Fag:Religion og livssyn
Frå Alnakka.net
estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur
engelsk • hebraisk • kroppsøving • mat og helse • matematikk • musikk • naturfag • norsk • spansk • tysk
Djudeospanjol, òg skreve judeospañol, eller jødespansk er samletermar for språkformer av kastiljansk med meir eller mindre påverkning frå andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir bruka av sefardím i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel. Djudeospanjol inneheld mange hebraiske og arameiske ord og ein del arabiske ord. I austleg jødespansk — det vil seie på Balkanhalvøya, i Tyrkia og i Israel — er det mange tyrkiske og greske lånord òg. Andre namn for djudeospanjol inkluderer djudezmo, spanyol, jaquetía/haketia (særlig i Marokko) og sidan midten av 1900-talet ofte òg ladino — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding. Les meir …
Bendix Henriques (1725–1807) eller Pinches Nasche (Nakskov/Nasschou) fungerte som mohél, og etterkvart som församlingsordförande (förstandar) og sjalíaḥ ṣibbúr (förrettar) i den jødiske menigheita i Göteborg. Pinches Nasche vart fødd i Nakskov på Lolland i 1725 som son ått asjkenaziske Moses Aaron Nathan (1690–1744) og portugisarjødiske Rachel Bendix (1695–1746/1776) av Henriques-familien. For å kunna busette seg fritt i København tok han namnet Bendix Henriques etter slektsnamnet til mora, Bendix, og til mormora, Henriques. Les meir …
Solitreo eller soletreo (djudeospanjol, frå portugisisk soletrar eller asturiansk soletrear/solitrear, ‘(å) stava’) er lykkjeskrift-utgåva av hebraisk skrift som tradisjonelt blir bruka blant osmanske sefardím for å skrive djudeospanjol, ladino og hebraisk. Skrifta er visuelt sétt snarlik asjkenazisk lykkjeskrift, men er olik nok til at dei ikkje er innbyrdes förståelige. Skrifta var i vanleg bruk blant sefardím i Det osmanske riket, inkludert i det jødiske samfunnet i Ereṣ Jisraél (hovudsakleg tilsvarande vår tids Israel, Vestbredda og Gaza) langt opp mot våre dagar. I og med at Israel har gjenomført asjkenazisk lykkjeskrift som einaste standard, har antalet folk som kan lesa og skrive solitreo gått markant ner sidan begynnelsen av 1900-talet. Les meir …
Ḥakhám Ovadia Yosef, hebr. עובדיה יוסף (f. 24. september 1920 i Bagdad i Irak; d. 7. oktober 2013 i Jerusalem i Israel); òg skreve Ovadia Yossef, er ein ḥaredisk rabbinar, talmúdlærd og posék (anerkjent halakhá-tolkar). Han er tidlegare sefardisk risjón leṢijjón (sefardisk overrabbinar i Israel) og novarande åndeleg ledar for det politiske partiet Shas i Knesset (det israelske parlamentet). Ḥakhám Yosef sine tesjubót (halakhiske svar) er svært høgt respektert i den ortodokse verda og blir sétt på som bindande i mange mizraḥiske samfunn. Les meir … Ḥajjim Volozhin (1749–1821), òg skreve Chaim Volozhin, Chaim ben Jits’hok fun Volozhin eller Chaim Ickovits, var ein rabbinar, talmudist og etikar som særlig er kjent som grunnleggaren av Jesjibàt Ngeṣ ḥajjím i Valozjyn (i 1803), populært kalla Volozhin jeshive. Les meir …
Gurū Nānak Dēv (gurmukhī ਗੁਰੂ ਨਾਨਕ ਦੇਵ, devanagari गुरु नानक [gurū nānak dēv]) (15. april 1469 — 22. september 1539), grunnleggaren av sikhismen og den første av de ti sikh-gurūane, vart fødd i landsbyen Talvandi Rai Bhoai, no kjent som Nankānā Sāhib, i nærheita av Lahår i det novarande Pakistan. Foreldra hans, Mehta Kalu og Mātā Tripat, var hinduar og haurde til kjøpmannskasten. Alt som gutunge var Nānak fascinert av religion, og ønsket hans om å oppdaga livsmysteriet førte han etterkvart ut på lange reisor. Les meir …
