Fag:Naturbruk

Frå Alnakka.net

kunst/handverk • matematikk/naturfag • musikk/dans • praktiske fag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

matematikknaturfag

astronomifysikkkjemibiologinaturbruk

sjøbrukskogbrukutmarksbrukhusdyrbrukåkerbrukhagabruk

Naturbruk

Artiklar

Milnbrygga Kristiansund.jpg
Ei bryggje, òg kalla ei sjybu, eit sjyhus eller eit pakkhus, er ei lagerbygning i éin (vanlegare to) eller fleire etasjar som ligg med ein vegg over djupt vatn så skutor kan legge til for lasting og lossing. Øvst på sjyveggen er det som regel eitt eller fleire vindhus med vindor for heising av gods mellom bryggja og skutone. Rett under vindhuset er det bryggjedörer (brýjedöre, brøggdørre) i kvar etasje der varone vart innhavt ved lossing av skuta og uthavt ved lasting.   Les meir …
Reindeer milking.jpg
Ein mjølkarrein (nyn.) eller mjølkrein (sv. mjölkren, nyn./bm. mjølkerein, bm. melkerein) er ein rein som blir halden tam og mjølka på sommaren — gjerne frå sist i juni til først i september. I intensiv reindrift utgjer mjølkarreinane ein vesentleg del av reinflokken, som da kan bestå av alt frå nån få dyr og opp mot 70–80 reinar. Mjølkarreindrift har vore vanleg i store deler av dei samiske områda, men opp mot nyare tid har mange familiar gått over til meir ekstensiv kjøttreindrift eller vorte fastbuande. Etter andre verdskrigen har mjølkarreindrifta stort sétt forsvunne.   Les meir …
C06834 hoybore.jpg
Ei høybåre er ein stegaliknande landbruksredskap som blir bruka til å bera inn høy under slåttonna. Høybåra har nok særlig vorte bruka på husmannsplassar og på sjølveigande småbruk som ikkje var store nok til å ha, eller leige, hest og vogn. Høyet blir kasta ihop til rekkjor og ordna i kjemmor med riva. Så legg ein kjemmone på båra, ei for ei, til lasset er stort nok. Lasset blir gjørdt (gyrdt) med eit taug med reiphegd (trelykkje) i eine enden, og så ber to personar båra mellom seg til låven eller løda.   Les meir …
Skaarungen.jpeg
Ein åfjordsbåt eller åfjording er ein tradisjonell open, spissgatta ro- og seglbåt frå Fosen, Namdalen og området kring Trondheimsfjorden. Namnet «åfjordsbåt» kjem av at den viktigaste plassen der dessa båtane har vorte bygd er Åfjorden i Fosen. Typiske trekk for åfjordsbåten, som på Nordmør gjerne blir kalla grisbåt, er lang og grunn kjøl og rette og bratte stamnar. Åfjordsbåtane er tradisjonelt rigga med eit relativt høgt og smalt, symmetrisk råsegl. De störste båtane kan ha eit toppsegl òg.   Les meir …
Seglande nordlandsbaatar.jpg
Nordlandsbåt viser til opne båtar av ymse størrelsar som tradisjonelt har vorte bygd i Nordland og Troms. Nordlandsbåtane er klinkbygde og har både årar og råsegl. Den eldre typen nordlandsbåt blir kalla krumstemning, ettersom han har relativt runde stamnar. Ein nordlandsbåt av den nye typen som vart gradvis utvikla frå kring 1800 og fram til kring 1860, har rette og høge stamnar som står mesta vinkelrett på kjølen og langt, lett, slankt skrog.   Les meir …
Jappe Ippes (ca 16551720) var ein frisiskfødd tømmerhandlar frå Trondhjem (no Trondheim) som slo seg ner i Linvågen på Tustna mot slutten av 1680-åra. Den 11. august 1691 fikk han kongelig bevilling for å drive kleppfisktørking i området med 10 års monopol og for å drive direkte eksport frå Fosna (det novarande Kristiansund). Han sette i gang kleppfisktørking i stor målestokk, og i 1699 vart det utskipa 175 tonn kleppfisk frå Fosna.   Les meir …
Brun ris.jpg
