Fag:Naturfag

Frå Alnakka.net

kunst/handverk • matematikk/naturfag • musikk/dans • praktiske fag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

matematikknaturfag

astronomifysikkkjemibiologinaturbruk

Naturfag

Artiklar

Rangifer tarandus fennicus (juvenile).jpg
Skogsrein eller finsk skogsrein (Rangifer tarandus fennicus) er ein underart av rein som er utbreidd på Karelen og i sentrale strøk av Finland; og tidlegare òg större deler av Finland så vel som Sverige. I slutten av Weichselistida for på lag 9 000 år sidan vandra det reinar frå Sentraleuropa til Fennoskandinavia som utvikla seg til dagens nominatform, fjellreinen. Skogsreinen innvandra først for 7 000 år sidan, truleg frå Sibir. Han auka utbredelsesområdet sitt trinnvis i lag med habitatet sitt, den boreale barskogen, og flytta så lengre nordover.   Les meir …
Caribou.jpg
Karibu (innlånt til engelsk som caribou kring 1665, truleg frå mi'kmaq kaleboo), eller nordamerikansk rein, er fellesnamnet på fleire underartar av rein (Rangifer tarandus) som har sitt naturlige utbredelsesområde i Nord-Amerika og på Grønland. Dei nolevande underartane av karibuen er skogskaribu (Rangifer tarandus caribou), grønlandsrein (Rangifer tarandus groenlandicus) og pearykaribu (Rangifer tarandus pearyi). I tillegg blir alaskakaribu (Rangifer tarandus granti) medrekna, men det er osikkert om alaskakaribuen eigentlig bør reknast som ein eigen underart eller som populasjonar av grønlandsrein.   Les meir …
Pinguinus impennus (Audubon).jpg
Geirfugl (Pinguinus impennis (forelda: Alca impennis)) var ein stor, ikkje-flygande fuglart i alkefamilien. Geirfuglane heldt til i Nord-Atlanteren, der dei hekka på steinote, isolerte øyar med lett tilgang til havet og rike matressursar. Slike plassar var det ikkje mange av, så det fanst berre nån få hekkeplassar for geirfuglane. Utom hekkesesongen svømte geirfuglane over store område på jakt etter mat — frå så langt sør som Nord-Spania og New England til Canada, Grønland, Island, Færøyane, Norge, Storbritannia og Irland. Da europeiske oppdagarar begynte å reise over Atlanterhavet kring år 1500, vart geirfuglane ei lettvint kjelde til mat og fiskagn.   Les meir …
Brun ris.jpg
Ris er ei grasplante som gjev eit stivelsesrikt korn. Namnet er bruka for både kornet og planta. Risen er rekna som eitt av de viktigaste kornslaga i verda. Han er det einaste hovudnæringsmidlet for mesta 50 % av menneska på jorda, og, til förskjell frå andre kornslag, blir meir enn 95 % av rishausten eten av menneske. Somme asiatiske språk brukar samma ordet for både ‘ris’ og ‘mat’. Ein kokar ris for å laga han til. Ris kan etast åleine, i suppe, eller med karri eller grønsaker.   Les meir …
Økokasjrút er læra om kva mat som er lovlig og etisk å eta ut frå både halakhá og ut frå eit breidare hensyn til økologi og berekraftig utvikling. Uttrykket økokasjrút vart først teke i bruk av Renewal-rabbinaren Zalman Schachter-Shalomi.   Les meir …
Vulpes vulpes standing in snow.jpg
Vanlig rev (Vulpes vulpes), med fargevariantane raudrev (vanlegast), korsrev og sølvrev, er eit rovdyr av hundefamilien. Reven er vanleg i store deler av Eurasia og Nord-Amerika, og i mindre grad i Nord-Afrika, og i tillegg er han innført til Australia. Det er beskreve fleire underartar, men slektskapsforholda er osikre.   Les meir …
C06623crj Gadus morhua.jpg
