Emne:Skandinavia

Frå Alnakka.net

tid • stad • skulefag • ymse

SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika

Austlandet • Agder • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
Skåne • Götaland • Svealand • Jamtland • Norrland
Grønland • Island • Færøyane • Danmark • Finland

Hamborg/Slesvig-Holsten • Litauen • Latvia • Estland

Skandinavia

Artiklar

20070818-0001-strolling reindeer.jpg
Rein eller reinsdyr (Rangifer tarandus), òg kalla karibu (caribou) i Nord-Amerika, er eit hjortdyr (Cervidae) i ordenen partåa hovdyr (Artiodactyla). Reinen lever i dei nordligaste landområda på jorda og greier seg fint i ekstrem kulde og djup sny. Reinen skil seg frå resten av hjortdyra med at hodyra òg har gevir. Den eurasiske reinen skil seg òg ut med å vara det einaste av hjortdyra som tradisjonelt blir utnytta som husdyr — hovudsakleg blant samar i Skandinavia og Nordvest-Russland så vel som blant fleire urfolk kring Uralfjella og i det nordlige Sibir. Reinen er ein art som først og fremst utmerker seg med det store geviret — både blant bukkar og simlor. Det finst fleire underartar som varierer i størrelse og utbredelse. Hovudtendensen er at dei sørlige underartane er fysisk större enn dei nordlige.   Les meir …
Det finst fleire olike nynorske leksikon. Det første av dem var Norsk Allkunnebok, som kom med første bandet i 19481949. Sidan siste bandet av Norsk Allkunnebok kom ut med siste heftet i 1966, kom det ikkje noko större leksikonprosjekt på nynorsk att på førti år, men sidan 2006 har det vorte meir aktivitet att.   Les meir …
20060700 waffle with icecream and raspberries.jpg
Ei vaffel (fleirtal: vaflar), òg kalla bakels (Nordmør, Romsdal, Budal, Østerdalen, Odal og Solør) og raffelkaku (Trøndelag), er ei tjukkvorda, oftast noko luftig, pannekake som er steikt i eit jarn med meir eller mindre grovt rutemønster eller anna grovt mønster. Vaflar kan vara rektangulære (typisk for nederlandske og belgiske vaflar), runde (typisk mange plassar i Nord-Amerika) eller runde med underdeling i fire eller fem hjarteforma vaflar (typisk for skandinaviske vaflar). Blant portugisarjødar er vaflar tradisjonell ḥanukkámat.   Les meir …
Atlantic Puffin.jpg
Lunde (Fratercula arctica) (nyn./bm./da.; norr./islandsk/fær. lundi, sv. lunne, fi. lunni, est. lunn) eller lundefugl (nyn./bm.; sv. lunnefågel), òg stundom kalla sjøpapegøye, er ein alkefugl som er kjennspak med det fargerike nebbet sitt. Langs Norskekysten har tradisjonelt lunde, alke og ærfugl vore dei økonomisk viktigaste sjøfuglslaga. Det norske namnet lunde, inkludert varianten lundefugl, så vel som det islandske og færøyske lundi kjem frå norrønt lundi. Ordet er innlånt i dansk som lunde og i svensk som lunne eller lunnefågel. Det finske lunni og estiske lunn er truleg lånt gjenom svensk. Det finst to hovudhypotesar om etymologien. Hjalmar Falk (1925) hevda at ordet heng ihop med nyislandsk lundir (‘kvite stripor i fjeset’), som i sin tur kjem frå norrønt lundir (‘kjøtt under ryggrada’). Adam Hyllested (2003, 2006) hevdar at ordet heller er eit norrønt lån frå samiske språk. Det generelle samiske namnet for fugl er ledtie (s.sam.), lådde (pites./lules.) el. loddi (n.sam.), som går tilbake til ei eldre samisk form *londe — jfr. kildinsamisk loann’t.   Les meir …
3026 blandaball.jpg
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skreve blannaball, blainnabaill o.a., er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmør og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er ferskfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særlig blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, og byen blir ofte spøkefullt kalla Baillsund.   Les meir …
Inga Borg (f. 25. august 1925 i Stockholm) er ein svensk bildekunstnar og forfattar. Ho er dotter ått svømmaren Arne Borg. Inga Borg har utdaninga si blant anna frå Konsthögskolan i Stockholm. Ho er mest kjent for Plupp-bøkerne, som ho fikk Elsa Beskow-plaketten for i 1970. Plupp-bøkerne har vorte omsett til bokmål, dansk, færøysk, islandsk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, finsk, grønlandsk, tysk, engelsk, fransk og esperanto.   Les meir …
The synagogue in Gothenburg, 11 October 2005.JPG
Den novarande Göteborgs synagoga, eller synagogen i Göteborg, vart fullført den 12. oktober 1855 som den tredje synagogen for Judiska församlingen i Göteborg. Synagogen, som erstatta den tidlegare synagogen i Kyrkogatan 44 (18081855) vart tekna av den tyske arkitekten August Krüger. I motsetning til i dei aller fleste ortodokse synagogar vart det bygd orgel i den nye synagogen. Orgelet var eit mekanisk pipeorgel med 13 stemmar og klingande fasade frå Marcussen & Sohn.   Les meir …
22562crj gammelnorsk spelsau paa Gullstein.jpg
Gammelnorsk spælsau (nyn. gamalnorsk spælsau, nyn./bm. gammalnorsk spælsau, bm. gammelnorsk spælsau), tidlegare òg kalla gammeltypisk spælsau, er ein tradisjonell norsk husdyrrase. Ihop med gammelnorsk sau utgjer dei dei tradisjonelle variantane av spælsauen. Gammelnorsk spælsau skil seg ut frå gammelnorsk sau («utgangarsau») særlig ved kraftigare kropp og meir kjøtt. Etter andre verdskrigen har det elles vore innkryssa blant anna islandsk sau og færøysau i hovudstammen av spælsauen, som no utgjer den sterkt modifiserte kvite og farga spælsauen. I dag er den gammelnorske spælsauen stadig meir populær att.   Les meir …
7859cr pepparkakor.jpg
Pepparkakor (sv.; nyn. peparkakor, peparkaker; bm. pepperkaker; da. peberkager) er ein sort tynne, sprøde kakor som får den krydra smaken sin frå ingefær og minst eitt anna krydder, men ikkje allveg peppar. Frå tidleg på 1800-talet har pepparkakor særlig vorte assosiert med jula i Skandinavia, men dei blir etne i andre samenhengar og på andre tider av året òg. Den 9. desember er «pepparkakans dag» i Sverige. Den første dokumenterte bakinga og etinga av pepparkakor i Skandinavia fann stad seinhausten 1335, trulig på Båhus festning på den davarande grensa mellom Norge og Sverige: Reknskapa for råvareinnkjøpa til bryllaupet mellom kong Magnus Eriksson av Sverige, Norge og Skåne og Blanca av Namur opplyser tydelig at dei baka pepparkakor.   Les meir …
Christopher Hansteen.jpg
Christopher Hansteen (fødd 26. september 1784 i Christiania, død 15. april 1873 i Christiania) var ein norsk astronom og matematikar. Han var professor i astronomi og praktisk matematikk (anvendt m.) ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», no Universitetet i Oslo frå 1816 til 1861. Hansteen var ein sentral person i norsk og internasjonal vitskap på 1800-talet.   Les meir …

