Fag:Mat og helse

Frå Alnakka.net

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Mat og helse

Siste artikkel

Kugl eller kigl (jid. קוּגל), òg skreve kugel, er ein asjkenazisk pudding. Dei to mest kjente typane kugl er buljbekugl, eller potetpudding, og lokshnkugl, eller eggnudel-pudding. Kugl blir særleg servert på shabbes (sjabbát) og jontev (jom tob). Ein variant for peisech (pesaḥ) er matsekugl.   Les meir …

 

Fleire artiklar

Saupsuppe eller kjernemjølkssuppe er ei skandinavisk suppe med saup (kjernemjølk) som basis. Ein lagar jamning i gryta av mjøl og mjølk. Set det over varmen, og vispar godt til det kokar opp.   Les meir …
Jødekakor (nyn./bm. jødekaker; da. jødekager; sv. judekakor) eller jødebrød (sv. judebröd) er det vanlege namnet på ei gruppe småkakor med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honing og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkakor baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakone er òg at det er minimalt med væske i dem.   Les meir …
Jappe Ippes (ca 16551720) var ein frisiskfødd tømmerhandlar frå Trondhjem (no Trondheim) som slo seg ner i Linvågen på Tustna mot slutten av 1680-åra. Den 11. august 1691 fikk han kongelig bevilling for å drive kleppfisktørking i området med 10 års monopol og for å drive direkte eksport frå Fosna (det novarande Kristiansund). Han sette i gang kleppfisktørking i stor målestokk, og i 1699 vart det utskipa 175 tonn kleppfisk frå Fosna.   Les meir …
Økokasjrút er læra om kva mat som er lovlig og etisk å eta ut frå både halakhá og ut frå eit breidare hensyn til økologi og berekraftig utvikling. Uttrykket økokasjrút vart først teke i bruk av Renewal-rabbinaren Zalman Schachter-Shalomi.   Les meir …
3026 blandaball.jpg
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skreve blannaball, blainnabaill o.a., er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmør og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er ferskfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særlig blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, og byen blir ofte spøkefullt kalla Baillsund.   Les meir …
Pakoras.jpg
Pakōṛā (hindī पकोड़ा, urdū پکوڑا ; kannaḍa ಪಕೋಡ [pakodā], telugu పకోడీ [pakōḍī]) eller bhaddji (marāṭhī भजी [bhadjī], gudjarātī ભજિયા [bhadjiyā], tamiḷ பஜ்ஜி [paddji]) er ein indisk matrett som består av hakka grønsaker, løk eller panīr (ost) som er dyppa i røre av kikertermjøl og frityrkoka. Pakōṛā blir gjerne bruka som smårett eller forrett. I Europa blir pakōṛā bruka ein del som gatekjøkenmat og take-out attmed matretter som chips og kebab.   Les meir …
15571 sildball.jpg
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme stader, er ein matrett som hovudsakleg blir bruka kring Ytre Nordmør og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Norge. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kulor med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les meir …
Cape fur seal in Rostock.jpg
Sømn (norr., Mal:Gsv, sv. sömn, nyn./bm./da. søvn) er den livsviktige, naturlige tilstanden av kroppslig kvile som alle pattedyr og fuglar, så vel som mange andre dyr, erfarer regelmessig og normalt minst ein gong i døgnet. Sømnen er nødvendig for rehabilitering av kropp og sinn, utan at mekanismane heilt er forstått enno. Fysiologiske endringar, samenlikna med den vakne tilstanden, er blant anna redusert puls, stoffskifte og kroppstemperatur, lukka augor, utvida blodåror og avslappa skjelettmuskulatur.   Les meir …
Lungor (pulmones) er det sentrale organet i åndedrettssystemet blant luftpustande virveldyr. Dei to lungone ligg i brysthola, på kvar si side av brystskiljeveggen (metadiastinum). Dei har form som tresidige pyramidar og kviler på dei to kuplane av mellomgolvet. Innvendig i lungone finn vi bronkietreet, som inneheld mange millionar lungeblæror (alveolar) og er ansvarlig for avsetninga av karbondioksid frå blodet og tilførselen av oksygen til blodet — ein prosess som er absolutt nødvendig for stoffskiftet.   Les meir …
3376 kapusta.jpg
Kapuste (jid. קאַפוסטע) eller kapuste-zup (jid. קאַפוסטע־זופ) er ei austeuropeisk-jødisk tjukk suppe eller stuing med kål som hovudingrediens. Kapuste er tradisjonelt ein sentral matrett blant litauiske jødar og polske jødar. Matretten har sitt opphav i den bl.a. polske og russiske matretten kapusta, som òg er opphavet til den tyrkiske matretten kapuska.   Les meir …

