Emne:Skandinavia

Frå Alnakka.net

tid • stad • skulefag • ymse

SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika

Austlandet • Agder • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
Skåne • Götaland • Svealand • Jamtland • Norrland
Grønland • Island • Færøyane • Danmark • Finland

Hamborg/Slesvig-Holsten • Litauen • Latvia • Estland

Skandinavia

Artiklar

Trondheim jodiske museum.jpg
Den novarande synagogen i Trondheim ligg i Arkitekt Christies gate 1B i Trondheim. Bygninga vart opprinnelig bygd som jarnbanestasjon i 1864, men vart seinare kjøpt av Frelsesarméen. Det Mosaiske Trossamfund kjøpte så bygninga i 1924, og etter omfattande ombyggingsarbeid vart den nye synagogen innvigd tisdagkvelden den 13. oktober 1925.   Les meir …
C04364 jamtget.jpg
Jamtgeit (sv. jämtget) er ein gammel geitrase frå Jamtland og Herjedalen. Jamtgeita er den minste skandinaviske geitrasen. På let er jamtgeita oftast kvit; gjerne med mørk ryggål og mørk maske og føter. Dei kan òg vara brokote eller brun/viltfarga. Både geiterne og bukkane har oftast horn. Rasen er utryddingstruga. I 2007 var det registrert 387 jamtgeiter i genbanken.   Les meir …
Lofothest (Joh Rasch).jpg
Lofothest var ein hestrase som haurde til i Salten, Lofoten, Vesterålen og naboområda. Lofothestane med si høgd på kring 1,20–1,30 m var mindre enn lyngshestane, og han skilte seg òg ut med det lange ragget. Dei var kjent som svært hardføre hestar. Lofothestane var enno vanlege kring midten av 1800-talet. Den visstnok siste lofothesten, som var på Yttergården under Evjen ved Saltstraumen, vart skoten i 1899. Den hesten står utstilt på Bergen Museum.   Les meir …
Lapskvallhund.jpg
Lapsk vallhund (sv.) eller lapinporokoira (fi.) er ein mellomstor spisshundrase med opphav i Finland. Den lapske vallhunden blir tradisjonelt bruka som gjetarhund i samband med reindrift. Han vart utskilt som eigen rase i Finland i 1966.   Les meir …
Steigarsau eller steigar er ein saurase som vart utvikla i Nordland fylke frå 1880 og utover. Opphavet er stadeigne sauer som vart kryssa med importert sjeviotsau og seinare sutherlandsau. Steigarsauen er ein roleg, mellomstor og godt kjøttsett sau med gode morseigenskapar. I lag med dei to andre opprinnelege norske blandingsrasane, dalasau og rygjasau, er steigarsauen i ferd med å bevega seg mot ein felles crossbreed-type som blir kalla norsk kvit sau.   Les meir …
STN Cow.jpg
Sidot trønderfe og nordlandsfe (nyn. sidut t.; nyn./bm. sidet t., sidete t.) ofte forkorta til STN og òg kalla rørosfe, er ein svartsidot og kollot, mellomstor storferase frå Midt- og Nord-Norge med offisielt avgrensa opphav i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylke og Nordland. Det tilsvarande tradisjonelle svartsidote og kollote storfeet på Nordmør vart derimot (av amts- og fylkesadministrative grunnar?) definert inn under vestlandsk fjordfe da rasane vart definert mot slutten av 1800-talet og utover 1900-talet. I Norrland i Sverige finst òg liknande dyr, som der blir kalla fjällkor eller svensk fjällras.   Les meir …
Lavleen Kaur.jpg
Lavleen Kaur (f. 1976) er ein samfunnsvitar og scenekunstnar frå Oslo. Ho vaks opp i det norske sikh-miljøet som dotter ått eit ektepar som kom til Norge frå India tidleg i 1970-åra. I tillegg til hovudfaget i kriminologi frå Universitetet i Oslo har ho ein grad i klassisk indisk dans frå London.   Les meir …
7859cr pepparkakor.jpg
Pepparkakor (sv.; nyn. peparkakor, peparkaker; bm. pepperkaker; da. peberkager) er ein sort tynne, sprøde kakor som får den krydra smaken sin frå ingefær og minst eitt anna krydder, men ikkje allveg peppar. Frå tidleg på 1800-talet har pepparkakor særlig vorte assosiert med jula i Skandinavia, men dei blir etne i andre samenhengar og på andre tider av året òg. Den 9. desember er «pepparkakans dag» i Sverige. Den første dokumenterte bakinga og etinga av pepparkakor i Skandinavia fann stad seinhausten 1335, trulig på Båhus festning på den davarande grensa mellom Norge og Sverige: Reknskapa for råvareinnkjøpa til bryllaupet mellom kong Magnus Eriksson av Sverige, Norge og Skåne og Blanca av Namur opplyser tydelig at dei baka pepparkakor.   Les meir …
Hjell-oversikt.arj.jpeg
Tørrfisk (nyn. turrfisk; nyn./bm. tørrfisk; sv. torrfisk; da. tørfisk) eller stokkfisk (sv. stockfisk; da. stokfisk) er osalta fisk som er naturlig tørka av sol og vind på hjell eller, sjeldnare, tørka inne i eigne tørkeri. Å tørke mat er den eldste kjente konserveringsmetoden i verda, og tørka fisk er haldbar på årsvis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av fiskaren sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gamle tider i Norge; ordet «torsk» kjem frå det norrøne þurskr, som er ei ihoptrekt form av þurrfiskr (‘tørrfisk’). Tørrfisken er den vara Norge har eksportert lengst, og han er, attmed råoljen, naturgassen og inntektene frå handelsfloten, den samfunnsøkonomisk mest lønsame eksportvara gjenom hundreåra. Fisk som er salta og flattørka blir kalla kleppfisk.   Les meir …
Joergen Moe.jpg
Jørgen Moe (f. 22. april 1813 i HoleRingerike; d. 27. mars 1882) var ein norsk biskop og eventyrsamlar. Han er mest kjent för Asbjørnsen og Moe sine Norske folkeeventyr. Han er mest kjent som den eine halvdelen av Asbjørnsen og Moe, namneparet som er vorte eit synonym för bokverket Norske folkeeventyr. Det var i ungdommen Moe vart kjent med Peter Christen Asbjørnsen, og de to reiste kring og skreiv ner folkeeventyr folk förtelte ått dem.   Les meir …