Torsk (Gadus morhua) er den økonomisk viktigaste fisken i torskefamilien. Han sym langs heile Norskekysten, det sørlige Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det finst to underartar: vandrande oseanisk torsk eller norsk-arktisk torsk, gjerne kalla skrei; og meir eller mindre stadbunden kysttorsk, òg kalla modd (var. modde, møydde). Fisknamnet torsk er ei samandraging av 'törrfisk'. Det har vorte dreve torskefiske langs Norskekysten sidan steinalderen. Det er kjent at sjøfarande hadde med seg tørka torsk på lange utferder, og alt i vikingtida eksporterte nordmenn den tørka fisken til Sør-Europa, særlig til Spania og Italia. Denne handelen har gått for seg i over tusen år utan avbrott og er framleis viktig. Törrfisken blir først og fremst produsert i Lofoten, der fisket etter gytemoden skrei finn stad på seinvinteren kvart år.   Les meir …
Bieszczady Flora.jpg
Blåbær (Vaccinium myrtillus) er ein dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbærlyng blir 10–50 cm høgt. Det har grøne, kantote greiner som blir brunaktige og vedote etterkvart, med tynne, elliptiske, takkote, lysegrøne blad som blir felt om hausten. Om våren får lynget grønkvite til raudlege, krukkeforma blomstrar. Desse blomstrane utviklar seg vidare til saftige bær som varierer i farge frå mörkeblåe til svarte bær på den eine sida til kvitaktig blåe bær på den andre. Blåbæra er tradisjonelt ettertrakta til safting og sylting, og ho var ei viktig råvare i matauken i Skandinavia i tidlegare tider. Næringsverdien var lenge rekna som moderat, men nyare forsking har vist at bæra er svært rik på antioksidantar.   Les meir …
Vaccinium uliginosum (Sinikas2 2008-2).jpg
Blokkbær (nyn./bm. blokkebær) eller skinntryte (Vaccinium uliginosum) er ein dvergbusk i samma slekta som blåbær, tyttebær og tranebær. Blokkbær liknar mykje på blåbær, men skil seg blant anna ut med at busken har brun bark heller enn grøn, at blada har glatte kantar og tydelig bleikare underside, og at fruktkjøttet er fargelaust til kvitaktig heller enn raudlilla til svart.   Les meir …
25453 Empetrum nigrum.jpg
Krekling eller krækjebær (Empetrum nigrum) er ei lita, eviggrøn plante i kreklingslekta i lyngfamilien. Ho er kjent for dei blåsvarte, etande bæra sine. Planta trivst i myrområde, høgfjell og i gran- og furuskog. I Norge er arten svært utbreidd heilt opp til 1 800 moh. I Nord-Norge er bæra til krekling kjent som krøyk, krøkebær eller krykkjebær. Bæra har lite smak, men eignar seg godt til å laga saft eller gelé.   Les meir …
C09369 troendersau - Valsoeya.jpg
Grå trøndersau (nyn./bm.), nån gonger berre kalla trøndersau eller grå trønder, er ein saurase av «crossbreed»-type med halvlang spæl (hale). Ulla er grå, og sauene har ein kjennspak kvit flekk under augone. Den varme ulla ligg til grunn for kallenamnet sjøvottsau fleire plassar i Trøndelag. Trøndersauen blir rekna å vara ein blandingsrase av den utdødde tautersauen og gammelnorsk sau. Tautersauen var i sin tur basert på importerte dyr frå England1700-talet — truleg ryeland.   Les meir …
Dalasau.jpg
Dalasauen (nyn./bm.) er ei krysning mellom spælsau og olike engelske rasar (sutherlandsau, leicestersau og sjeviot). Han er ein relativt stor sau med middels ullkvalitet. Dalasauer er vanlege over heile Norge, og 43 % av dyra tilslutta Sauekontrollen er dalasauer. Dalasauen har opphav i den innblandinga av leicestersau og delvis sjeviotsau i den gammelnorske sauen som begynte kring 1860. Desse blandingstypane viste seg å konkurrere godt i vestlandske fjordbygder med godt sommarbeite og god vinterfôring.   Les meir …
Merkebok Tustna cr 127-130.png