Populære sidor

  1. Farang (vist g.)
  2. Arroz con leche (vist g.)
  3. Kornbroit (vist g.)
  4. Khboz (vist g.)
  5. Tsimmes (vist g.)
  6. Spord (vist g.)
  7. Emfysem (vist g.)
  8. Tørrsild (vist g.)
  9. Løype (vist g.)
  10. Mengisá (vist g.)
  11. Gefillte fish (vist g.)
  12. Dolmas de col (vist g.)
  13. Kishkes (vist g.)
  14. Tjaṭnī (vist g.)
  15. Jødiske matretter (vist g.)
  16. Borsht (vist g.)
  17. Goldene jouch (vist g.)
  18. Spekesild (vist g.)
  19. Matse-brei (vist g.)
  20. Matføreskrifter for jom tób (vist g.)
  21. Karpás (vist g.)
  22. Mandelkake (vist g.)
  23. Pittá (vist g.)
  24. Sjoḥét (vist g.)
  25. Falafel (vist g.)
  26. Marór (vist g.)
  27. Ālū parāṭhā (vist g.)
  28. Nypesuppe (vist g.)
  29. Kugl (vist g.)
  30. Ḥammín (vist g.)
  31. Rømmegraut (vist g.)
  32. Rimmón (vist g.)
  33. Kvardagskrem (vist g.)
  34. Rogalandslefse (vist g.)
  35. Riskakor (vist g.)
  36. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  37. Riskake (vist g.)
  38. Mina de maṣṣá (vist g.)
  39. Sitronkakor (vist g.)
  40. Rognbakels (vist g.)
  41. Codrero al horno (vist g.)
  42. Byggrundstykke (vist g.)
  43. Sirupssnippar (vist g.)
  44. Kitnijjót (vist g.)
  45. Sāg panīr (vist g.)
  46. Havremakronar (vist g.)
  47. Challe (vist g.)
  48. Rabarbraris (vist g.)
  49. Kleppfiskbollar (vist g.)
  50. «Hummar» av aure (vist g.)
  51. Sefardisk mat (vist g.)
  52. Saupsuppe (vist g.)
  53. Dansk sandkake (vist g.)
  54. Kapuste (vist g.)
  55. Ḥaméṣ (vist g.)
  56. Grovbrød (vist g.)
  57. Batél barób (vist g.)
  58. Latkes (vist g.)
  59. Pālak panīr (vist g.)
  60. Silderulettar (vist g.)
  61. Ingefærkjeks (vist g.)
  62. Engelsk formkake (vist g.)
  63. Krinalefse (vist g.)
  64. Måneskinspudding (vist g.)
  65. Solbærgelé (vist g.)
  66. Faste i jødedommen (vist g.)
  67. Rabarbrakake (vist g.)
  68. Sømnapné (vist g.)
  69. Bakepulver (vist g.)
  70. Sild i kål (vist g.)
  71. Sitronkake (vist g.)
  72. Beiglech (vist g.)
  73. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  74. Krydderkake (vist g.)
  75. Oskar Teodor Sandahl: «Opodeldok» (vist g.)
  76. Pescado frito (vist g.)
  77. Middagskvil (vist g.)
  78. Lekkech (vist g.)
  79. Tjapātī (vist g.)
  80. Mufletas (vist g.)
  81. Iskrem (vist g.)
  82. Mørlefse (vist g.)
  83. Krumkakor (vist g.)
  84. Pakōṛā (vist g.)
  85. Springerle (vist g.)
  86. Blintses (vist g.)
  87. Lange (vist g.)
  88. Bjørkasirup (vist g.)
  89. Solbær (vist g.)
  90. Potetkakor (vist g.)
  91. Tropisk aroma (vist g.)
  92. Hing (vist g.)
  93. Boknafisk (vist g.)
  94. Jappe Ippes (vist g.)
  95. Sildball (vist g.)
  96. Lyr (vist g.)
  97. Samōsā (vist g.)
  98. Saltfiskball (vist g.)
  99. Flatbrød (vist g.)
  100. Blandaball (vist g.)
  101. Matforskrifter for sjabbát (vist g.)
  102. Borecas (vist g.)
  103. Sømn (vist g.)
  104. Krekling (vist g.)
  105. Kvede (vist g.)
  106. Norsk klippfiskmuseum (vist g.)
  107. Bimuelos (vist g.)
  108. Birkes (vist g.)
  109. Kålrabi (vist g.)
  110. Vaflar (vist g.)
  111. Pinnekjøtt (vist g.)
  112. Panīr (vist g.)
  113. Eine (vist g.)
  114. Økokasjrút (vist g.)
  115. Torsk (vist g.)
  116. Lungor (vist g.)
  117. Nelliktre (vist g.)
  118. Blokkbær (vist g.)
  119. Maṣṣá (vist g.)
  120. Matføreskrifter for pesaḥ (vist g.)