Fag:Estetiske fag

Frå Alnakka.net

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Estetiske fag

Artiklar

Abraham Baer (1834-1894).jpg
Abraham Baer (fødd i 26. desember 1834 i Filehne i Prøyssen (no Wieleń i Polen); død den 7. mars 1894 i Göteborg i Sverige) var ein tysk-asjkenazisk ḥazzán, musikar og komponist. Far hans ville at han skulle bli rabbinar, men Abraham var så glad i musikk og synagogesong at han velte å bli ḥazzán (kantor) i staden. I særdeles ung alder flytta han til Tyskland og tok timar for å forberede seg til livet som ḥazzán. Han var ḥazzán i Pakosch og Schwetz i Vestprøyssen ei stund; og i 1857 fikk han ein post i Göteborgs synagoga. Han var alt godt forbereidd i hebraisk og Talmúd, og han eigna tida si til å tileigne seg verdslege kunnskapar, inkludert musikkvitskap. Hovudfokuset hans var innafor jødiske tradisjonelle melodiar, eit felt som hadde vorte lite utforska fram til da. I 1871, etter femten års hardt arbeid, gav han ut verket Bā'al Tefillah, oder der Practische Vorbeter, ei omfattande samling av jødiske tradisjonelle melodiar.   Les meir …
N77210 - Spinett - Benjamin Slade - foto Olav Nyhus.jpg
Eit spinett (it., spinetta, sp./pt. spineta, fr. épinette) er ein type cembalo der klaviaturet står på skrå av strengene. Instrumentet har gjerne tilnærma trekanta form sett ovafrå. Det eldste spinettet vi veit om vart bygd i 1631 av Hieronymus de Zentis. Av praktiske grunnar har spinett berre eitt strengregister, og den begrensa størrelsen på resonanskassen gjer òg at spinettet kjem best til sin rett i mindre rom. Spinettet har vore mest bruka i private heimar, der overkommeleg pris og lite plassbehov gjerne er meir avgjerande enn ein stor klang som ber godt.   Les meir …
Israel Gottlieb Wernicke (1755-1836) var ein musikar, komponist og musikklærar frå Bergen som blant anna skreiv oratoria Ramdeo Rhator (eit indisk susjett) og Furius Camillus. Israel Gottlieb Wernicke vart fødd den 2. februar 1755 i Bergen som son ått den tyskfødde Johan Gottlieb Wernicke (d. 1775), organist ved Domkirkja i Bergen, og kona Justina, f. Rhode, ho òg av tysk slekt frå Rostock. Han vart dimittert frå Bergens Kathedralskole i 1771. Etter det reiste han til København og vart ein svært flink student, men musikken vart tidleg det viktigaste for honom.   Les meir …
Ou1996 Todalen 5 (minnesmerke Halvor Orsal).jpg
Hallvard Ørsal (f. 22. desember 1876; d. 1. februar 1943) var ein spelmann frå Todalen i Stangvik i novarande Surnadal kommuneNordmør. Hallvard spela tyskfele de første åra, men vart rådd til å gå over til hardingfele etter at mange meinte han vart orettferdig vurdert under landskappleiken i Kristiansund i 1905. Frå 1906 til 1924 bruka han mesta berre hardingfela, men med landskappleiken i Molde i 1924 vann han premie på vanleg fele, og han spela mykje på tyskfela att de siste par tiåra av livet sitt.   Les meir …
Kr. Halse (1907) Folkemusik fra Nordmoere s. 04.jpg
Ola Kvande (18341918), mest kjent som «Gråvinn», var ein spelmann frå Kvenna i Stangvik i den novarande Surnadal kommuneNordmør. Han var ein solid dansespelmann som spela i mange bryllaup. Han var av dem som heldt på tyskfela, og han kom dermed i skyggen av hardingfelespelmennene som naut høgare status i kappspelsamenheng og elles i den nasjonalistiske tida kring unionsoppløysninga i 1905. Gråvinn flytta da til Trondheim og budde der i ein del år.   Les meir …
