Fag:Estetiske fag

Frå Alnakka.net

estetiske fag • matematikk/naturfag • samfunnsfag • religion/livssyn • språk/litteratur

engelsk • hebraisk • kroppsøvingmat og helse • matematikkmusikknaturfag • norsk • spansk • tysk

Estetiske fag

Artiklar

Thomas Tellefsen (1855).jpg
Thomas Tellefsen (18231874) var ein pianist og komponist frå Trondheim som blant anna er kjent for å ha skreve de to første bevarte pianokonsertane i den norske musikkhistoria. Thomas Dyke Acland Tellefsen vart fødd den 26. november 1823 i Trondheim. Han studerte med far sin, organisten Johan Christian Tellefsen og med Ole Andreas Lindeman. Thomas gav den første offentlige konserten sin i heimbyen våren 1842. Året etter reiste han til Paris, der han vart elev av Charlotte Thygeson, og seinare Friedrich Kalkbrenner. I åra 1844 til 1847 vart han periodisk undervist av Frédéric Chopin, som vart hans personlige ven òg.   Les meir …
Israel Gottlieb Wernicke (1755-1836) var ein musikar, komponist og musikklærar frå Bergen som blant anna skreiv oratoria Ramdeo Rhator (eit indisk susjett) og Furius Camillus. Israel Gottlieb Wernicke vart fødd den 2. februar 1755 i Bergen som son ått den tyskfødde Johan Gottlieb Wernicke (d. 1775), organist ved Domkirkja i Bergen, og kona Justina, f. Rhode, ho òg av tysk slekt frå Rostock. Han vart dimittert frå Bergens Kathedralskole i 1771. Etter det reiste han til København og vart ein svært flink student, men musikken vart tidleg det viktigaste for honom.   Les meir …
Hesqui.jpg
Abraham de Casseres, òg skreve Abraham de Cáceres, var ein portugisarjødisk musikar som levde i Nederland tidleg på 1700-talet. Første gong vi hører om honom er i 1718. Frå 1720 til 1740 var han komponist for den portugisarjødiske menigheita i Amsterdam. Han sette blant anna musikk til fleire av dikta ått Moses Hayyim Luzzatto. Av verk etter honom kjenner vi blant anna kantaten Hesqui hesqui, som han komponerte i 1725 til ein tekst av Ishac Aboab da Fonseca for simḥàt Torá.   Les meir …
Haendel.jpg
Georg Friedrich Händel eller George Frideric Handel (168514. april 1759) var ein tyskfødd barokkomponist som i vår tid er særlig kjent for oratoriet The Messiah (Messias) og orkesterverka The Celebrated Water Musick og Musick for the Royal Fireworks. Georg Friedrich Händel vart fødd den 23. februar 1685 i Halle i det davarande kurfyrstedømmet Brandenburg ått föreldra Georg Händel (16221697) og Dorothea Taust (16511730). Sjølv om faren gjorde sitt beste for å halde han unna musikken og pense han inn på advokatyrket i staden, viste Georg Friedrich tydelig talent for tangentspel alt i sjuårsalderen. Ni år gammel begynte Georg Friedrich å komponere musikk.   Les meir …
EsnogaAmsterdamTebah.jpg
Esnogaen i Amsterdam eller Den portugisiske synagogen i Amsterdam, oftast kalla Esnoga (nederlandsk uttale: snoge), ligg ved gata Visserplein, beint imot det historiske sentrumet av Amsterdam, rett ved Det jødiske historiske museet i Amsterdam. Dette monumentale bygget vart bygd på 1600-talet (det såkalla gyldne hundreåret i Nederland) for det sefardiske trussamfunnet Talmud Torah (Det portugisisk-israelittiske trussamfunnet i Amsterdam).   Les meir …
I vanleg rabbinsk jødedom er ein minján (hebr. מִנְיָן eller מִנְיָין [minjān]) eit uttrykk for ei samling av minst ti jødar over bené miṣvá-alder samla i eitt rom (f.eks. i esnogaen) eller i ei gruppe utadörs. I Israel fram mot korsfarartida var skikken å rekne sju som minján i fölgje Massekhet Soferím. Visse jødiske rituelle handlingar kan berre utførast i minján — slik som resitering av Kaddísj og Barekhú i gudstjenesta og inkludering av «Elohénu» i innleiinga til Birkat hammazón. Historisk sett har synet på inkludering av kvinnor variert.   Les meir …