Ris er ei grasplante som gjev eit stivelsesrikt korn. Namnet er bruka for både kornet og planta. Risen er rekna som eitt av de viktigaste kornslaga i verda. Han er det einaste hovudnæringsmidlet for mesta 50 % av menneska på jorda, og, til förskjell frå andre kornslag, blir meir enn 95 % av rishausten eten av menneske. Somme asiatiske språk brukar samma ordet for både ‘ris’ og ‘mat’. Ein kokar ris for å laga han til. Ris kan etast åleine, i suppe, eller med karri eller grønsaker.   Les meir …
15571 sildball.jpg
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme stader, er ein matrett som hovudsakleg blir bruka kring Ytre Nordmør og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Norge. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kulor med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les meir …
25453 Empetrum nigrum.jpg
Krekling eller krækjebær (Empetrum nigrum) er ei lita, eviggrøn plante i kreklingslekta i lyngfamilien. Ho er kjent for dei blåsvarte, etande bæra sine. Planta trivst i myrområde, høgfjell og i gran- og furuskog. I Norge er arten svært utbreidd heilt opp til 1 800 moh. I Nord-Norge er bæra til krekling kjent som krøyk, krøkebær eller krykkjebær. Bæra har lite smak, men eignar seg godt til å laga saft eller gelé.   Les meir …
C04364 jamtget.jpg
Jamtgeit (sv. jämtget) er ein gammel geitrase frå Jamtland og Herjedalen. Jamtgeita er den minste skandinaviske geitrasen. På let er jamtgeita oftast kvit; gjerne med mørk ryggål og mørk maske og føter. Dei kan òg vara brokote eller brun/viltfarga. Både geiterne og bukkane har oftast horn. Rasen er utryddingstruga. I 2007 var det registrert 387 jamtgeiter i genbanken.   Les meir …
C07766 norsk mjølkegeit.jpg
Norsk mjølkegeit (bm./nyn. n. mjølkegeit, bm. n. melkegeit, n. melkegjet; sv. norsk mjölkget; da. norsk mælkeged) er ein nyare samlerase for dei tidlegare norske mjølkgeitrasane. Opphavsrasane var først og fremst telemarksgeit (finbygd, kvit, oftast kolla), dølageit, vestlandsgeit og nordlandsgeit, og i tillegg noko innslag av saanengeit. Rasane vart ikkje offisielt ihopslegne føre tidleg i 1990-åra, og den norske mjølkgeita varierer enno mykje i størrelse og utsjånad. Både bukkane og geiterne kan vara horna eller kolla.   Les meir …
Lyngshest.jpg
Nordlandshest eller lyngshest er ein hesterase frå Nord-Norge. Nordlandshesten blir rekna som ein stor ponni. Mankehøgda er kring 130–140 cm. Fargen er vanlegvis brun, svartbrun, raud eller noko gråskimmel. Hovudbruken av nordlandshestar er som ridehest og lett trekkdyr. Nordlandshesten har anane sine frå dei småe vikinghestane og er ein sterk og nøysam hest med gode bein og hovar. Han vart sett til arbeid på garden eller i utmarka og var vant til å jobbe hardt. Desse hestane var aldri i hus og fikk ikkje tilskott av kjøpfôr slik det er vanleg i dag. Dei måtte skaffe seg mat sjølv i inn- og utmark. Dei åt det meste dei kom over av grønt.   Les meir …
STN Cow.jpg
Sidot trønderfe og nordlandsfe (nyn. sidut t.; nyn./bm. sidet t., sidete t.) ofte forkorta til STN og òg kalla rørosfe, er ein svartsidot og kollot, mellomstor storferase frå Midt- og Nord-Norge med offisielt avgrensa opphav i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylke og Nordland. Det tilsvarande tradisjonelle svartsidote og kollote storfeet på Nordmør vart derimot (av amts- og fylkesadministrative grunnar?) definert inn under vestlandsk fjordfe da rasane vart definert mot slutten av 1800-talet og utover 1900-talet. I Norrland i Sverige finst òg liknande dyr, som der blir kalla fjällkor eller svensk fjällras.   Les meir …
Merkebok Tustna cr 127-130.png