Tseine ureine (jid.) eller Tseino ureeino (Mal:Asjk.he.) (av hebr. צאנה וראינה), nån gonger kalla Kvinnebibelen, er eit jiddischspråklig bokverk frå 1616 som er inndelt etter dei parasjijjót (vekkoavsnitta) av Torá og Haftará som blir bruka i rabbinsk-jødiske gudstjenestor. Boka sett ihop bibeltekstar med ymse lærdom frå Den muntlige Toráen, inkludert talmudisk aggadá og medrásj. Tseine ureine vart skreve av rebbí Jangakób ben Jiṣ’ḥák Asjkenazí (1550–1625) frå Janowa ved Lublin i Polen). Namnet er utleda frå eit vers i Sjir hasjirím (Høgsongen) som begynner med Tseino ureeino b’nois Tsijjoin (Mal:Sef.he.: Ṣéna ur’éna, benót Ṣijjón, det vil seie ‘Gå ut og sjå, di døtrer av Ṣijjón’). Dét viser tydelig at boka var skreven for kvinnor, som på den tida og staden generelt kunne mykje mindre av det liturgiske språket hebraisk. Tittelbladet av Basel-utgåva frå 1622 viser til at kjeldone inkluderer Rasjí (1040–1105) og eksegesone av 1200-talsforfattaren Bahya ben Asher ben Halawa, så vel som talmudiske kjeldor. Les meir …
Joseph Solomon Del Medigo (1591–1655) var ein romaniotisk forfattar, dokter, matematikar, musikkteoretikar og filosof. Joseph Solomon Del Medigo vart fødd den 16. juni 1591 i Candia på Kreta som son ått Elijjáhu, rabbinaren i Candi. Joseph fikk ei grundig jødisk så vel som verdslig utdaning. Ved Universitetet i Padua i Italia, der han vart oppteken som student 15 år gammel, studerte han logikk, naturlig filosofi, metafysikk og divinitet, og deretter eigna han seg til medisin og favorittstudia sine, matematikk og astronomi — det sistnemnte under Galileo Galilei. Les meir …
Stora Synagogan i Stockholm vart innvigd i 1870 og er hovudsynagogen til Judiska församlingen i Stockholm. Synagogen vart tekna av arkitekten Fredrik Wilhelm Scholander. Det finst pipeorgel der som blir bruka under gudstjenestone. Sitteplassane er inndelt i tre område — til venstre i hovudrommet sitt berre menn, på galleriet sitt berre kvinnor, og til høgre i hovudrommet sitt kvinnor og menn i lag. Les meir … Sjulḥán ngarúkh er eit bokverk skreve av rebbí Joséf Karo og som inneheldt ei oppsummering av det större bokverket hans, Bét Joséf. I de fleste former av vår tids ortodokse jødedom blir Sjulḥán ngarúkh med sine kommentarar rekna som den viktigaste og mest autoritative kjelda til halakhá (rabbinsk-jødisk religiøs lov). Bét Joséf og Sjulḥán ngarúkh byggjer på rammeverket i det tidlegare verket Arbangá turím, medan de halakhiske vala byggjer på Jiṣ’ḥák Alfassi, Mosjé ben Maimón og Asjér ben Jeḥiél. Når de tre kjeldone ikkje let seg harmonisere, let Karo Mosjé ben Naḥmán («RaMBaN») få det siste ordet. Les meir …
Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim låg i loftsetasjen i St. Jørgensveita 7 og vart innvigd som den første synagogen i Trondheim i 1899. Synagogen var i bruk fram til den novarande synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim vart innvigd i oktober 1925. Les meir …
St. Sunniva kirkje (nyn. St. Sunniva kyrkje, bm. St. Sunniva kirke) er kirkja til den katolske menigheita i Romsdal — og fram til 1954 òg Sunnmør — under Trondheim stift av Den katolske kirkja. Det første katolske kapellet i Molde, St. Sunniva kapell, vart innvigd i eit hus i Storgata 45 den 27. juli 1923, og menigheita vart formelt stifta den 23. juli 1933. Mal:DA Storgata 45 brann ner etter bombinga i 1940, vart kapellet i St. Carolus sjukehus, som hadde greidd seg gjenom bombinga, bruka som menigheitskirkje. Den novarande kirkja i Parkvn. 25 i Molde vart innvigd i 1957. Les meir …
Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission, populært kalla World Islamic Mission (WIM) er den største muslimske menigheita i Norge med 6 000 medlemmar. WIM vart etablert i oktober 1984 av muslimar med pakistansk bakgrunn som den fjerde muslimske menigheita i Oslo. Det vart etterkvart planlagt å byggje eigen moské i Oslo, og omsider fikk menigheita kjøpt tomt i Åkebergveien 28b på Grønland. Grunnsteinen vart lagt fredagen den 12. april 1991, men det nye moskébygget var klart för innflytting først i 1995. Les meir …
|
|