Emanuel-at-piano.jpg
Emanuel Aguilar (18241904) var ein engelsk-sefardisk pianist og komponist. Emanuel Aguilar vart fødd den 23. august 1824 ått foreldra Emanuel Aguilar (1787–1845) og Sarah Dias Fernandes (1787–1854). Han var bror ått Grace Aguilar. I tillegg til dei klassiske verka han komponerte, er han blant anna kjent for å ha harmonisert mykje av liturgien ått det portugisarjødiske samfunnet i England.   Les meir …
Emanuele d'Astorga (16801757) var ein barokkomponist frå Sicilia. Han skreiv mange kantatar. Hans Stabat Mater (1707) for fire stemmer og strykeorkester var framleis svært kjent og mykje oppført på 1800-talet, men er sjeldnare oppført i moderne tid.   Les meir …
Djerba, Synagoge La Ghriba Jan 2002 Innenansicht 5.jpg
El-Ghribasynagogen er ein svært gammel synagoge rett ved Hara Seghira nån kilometer sørvest frå Houmt Souk på den tunisiske öya Djerba. El-Ghribasynagogen er meir enn 2 000 år gammel, og var dermed over 600 år gammel da Tunisia vart muslimsk. Dermed er han den eldste synagogen i Afrika og ein av dei eldste i verda.   Les meir …
Klezmermusikk (med stemt s i klezmer) er den tradisjonelle austasjkenaziske instrumentelle folkemusikken. Det finst mange olike stilar av klezmermusikk, men i hovudtrekk kan vi seie at klezmermusikken har ein kompleks tonalitet som er kjennetekna av mykje bruk av molltoneartar, kromatikk, förstørra sekundar og sterkt ekspressiv intonasjon. Rytmisk sett er klezmermusikken enklare: Mesta all klezmermusikk kan grupperast i to- og tredelt takt. Innaför todelt takt er det mykje bruk av synkopar.   Les meir …
Synagogen i Bergstien i Oslo.jpg
Det Mosaiske Trossamfund i Oslo sin synagoge i Geitmyrsveien i Kristiania (no: Bergstien i Oslo) vart påbegynt i 1918 og fullført til ḥanukká i 1919. Frå 1939 av, etter at Den Israelittiske Menighet gikk inn i DMT att, vart dette synagogen for alle jødar i Oslo. Synagogen vart konfiskert av nazistane under andre verdskrigen, men mirakuløst nok vart synagogen og alt inventaret ståande oskadd gjenom heile krigen.   Les meir …
Tyrhaug Fyr.jpg
Tyrhaug fyrstasjon er ein fyrstasjon som ligg på den kring 70 m lange og 50 m breie Ringholmen ved KyrhaugEdøyaNordmør. Fyrstasjonen, som ligg ved Trondheimsleia, vart oppretta i 1833 som den aller første fyrstasjonen på Nordmør. Til å begynna med inneheldt fyrstasjonen ei lafta fyrbygning på 10×10 alen som inneheldt bustad, oljelager og fyrstuo. Denne bygninga hadde tårn som inneheldt sjølve fyrlykta. I 1835 vart det bygd til eit lafta uthus på 8×12 alen. I dette uthuset var det blant anna vedskott og fjøs med plass til ei ku.   Les meir …
Johan Turi.jpg
Johan Turi (18541936) var ein samisk kunstnar og forfattar som blir rekna for å vara den første samiske forfattaren som gav ut verk på samisk. Den første boka hans, Muitalus sámiid birra, er framleis truleg det mest kjente samiske verket; ho er omsett til over ti olike språk, blant anna til svensk, dansk, engelsk, tysk og japansk.   Les meir …