Frå gamle tider har sauemerke, òg kalla krøttermerke, som viser kem som eig sauene vore skorne inn i sauørone — på samma viset som reinmerke i reindrifta. Sauemerka har først og fremst vore knyta til gardsbruka med eigarane sine, og merka har oftast gått i arv. Desse sauemerka har gjerne vorte registrert i handskrevne eller trykte merkebøker. Seinare vart sauene identifisert med påskrift på halsklavan i tillegg til dei tradisjonelle saumerka, og frå 1930-åra har aluminiums-øreklips vorte vanleg i staden for halsklavamerkinga. Plast-øreklips tok gradvis over for aluminiumsmerka i løpet av 1980-åra, og frå den tida har dei gamle øremerka gått meir og meir utur bruk. Sidan 2010 har elektroniske øremerke vore påbode anna enn i lam som skal slaktast före dei er 12 månader gamle og som ikkje skal eksporterast til nokko EU- eller EØS-land.   Les meir …
16987cr fjordingman med aal.jpg
Ein man er den hårmanken hestar, zebraer og enkelte andre dyr har langs nakkan. Enkelte manar kan ha ein ål — ei lys stripe på kvar side av den mørkare hovuddelen. Dét gjeld særleg przewalskihesten og den vestnorske fjordingen. Ein oklypt man kan òg bli kalla faks.   Les meir …
0106cr lauvkniv.jpg
Ein lauvkniv (nyn./bm.; bm./da. løvkniv, sv. lövkniv) eller eit lauvjarn er ein langblada kniv med lett konkav egg og innoverbøygd haka ved spissen som tradisjonelt har vorte bruka til lauving — det vil seie sanking av kvistar og lauv til fôr for feet. Lauvknivar liknar noko på sigdar, men bladet er mesta på linje med handtaket, i motsetning til sigdane, der bladet står meir eller mindre vinkelrett på handtaket.   Les meir …
C05192cr nappakrok.jpg
Ein nappakrok eller ein høytjyv (nyn./bm. høytjuv, bm. høytyv) er ein harpunliknande redskap som blir bruka til å nappe ut høy frå hardtrappa høystål. Høyet skulle nappast ut slik at kanten av høyet stod som ein loddrett vegg. Dermed kunne ein følgje med forbruket utover vinteren. På midtvintersdagen (12. januar (somme sa den 16.)) skulle ikkje meir enn halvparten av høyet vara oppbruka.   Les meir …
Quince.jpg
Ein kvede (Cydonia oblonga; nyn., bm. kvede, da. kvæde, sv. kvitten; sp. membrillo) eller eit kvedetre er eit lauvfellande tre i rosefamilien og den einaste arten i slekta Cydonia. Kveden kan bli opp til sju meter høg og blomstrar i mai med 5 cm store lysraude til kvite blomstrar. Den etterfölgjande frukta er gul og velduftande, men har eit tree, knapt etande, fruktkjøtt. Frukta kan kokast til syltety, marmelade eller gelé. I Sør-Europa, slik som i Italia og Spania, lagar de kvedebrød (italiensk cotognata og kastiljansk carne de membrillo), eit slags marmelade-snop av like vektdeler sukker og kvedemos som får koke i langkok og som så stivnar til geléaktig konsistens.   Les meir …
Klippfisk.jpg
Kleppfisk (bm. klippfisk, sv. klippfisk/kabeljo, da. klipfisk) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men hyse (kolje), lange, brosme og sei blir òg bruka. Kleppfisk er eit langt meir foredla produkt enn tørrfisk: Tørrfisken er ikkje salta og blir hengt på hjell til tørking; medan kleppfisken er gjenomsalta, flattørka og pressa fisk. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid har det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innadørs tørkeanlegg.   Les meir …
Eit svalgangsnaust er eit naust der eine langsida, som typisk sett gjerne vender mot sør (eller unna vêret), har ein open svalgang som bl.a. fungerer som lufte- og tørkeplass for børnskap og anna. Den største konsentrasjonen av attvarande svalgangsnaust er på Nordre Nordmør, og da særleg Aure og Heim kommunar.   Les meir …