Populære sidor

  1. Spælsau (vist g.)
  2. Tørrsild (vist g.)
  3. Dolmas de col (vist g.)
  4. Spekesild (vist g.)
  5. Grønland (vist g.)
  6. Islandshest (vist g.)
  7. Mandelkake (vist g.)
  8. Tyskfele (vist g.)
  9. Nypesuppe (vist g.)
  10. Synagogen i Østre Elvebakke i Kristiania (vist g.)
  11. Synagogen i Osterhausgaden i Kristiania (vist g.)
  12. Geitrasar (vist g.)
  13. Rømmegraut (vist g.)
  14. Synagogen i Calmeyergaten i Kristiania (vist g.)
  15. Kvardagskrem (vist g.)
  16. Rogalandslefse (vist g.)
  17. Blåmann Barnebokklubb (vist g.)
  18. Riskakor (vist g.)
  19. Shaul Wilhelm (vist g.)
  20. Engelske pepparnøtter (vist g.)
  21. Riskake (vist g.)
  22. Sitronkakor (vist g.)
  23. Bergen Singh Sabha Gurdwara (vist g.)
  24. Rognbakels (vist g.)
  25. Byggrundstykke (vist g.)
  26. Sirupssnippar (vist g.)
  27. Bjurholmshöns (vist g.)
  28. Havremakronar (vist g.)
  29. Lynn Feinberg (vist g.)
  30. Joav Melchior (vist g.)
  31. Rabarbraris (vist g.)
  32. Steigarsau (vist g.)
  33. «Hummar» av aure (vist g.)
  34. Saupsuppe (vist g.)
  35. Dansk sandkake (vist g.)
  36. Ensemblet Sturm und Drang (vist g.)
  37. Grovbrød (vist g.)
  38. Semska–Stødi naturreservat (vist g.)
  39. Silderulettar (vist g.)
  40. Jamtgeit (vist g.)
  41. Ingefærkjeks (vist g.)
  42. Engelsk formkake (vist g.)
  43. Krinalefse (vist g.)
  44. Sverre Jensen (f. 1944) (vist g.)
  45. Måneskinspudding (vist g.)
  46. Lapsk vallhund (vist g.)
  47. Solbærgelé (vist g.)
  48. Rabarbrakake (vist g.)
  49. Bakepulver (vist g.)
  50. Sild i kål (vist g.)
  51. Den baltoskandiske konføderasjonen (vist g.)
  52. Lofothest (vist g.)
  53. Sitronkake (vist g.)
  54. Vaflar av sandkakedeig (vist g.)
  55. Krydderkake (vist g.)
  56. Norsk mjølkegeit (vist g.)
  57. Norsk kvit sau (vist g.)
  58. Gammelnorsk spælsau (vist g.)
  59. Stora Synagogan i Stockholm (vist g.)
  60. Synagogen i Karlstad (vist g.)
  61. Iskrem (vist g.)
  62. Mørlefse (vist g.)
  63. Krumkakor (vist g.)
  64. Nordmørsavisa (vist g.)
  65. Rygjasau (vist g.)
  66. Dalasau (vist g.)
  67. Potetkakor (vist g.)
  68. Bohuslän-Dals svarthöna (vist g.)
  69. Tropisk aroma (vist g.)
  70. Færøyhest (vist g.)
  71. Boknafisk (vist g.)
  72. Sildball (vist g.)
  73. Malmö synagoga (vist g.)
  74. Kystgeit (vist g.)
  75. Saltfiskball (vist g.)
  76. Trønder (vist g.)
  77. Synagogen i Bergstien i Oslo (vist g.)
  78. Michael Melchior (vist g.)
  79. Nordlandsgeit (vist g.)
  80. Marcus Melchior (vist g.)