Frå gamle tider har sauemerke, òg kalla krøttermerke, som viser kem som eig sauene vore skorne inn i sauørone — på samma viset som reinmerke i reindrifta. Sauemerka har først og fremst vore knyta til gardsbruka med eigarane sine, og merka har oftast gått i arv. Desse sauemerka har gjerne vorte registrert i handskrevne eller trykte merkebøker. Seinare vart sauene identifisert med påskrift på halsklavan i tillegg til dei tradisjonelle saumerka, og frå 1930-åra har aluminiums-øreklips vorte vanleg i staden for halsklavamerkinga. Plast-øreklips tok gradvis over for aluminiumsmerka i løpet av 1980-åra, og frå den tida har dei gamle øremerka gått meir og meir utur bruk. Sidan 2010 har elektroniske øremerke vore påbode anna enn i lam som skal slaktast före dei er 12 månader gamle og som ikkje skal eksporterast til nokko EU- eller EØS-land.   Les meir …
C01375 Numida meleagris.jpg
Perlehøns (Numididae) er ein familie av hønsfuglar som hører heime i det vestlege, sentrale og sørlege Afrika. Det finst fire slekter av perlehøns og totalt seks artar. Arten Numida meleagris (hjelmperlehøns) har vorte innført som tamfugl mange stader og finst forvilla i Frankrike så vel som i Vestindia.   Les meir …
4701 Syringa reflexa.jpg
Syrén (sv. syrén; da. syren; nyn./bm. syrin) er ei slekt av buskar og tre i oljetrefamilien som har dekorative og velduftande blomstrar. Fleire artar av syrén er utbreidd som prydvekstar: vanleg syrén (Syringa vulgaris), vippesyrén (Syringa komarowii) med fleire.   Les meir …
Earth-lighting-equinox EN.png
Haustjamdøgn (òg skreve haustjamdøger) og vårjamdøgn er dei døgna da natt og dag er like lange overalt på jorda. Etter haustjamdøgn blir dagane kortare og nettene lengre på den nordlege halvkula, der dagen ofte har markert begynnelsen av hausten. Det er vanleg å halde haustfestar kring denne tida, slik som sukkót i jødedommen og hausttakkefest i luthersk kristendom. I Japan er dagen ein offisiell høgtidsdag (秋分の日, Shūbun no hi) der ein besøkjer familiegravstader og held familieselskap.   Les meir …
10116cr Dactylorhiza maculata.jpg
Flekkmarihand (Dactylorhiza maculata) er ei plante i marihandfamilien (orkidéfamilien). Denna orkidéen har fått namn etter utsjånaden på blada sine. Han har nemlig massevis av svarte flekkar på dei grågrøne blada. Blomstrane kan variere mykje i farge, heilt frå ganske mørk rosa med raude tekningar til mesta kvite med lysrosa tekningar. Flekkmarihand blir kring 20–30 cm høg.   Les meir …
Beaufortskalaen er ein empirisk klassifikasjon av vindhastigheita. Skalaen vart laga i 1806 av Sir Francis Beaufort, ein irsk offiser i the British Navy (Den britiske marinen). Admiral Beaufort baserte skalaen på seglføringa ved bidevindsegling (segling med vinden i dei førande kvadrantane) på fullrigga orlogsfarty tidleg på 1800-talet. Skalaen fikk 13 nivå der 0–4 omfattar farten som fartyet kan ventast å nå med alle segl sett, 5–9 om den seglsettinga som trengst for å halde på manøvreringsevnen i ein stridssituasjon og 10–12 om kossen fartyet skal handterast för å overleva. Seinare meteorologar (the International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13–17, som òg omfattar dei vindstyrkane som kan oppstå i tropiske orkanar, tornadoar (skypumpor) og liknande.   Les meir …
2427 eddik og krystallsoda.jpg
Krystallsoda eller natriumkarbonat dekahydrat (Na₂CO₃·10H₂O) er eit hydrat av natriumkarbonat som blant anna blir bruka til reingjering og i glasproduksjon. Krystallsoda er sterkt feittløysande og eignar seg spesielt godt til reingjering av glas.   Les meir …
Leon Lopez, òg skreve Leo(n) Lopes, var ein portugisarjødisk kjemikar og handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra. Da han og den asjkenaziske jøden Emanuel Philipsen frå Fredericia i Danmark vart arrestert på falskt grunnlag i Christiania i 1844, var ein del av resultatet at Høgsterett den 4. november 1844 for første gong sidan före Grunnlova vart vedteken i 1814 erklærte at portugisarjødar ikkje var å rekne som forbodne i riket.   Les meir …