Populære sidor

  1. Spælsau (vist g.)
  2. Tørrsild (vist g.)
  3. Dolmas de col (vist g.)
  4. Spekesild (vist g.)
  5. Grønland (vist g.)
  6. Islandshest (vist g.)
  7. Mandelkake (vist g.)
  8. Tyskfele (vist g.)
  9. Nypesuppe (vist g.)
  10. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  11. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  12. Geitrasar (vist g.)
  13. Rømmegraut (vist g.)
  14. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  15. Kvardagskrem (vist g.)
  16. Rogalandslefse (vist g.)
  17. Blåmann Barnebokklubb (vist g.)
  18. Riskakor (vist g.)
  19. Shaul Wilhelm (vist g.)
  20. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  21. Riskake (vist g.)
  22. Sitronkakor (vist g.)
  23. Bergen Singh Sabha Gurdwara (vist g.)
  24. Rognbakels (vist g.)
  25. Byggrundstykke (vist g.)
  26. Sirupssnippar (vist g.)
  27. Bjurholmshöns (vist g.)
  28. Havremakronar (vist g.)
  29. Lynn Feinberg (vist g.)
  30. Joav Melchior (vist g.)
  31. Rabarbraris (vist g.)
  32. Steigarsau (vist g.)
  33. «Hummar» av aure (vist g.)
  34. Saupsuppe (vist g.)
  35. Dansk sandkake (vist g.)
  36. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  37. Grovbrød (vist g.)
  38. Semska–Stødi naturreservat (vist g.)
  39. Silderulettar (vist g.)
  40. Jamtgeit (vist g.)
  41. Ingefærkjeks (vist g.)
  42. Engelsk formkake (vist g.)
  43. Krinalefse (vist g.)
  44. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  45. Måneskinspudding (vist g.)
  46. Lapsk vallhund (vist g.)
  47. Solbærgelé (vist g.)
  48. Rabarbrakake (vist g.)
  49. Bakepulver (vist g.)
  50. Sild i kål (vist g.)
  51. Den baltoskandiske konføderasjonen (vist g.)
  52. Lofothest (vist g.)
  53. Sitronkake (vist g.)
  54. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  55. Krydderkake (vist g.)
  56. Norsk mjølkegeit (vist g.)
  57. Norsk kvit sau (vist g.)
  58. Gammelnorsk spælsau (vist g.)
  59. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  60. Synagogen i Karlstad (vist g.)
  61. Iskrem (vist g.)
  62. Mørlefse (vist g.)
  63. Krumkakor (vist g.)
  64. Nordmørsavisa (vist g.)
  65. Rygjasau (vist g.)
  66. Dalasau (vist g.)
  67. Potetkakor (vist g.)
  68. Bohuslän-Dals svarthöna (vist g.)
  69. Tropisk aroma (vist g.)
  70. Færøyhest (vist g.)
  71. Boknafisk (vist g.)
  72. Sildball (vist g.)
  73. Malmö synagoga (vist g.)
  74. Kystgeit (vist g.)
  75. Saltfiskball (vist g.)
  76. Trønder (vist g.)
  77. Synagogen i Bergstien i Oslo (vist g.)
  78. Michael Melchior (vist g.)
  79. Nordlandsgeit (vist g.)
  80. Marcus Melchior (vist g.)