Populære sidor

  1. Ørhu (vist g.)
  2. Arroz con leche (vist g.)
  3. Kve (vist g.)
  4. Tørrsild (vist g.)
  5. Slåttonn (vist g.)
  6. Spæl (vist g.)
  7. Byrðingr (vist g.)
  8. Toskgansbåt (vist g.)
  9. Spekesild (vist g.)
  10. Islandshest (vist g.)
  11. Karpás (vist g.)
  12. Kystlaget Geitbåtens Venner (vist g.)
  13. Marór (vist g.)
  14. Svalgangsnaust (vist g.)
  15. Rimmón (vist g.)
  16. Riskakor (vist g.)
  17. Man (vist g.)
  18. Reiphegd (vist g.)
  19. Riskake (vist g.)
  20. Sigd (vist g.)
  21. Bjurholmshöns (vist g.)
  22. Havremakronar (vist g.)
  23. Rabarbraris (vist g.)
  24. Nappakrok (vist g.)
  25. Lyrodd (vist g.)
  26. Kleppfiskbollar (vist g.)
  27. Silderulettar (vist g.)
  28. Jamtgeit (vist g.)
  29. Solbærgelé (vist g.)
  30. Sild i kål (vist g.)
  31. DS «Nordmør» (1890) (vist g.)
  32. Lofothest (vist g.)
  33. Åbbor (vist g.)
  34. Norsk mjølkegeit (vist g.)
  35. Lårsegl (vist g.)
  36. Tölt (vist g.)
  37. Svalgangsbryggje (vist g.)
  38. Sild (vist g.)
  39. Kornstaur (vist g.)
  40. Skrei (vist g.)
  41. Åfjordsbåt (vist g.)
  42. Gammelnorsk sau (vist g.)
  43. Sei (vist g.)
  44. Sjnjaka (vist g.)
  45. Aure (vist g.)
  46. Trollheimsloven (vist g.)
  47. Lysing (vist g.)
  48. Lauvkniv (vist g.)
  49. Lange (vist g.)
  50. Solbær (vist g.)
  51. Bohuslän-Dals svarthöna (vist g.)
  52. Færøyhest (vist g.)
  53. Kokse (vist g.)
  54. Jappe Ippes (vist g.)
  55. Sildball (vist g.)
  56. Jakt «Johanna» (1893) (vist g.)
  57. Lyr (vist g.)
  58. Høybåre (vist g.)
  59. Domsutsegn frå Olaf Monsson i saka mot Ivar paa Stocke (1544) (vist g.)
  60. Straumbåt (vist g.)
  61. Sidot trønderfe og nordlandsfe (vist g.)
  62. «Fjordamerra» (vist g.)
  63. Røye (vist g.)
  64. Islandshøns (vist g.)
  65. Alpakka (vist g.)
  66. Krekling (vist g.)
  67. Fjøs (vist g.)
  68. Kvede (vist g.)
  69. Harr (vist g.)
  70. Norsk klippfiskmuseum (vist g.)
  71. Fjording (vist g.)
  72. Nordlandshest (vist g.)
  73. Kålrabi (vist g.)
  74. Bokbåten «Epos» (vist g.)
  75. Mjølk (vist g.)
  76. Torsk (vist g.)
  77. Sauemerke (vist g.)
  78. Sauehald (vist g.)
  79. Blokkbær (vist g.)
  80. «Skuldelev 2» (vist g.)
  81. Blåbær (vist g.)
  82. Dei fem kornslaga (vist g.)
  83. Visent (vist g.)
  84. Sunnmørsbåt (vist g.)
  85. Mjølkarrein (vist g.)
  86. Bryggje (vist g.)
  87. Nordlandsbåt (vist g.)
  88. Krumstemning (vist g.)
  89. Kleppfisk (vist g.)
  90. Ris (vist g.)
  91. Geitbåt (vist g.)
  92. Aurgjeldgeit (vist g.)