisarjødiske gudstjenesta vi faktisk veit om, fann stad i 1695, da Samuel Teixeira og familien hans var i København på grunn av forretningar. Det hadde ikkje vorte søkt om tillatelse til å ha gudstjeneste, så Teixeira og andre portugisarjødar vart arrestert. Dei søkte da om lov til å halde gudstjenestor og fikk omgåande slikt løyve. Fastbuande portugisarjødar i København midt i 1690-åra var Jacob Abensur med familie og, frå 1692, Salvador de Palacios. I dei neste åra veit vi at Isak Granada tok borgarskap i København i 1702 og Jakob Franco i 1705. Begge var, som portugisarjødar, fritekne frå leidebrevspåbodet, så vi veit ikkje kva tid dei faktisk busette seg i byen. Les meir … Der Ritus der portugiesischen Synagoge. Hamburg, Oct. 1837.
Ich danke Ihnen, lieber . . . ., recht herzlich für Ihre Aufforderung, meine Anwesenheit in Hamburg zur nähern Bekanntschaft mit dem portugiesischen Ritus zu benutzen. Meine Bemühung ist reichlich belohnt; ich habe es für Pflicht, Ihnen alles Interessante mitzutheilen, und Sie können es, wenn Sie wollen, weiter veröffentlichen. Denn obgleich ich diesen Bericht durchaus nicht als erschöpfend ansehen kann, so ist es doch eigentlich eine Schande, wie fremd uns in Deutschland dieser Gegenstand ist; so fremd, daß außer Hamburg, Altona und Wien; wo die portugiesischen Synagogen — oder wie sie sie nennen: Esnoga’s — haben, fast Niemand zu finden ist, der von einem Ritus, dem die Mehrzahl unserer Nation in allem Welttheilen huldigt, mehr wüßte, als höchstens, daß er Hülsenfrüchte am Pesach gestattet, die Tefilin in den Festwochen verbietet und schöne rhythmische, uns aber wenig bekannte Pijutim gibt. Les meir …
Adolph de Lemos (1848; d. 25. mai 1900) var ein portugisarjødisk kjøpmann som opprinnelig kom frå Hamborg. Han er nemnt i folketelinga for 1875 under Drammen som tilfeldig besøkjande. I tida frå 1879 og fram til 1888 dreiv han som kjøpmann i Oslo, med unntak av desember 1880 til oktober 1881, da han hadde handelsborgarskap i Tromsø. I 1888 flytta familien til Hamborg att. Dei kom til Oslo att i 1898, to år føre Adolph dødde den 25. mai 1900. Les meir …
Jacqueline («Jackie») Tabick (f. 1949) er rabbinar i North West Surrey Synagogue i England, som er tilknytt Movement for Reform Judaism. Jacqueline [?] vart fødd i Dublin i Irland i 1949, men budde i England det meste av barndommen. Etter å ha lese mellomalderhistorie for graden sin ved Kings College London, begynte ho å studere ved Leo Baeck College. Ho vart ordinert derifrå som den første kvinnelege rabbinaren i Storbritannia i 1975. Les meir … Ḥol hammongéd (hebr. חוֹל הַמּוֹעֵד), eller (los) medianos på kastiljansk, er romhelga mellom dei viktigare, fulle helgdagane først og sist i dei jødiske høgtidene pesaḥ og sukkót. Den tradisjonelle helsinga under ḥol hammongéd er «Buenos medianos!» blant portugisarjødar og osmanske sefardím, og «Gut mòjed!» eller «A guttn mòjed!» blant asjkenazím. Under ḥol hammongéd gjeld dei generelle forskriftene for kvar høgtid. Dermed et ein ikkje ḥaméṣ (gjæra brød o.l.) under ḥol hammongéd pesaḥ, og ein et i sukkáen og gjer netilàt luláb under sukkót. Les meir … Leví ben Geresjón (f. 1288 i Bagnols; d. 20. april 1344), òg kjent som Gersonides eller RaLBaG, var ein fransk-jødisk filosof, ekseget, matematikar og dokter. Han vart fødd i Bagnols i 1288 og dødde den 20. april 1344. Abraham Zacuto (Séfer Juḥasín, ed. Filipowski, s. 224) hevdar at Leví dødde i Perpignan i 1370, men den nøyaktige dødsdatoen hans er fastsett til 20. april 1344 av Petrus av Alexandria, som i 1345 omsette eit notat av Leví om konjunksjonen mellom Saturn og Jupiter (sjå Steinschneider i Hebr.Bibl. vii. 83-84). «Gersjuní», den hebraiske parallellen til «Gersonides», vart først bruka om Leví ben Geresjón av David Messer Leon (kring 1500). Les meir …