Populære sidor

  1. 10. mars (vist g.)
  2. 20. mars (vist g.)
  3. 11. mars (vist g.)
  4. 12. mars (vist g.)
  5. 13. mars (vist g.)
  6. 14. mars (vist g.)
  7. 15. mars (vist g.)
  8. 16. mars (vist g.)
  9. 17. mars (vist g.)
  10. 18. mars (vist g.)
  11. 19. mars (vist g.)
  12. 21. mars (vist g.)
  13. 29. mars (vist g.)
  14. 30. mars (vist g.)
  15. 31. mars (vist g.)
  16. 28. mars (vist g.)
  17. 27. mars (vist g.)
  18. 22. mars (vist g.)
  19. 23. mars (vist g.)
  20. 24. mars (vist g.)
  21. 25. mars (vist g.)
  22. 26. mars (vist g.)
  23. 1. mars (vist g.)
  24. 2. mars (vist g.)
  25. 3. mars (vist g.)
  26. 4. mars (vist g.)
  27. 5. mars (vist g.)
  28. 6. mars (vist g.)
  29. 7. mars (vist g.)
  30. 8. mars (vist g.)
  31. 9. mars (vist g.)
  32. Skjetotrast (vist g.)
  33. Arroz con leche (vist g.)
  34. Bjørn (vist g.)
  35. Massékhet Ḥallá (vist g.)
  36. Kve (vist g.)
  37. Máni (vist g.)
  38. Tsimmes (vist g.)
  39. Ten (vist g.)
  40. Snysura (vist g.)
  41. Snybasking (vist g.)
  42. Aur (vist g.)
  43. Spæl (vist g.)
  44. Blomsterflugor (vist g.)
  45. Karpás (vist g.)
  46. Boré mangasé beresjít (vist g.)
  47. Marór (vist g.)
  48. Nattskare (vist g.)
  49. Syrén (vist g.)
  50. Rimmón (vist g.)
  51. Riskakor (vist g.)
  52. Man (vist g.)
  53. Massékhet Kilájim (vist g.)
  54. Massékhet Berakhót (vist g.)
  55. Riskake (vist g.)
  56. Sigd (vist g.)
  57. Bjurholmshöns (vist g.)
  58. Toboggan (vist g.)
  59. Rabarbraris (vist g.)
  60. Nappakrok (vist g.)
  61. Steigarsau (vist g.)
  62. Jamtgeit (vist g.)
  63. Solbærgelé (vist g.)
  64. Mott (vist g.)
  65. Ḥóled (vist g.)
  66. Åbbor (vist g.)
  67. Norsk mjølkegeit (vist g.)
  68. Tölt (vist g.)
  69. Sild (vist g.)
  70. Skrei (vist g.)
  71. Gammelnorsk sau (vist g.)
  72. Katte (vist g.)
  73. Sei (vist g.)
  74. Perlehøns (vist g.)
  75. Aure (vist g.)
  76. Trollheimsloven (vist g.)
  77. Lysing (vist g.)
  78. Økoḥalāl (vist g.)
  79. Lauvkniv (vist g.)
  80. Lange (vist g.)
  81. Rygjasau (vist g.)
  82. Dalasau (vist g.)
  83. Solbær (vist g.)
  84. Bohuslän-Dals svarthöna (vist g.)
  85. Reindrift på Island (vist g.)
  86. Krystallsoda (vist g.)
  87. Lyr (vist g.)
  88. Haustjamdøgn (vist g.)
  89. Polarlys (vist g.)
  90. Statens Sauavlsgård på Edøy (vist g.)
  91. Karibu (vist g.)
  92. Tu bisjbát (vist g.)
  93. Kystgeit (vist g.)
  94. Høybåre (vist g.)
  95. Kveks (vist g.)
  96. Jakobsstaven (vist g.)
  97. Seder Zerangím (vist g.)
  98. Islandsgeit (vist g.)
  99. Sidot trønderfe og nordlandsfe (vist g.)
  100. Røye (vist g.)
  101. Grønlandsrein (vist g.)
  102. Borghild Tenden (vist g.)
  103. Kvithalehjort (vist g.)
  104. Havre (vist g.)
  105. Alpakka (vist g.)
  106. Krekling (vist g.)
  107. Fjøs (vist g.)
  108. Kvede (vist g.)
  109. Harr (vist g.)
  110. Gaupe (vist g.)
  111. Flekkmarihand (vist g.)
  112. Nordlandshest (vist g.)
  113. Pearykaribu (vist g.)
  114. Kristen økologi (vist g.)
  115. Chandrasekhargrensa (vist g.)
  116. Kålrabi (vist g.)
  117. Økokasjrút (vist g.)
  118. Torsk (vist g.)
  119. Sauemerke (vist g.)
  120. Månen (vist g.)
  121. Grå trøndersau (vist g.)
  122. Sauehald (vist g.)
  123. Blokkbær (vist g.)
  124. Blåbær (vist g.)
  125. Visent (vist g.)
  126. Lunde (vist g.)
  127. Cochinilla (vist g.)
  128. Leon Lopez (vist g.)
  129. Etisk forbruk (vist g.)
  130. Stabbur (vist g.)
  131. Myhank (vist g.)
  132. Skogsrein (vist g.)
  133. Beaufortskalaen (vist g.)
  134. Rev (vist g.)
  135. Ris (vist g.)
  136. Rein (vist g.)
  137. Hoggorm (vist g.)
  138. Geirfugl (vist g.)