MS Subbulakshmi.jpg
Madurai Shanmukhavadivu Subbulakshmi (16. september 191611. desember 2004) var ein berømt indisk karnatisk songar. Ho er best kjent under kortnamnet M.S. Subbulakshmi eller berre M.S.. M.S. kom frå ein musikalsk familie i den gamle tempelbyen Madurai i Tamil Nadu. Ho begynte å synge svært tidleg, og opptredde offentlig første gongen da ho var tretten i lag med mor si, som spela vina. Ho lærte karnatisk musikk under Semmangudi Srinivasa Iyer og seinare hindustanimusikk under Pandit Narayan Rao Vyas.   Les meir …
DKPattammal-DKJayaraman-young.jpg
Damal Krishnaswamy Pattammal (Mal:Tam தமள் கிருஷ்ணசுவாமி பட்டம்மாள், f. 1919), best kjent under förkortingane DKP eller DK Pattammal, er ei av dei mest populære og respekterte songarinnone i karnatisk musikk. Ho og dei to samtidige Madurai Shanmukhavadivu Subbulakshmi og M.L. Vasanthakumari blir ofte kalla «den kvinnelige treeinigheita i karnatisk musikk». Damal Krishnaswamy Pattammal vart fødd den 28. mars 1919 i Kanchipuram i Tamil Nadu ått föreldra Damal Krishnaswamy Dikshitar og Rajammal. 14 år gammel heldt ho den første konserten sin i Mahila Samaj i Egmore. Ho vart snart kjent, og musikkarrieren hennar har vart i over 65 år.   Les meir …
Louis Danto (f. 2. mai 1929 i Suwałki, d. 2010 i Toronto) var ein lyrisk tenor og ḥazzán som var kjent over store deler av verda for konsertframføringane og opptaka sine av italiensk, russisk og fransk operarepertoar så vel som jiddisch musikk og ḥazzanút, der han var blant dei ledande nolevande tolkarane. Han heldt eit stort antal konsertar i Nord-Amerika, Europa og Israel, og han spela inn 24 soloalbum for RCA, DaCamera, Musical Heritage Society og Cadenza. Fleire komponistar har skreve — og tileigna — musikk til Louis Danto. Han tjente som ḥazzán ved Beth Emeth Bais Yehuda Synagogue i Toronto i Ontario frå 1973 og heilt til han gikk av med pensjon i 1998.   Les meir …
Johan Turi.jpg
Johan Turi (18541936) var ein samisk kunstnar og forfattar som blir rekna for å vara den første samiske forfattaren som gav ut verk på samisk. Den første boka hans, Muitalus sámiid birra, er framleis truleg det mest kjente samiske verket; ho er omsett til over ti olike språk, blant anna til svensk, dansk, engelsk, tysk og japansk.   Les meir …
23163 St Birgittas kapell (Tustna).jpg
Den helige Birgittas kapell (nyn. Den heilage Birgittas kapell; bm. Den hellige Birgittas kapell) er eit katolsk kapell vigd til St. Birgitta i JørnvågenTustna i Aure kommuneNordmør. Kapellet, som er tilknytt Villa Humaniora / LS Holst–NK Larsens Bureau og ligg under St. Eystein menigheit i Kristiansund, er lafta og vart innvigd onsdag den 4. juli 2007 av pater Alexandre Semajangwe Polepole. Det er berre plass til kring tolv stolar inne, men etter inspirasjon frå det litle St. Georgskapellet i Neiden er det lagt opp til bruk av området utaför kapelldöra òg.   Les meir …
Ou1994 Moskenes Tor Esaissen.jpg
Tor Esaissen (f. 30. november 1936 i Trondheim) er ein bildekunstnar som i mange år har budd og arbeidd i Lofoten — sidan 1994 i sitt eige atelier og galleri, Galleri Krysset i Sørvågen i Moskenes kommune. Tor Esaissen begynte studia ved Kunstskolen i Trondheim i 1951 og fortsette ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens Kunstakademi, Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, og endelig ved Académie des Beaux-Arts i Paris i studieåret 1959/60. Frå 1960 til 1971 arbeidde Tor Esaissen i heimbyen Trondheim; først ved Katedralskolen, og seinare ved Charlottenlund realskole/ungdomsskole og Dronning Mauds Minne. I eit tiår frå midten av 1970-åra budde han i Oslo, og i 1986 flytta han til Svolvær, og vidare til Sørvågen i 1992.   Les meir …