Sjeminí ngaṣéret eller simḥàt Torá er enten den åttande eller den åttande og niande dagen frå begynnelsen av sukkót. I Israel og i progressiv jødedom blir denne høgtida markert som éin dag, medan tradisjonell jødedom utafor Israel elles markerer høgtida som to dagar og kallar den første dagen sjeminí ngaṣéret og den andre simḥàt Torá. Les meir …
Moses Mendelssohn (f. 6. september 1729 i Dessau i Tyskland; d. 4. januar 1786), var ein tysk-jødisk rasjonalistisk filosof, opplysningsfilosof og bibelomsettar. Han blir rekna som hovudsymbolet for haskalá-rørsla, eller den jødiske opplysnings- og emansipasjonsrørsla. Les meir …
St. Eystein kirkje (nyn. St. Eystein kyrkje, bm. St. Eystein kirke) er ei katolsk kirkje i Flintegt. 5 Kristiansund som vart vigsla i 1958. Det første katolske kapellet i byen vart vigsla i 1932, og fleire nonnor av St. Carl Borromeusordenen kom flyttande til byen året etter. Den katolske menigheita vart formelt oppretta i 1934 med Lilly Werring, f. Germaine Amalie Aubert, og sønene hennar som medlemmar. Menigheita har vokse med tida, og i dag (2008) har ho 255 medlemmar. Les meir …
Gol stavkirkje er ei stavkirkje frå Gol i Hallingdal i Buskerud frå kring 1200 som no står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Kirkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsleten og fullstappa at kirkjelyden fikk bygd ei ny. Stavkirkja skulle rivast, men vart redda av Fortidsminneforeningen og kong Oscar II, som fikk ho flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore føre reformasjonen. Les meir …
Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission, populært kalla World Islamic Mission (WIM) er den største muslimske menigheita i Norge med 6 000 medlemmar. WIM vart etablert i oktober 1984 av muslimar med pakistansk bakgrunn som den fjerde muslimske menigheita i Oslo. Det vart etterkvart planlagt å byggje eigen moské i Oslo, og omsider fikk menigheita kjøpt tomt i Åkebergveien 28b på Grønland. Grunnsteinen vart lagt fredagen den 12. april 1991, men det nye moskébygget var klart för innflytting først i 1995. Les meir …
Ein autodafé (gjenom pt. auto-da-fé frå lat. actus de fide) var den avsluttande, offentlige delen av ei rettssak mot mistenkte kjettarar, inkludert mistenkte kryptojødar, utført av Den spanske inkvisisjonen (1481–1834) og Den portugisiske inkvisisjonen (1536–1821). Under autodaféen vart dei tiltalte enten dømt eller frikjent, og dei dømte vart ofte avstraffa på staden. Les meir … Leon Lopez, òg skreve Leo(n) Lopes, var ein portugisarjødisk kjemikar og handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra. Da han og den asjkenaziske jøden Emanuel Philipsen frå Fredericia i Danmark vart arrestert på falskt grunnlag i Christiania i 1844, var ein del av resultatet at Høgsterett den 4. november 1844 for første gong sidan före Grunnlova vart vedteken i 1814 erklærte at portugisarjødar ikkje var å rekne som forbodne i riket. Les meir …
|
|