Populære sidor

  1. Grølislåtten (vist g.)
  2. Teskjahjellinn (vist g.)
  3. Adón hasseliḥót (vist g.)
  4. Flory Jagoda: «Ocho candelicas» (vist g.)
  5. Mekhiná (vist g.)
  6. Lafteverk (vist g.)
  7. Kråkå raka, dúå dró (vist g.)
  8. Byrðingr (vist g.)
  9. Valnesfjord kirkje (vist g.)
  10. Ró, ró, rękje, båtn va ei eikje (vist g.)
  11. Virginal (vist g.)
  12. Slipstein (vist g.)
  13. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  14. Spikjinn satt o hakka (vist g.)
  15. Serpent (vist g.)
  16. Tyskfele (vist g.)
  17. Stát upp, Maggedúliadei (vist g.)
  18. Erling Torske (vist g.)
  19. Tore Hoås (vist g.)
  20. Las estrellas de los cielos (vist g.)
  21. Haftará (vist g.)
  22. Stóruksinn brumma (vist g.)
  23. Vincenzo Bellini (vist g.)
  24. La Despedida (vist g.)
  25. Musikkinstrument i renessansen og barokken (vist g.)
  26. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  27. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  28. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  29. Tengamím (vist g.)
  30. David Munrow (vist g.)
  31. Tjøro (vist g.)
  32. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  33. Jiddisch musikk (vist g.)
  34. Pissí uppi órda sprang (vist g.)
  35. Ḥazzán (vist g.)
  36. Bukkjen stó i brynna (vist g.)
  37. Kråkå satt på gárdstaur (vist g.)
  38. Ręven gikk på sétra (vist g.)
  39. Hazeremos una merenda (vist g.)
  40. Carl Philipp Emanuel Bach (vist g.)
  41. Kara tú omna (vist g.)
  42. Devender Singh (vist g.)
  43. Reiphegd (vist g.)
  44. Sārangī (vist g.)
  45. Børdtre (vist g.)
  46. Holger Aresvik (vist g.)
  47. Psalmodikon (vist g.)
  48. Adió querida (vist g.)
  49. Meḥiṣṣá (vist g.)
  50. Emanuele d'Astorga (vist g.)
  51. Una noche al lunar (vist g.)
  52. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  53. Sārandā (vist g.)
  54. Ola Årsund (vist g.)
  55. Taffelpiano (vist g.)
  56. Aron Beer (vist g.)
  57. Beinskurd (vist g.)
  58. Ljore (vist g.)
  59. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyra fekk» (vist g.)
  60. Historisk oppføringspraksis (vist g.)
  61. Veltemperering (vist g.)
  62. Knut Johannessen (f. 1955) (vist g.)
  63. Tverrfløyte (vist g.)
  64. Ner tamíd (vist g.)
  65. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  66. Sefardisk musikk (vist g.)
  67. På gúłe vei (vist g.)
  68. Hekhál (vist g.)
  69. Synagogen i Leiwen (1913–1938) (vist g.)
  70. Xhamia e Et'hem Beut (vist g.)
  71. Por una niña tan hermoza (vist g.)
  72. Salomone Rossi (vist g.)
  73. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  74. Kattå mi va grå (vist g.)
  75. Era escuro (vist g.)
  76. Súlla lúlla bána, grautn hęng i járna (vist g.)
  77. Helge Husby (vist g.)
  78. Kamnov (vist g.)
  79. Synagogen i Esslingen am Neckar (vist g.)
  80. DS «Nordmør» (1890) (vist g.)
  81. Stórsvartn va ęn fúllbrá mann (vist g.)
  82. Pissí satt uppå omna o spann (vist g.)
  83. Synagogen i Massenbachhausen (vist g.)
  84. Jon M. Skogstad (vist g.)
  85. Moské (vist g.)
  86. Ingvald Glomstad (vist g.)
  87. Menuett (vist g.)
  88. Synagoge Kohlhöfen (Hamborg 1859-1934) (vist g.)
  89. Mordechai Hershman (vist g.)
  90. Nils Bakke (vist g.)
  91. Minbar (vist g.)
  92. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  93. Academy for Jewish Religion (New York) (vist g.)
  94. Španělská synagoga (vist g.)
  95. Unni Boksasp (vist g.)
  96. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  97. Sjnjaka (vist g.)
  98. Klavicyterium (vist g.)
  99. Abraham de Casseres (vist g.)
  100. Kristian Halse (vist g.)