Populære sidor

  1. Grølislåtten (vist g.)
  2. Teskjahjellinn (vist g.)
  3. Adón hasseliḥót (vist g.)
  4. Flory Jagoda: «Ocho candelicas» (vist g.)
  5. Mekhiná (vist g.)
  6. Lafteverk (vist g.)
  7. Kråkå raka, dúå dró (vist g.)
  8. Byrðingr (vist g.)
  9. Valnesfjord kirkje (vist g.)
  10. Ró, ró, rękje, båtn va ei eikje (vist g.)
  11. Virginal (vist g.)
  12. Slipstein (vist g.)
  13. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  14. Spikjinn satt o hakka (vist g.)
  15. Serpent (vist g.)
  16. Tyskfele (vist g.)
  17. Stát upp, Maggedúliadei (vist g.)
  18. Erling Torske (vist g.)
  19. Tore Hoås (vist g.)
  20. Las estrellas de los cielos (vist g.)
  21. Haftará (vist g.)
  22. Stóruksinn brumma (vist g.)
  23. Vincenzo Bellini (vist g.)
  24. La Despedida (vist g.)
  25. Musikkinstrument i renessansen og barokken (vist g.)
  26. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  27. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  28. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  29. Tengamím (vist g.)
  30. David Munrow (vist g.)
  31. Tjøro (vist g.)
  32. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  33. Jiddisch musikk (vist g.)
  34. Pissí uppi órda sprang (vist g.)
  35. Ḥazzán (vist g.)
  36. Bukkjen stó i brynna (vist g.)
  37. Kråkå satt på gárdstaur (vist g.)
  38. Ręven gikk på sétra (vist g.)
  39. Hazeremos una merenda (vist g.)
  40. Carl Philipp Emanuel Bach (vist g.)
  41. Kara tú omna (vist g.)
  42. Devender Singh (vist g.)
  43. Reiphegd (vist g.)
  44. Sārangī (vist g.)
  45. Børdtre (vist g.)
  46. Holger Aresvik (vist g.)
  47. Psalmodikon (vist g.)
  48. Adió querida (vist g.)
  49. Meḥiṣṣá (vist g.)
  50. Emanuele d'Astorga (vist g.)
  51. Una noche al lunar (vist g.)
  52. Pissí, Pissí, katta (vist g.)
  53. Sārandā (vist g.)
  54. Ola Årsund (vist g.)
  55. Taffelpiano (vist g.)
  56. Aron Beer (vist g.)
  57. Beinskurd (vist g.)
  58. Ljore (vist g.)
  59. Per Sivle: «Den fyrste song eg høyra fekk» (vist g.)
  60. Historisk oppføringspraksis (vist g.)
  61. Veltemperering (vist g.)
  62. Knut Johannessen (f. 1955) (vist g.)
  63. Tverrfløyte (vist g.)
  64. Ner tamíd (vist g.)
  65. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  66. Sefardisk musikk (vist g.)
  67. På gúłe vei (vist g.)
  68. Hekhál (vist g.)
  69. Synagogen i Leiwen (1913–1938) (vist g.)
  70. Xhamia e Et'hem Beut (vist g.)
  71. Por una niña tan hermoza (vist g.)
  72. Salomone Rossi (vist g.)
  73. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  74. Kattå mi va grå (vist g.)
  75. Era escuro (vist g.)
  76. Súlla lúlla bána, grautn hęng i járna (vist g.)
  77. Helge Husby (vist g.)
  78. Kamnov (vist g.)
  79. Synagogen i Esslingen am Neckar (vist g.)
  80. DS «Nordmør» (1890) (vist g.)
  81. Stórsvartn va ęn fúllbrá mann (vist g.)
  82. Pissí satt uppå omna o spann (vist g.)
  83. Synagogen i Massenbachhausen (vist g.)
  84. Jon M. Skogstad (vist g.)
  85. Moské (vist g.)
  86. Ingvald Glomstad (vist g.)
  87. Menuett (vist g.)
  88. Synagoge Kohlhöfen (Hamborg 1859-1934) (vist g.)
  89. Mordechai Hershman (vist g.)
  90. Nils Bakke (vist g.)
  91. Minbar (vist g.)
  92. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  93. Academy for Jewish Religion (New York) (vist g.)
  94. Španělská synagoga (vist g.)
  95. Unni Boksasp (vist g.)
  96. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  97. Sjnjaka (vist g.)
  98. Klavicyterium (vist g.)
  99. Abraham de Casseres (vist g.)
  100. Kristian Halse (vist g.)