Emne:Skandinavia
Frå Alnakka.net
SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika
Austlandet • Agder • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge |
Marcus Melchior (1897–1969) var ein rabbinar frå København som blant anna er kjent som fungerande overrabbinar i Danmark under berginga av dei danske jødane i 1943. Marcus Melchior kom frå ein framtredande jødisk familie i Danmark. Etter nån få år som rabbinar i Tyskland, vart han rabbinar for Det mosaiske Troessamfund i København i 1934. Les meir … Kristofer Nagel Janson vart fødd 5. mai 1841 i Bergen og dødde 17. november 1917. Janson gav ut meir enn 50 litterære verk og hundretal artiklar og religiøse skrift. Han hadde diktarløn frå Stortinget. Janson fikk diktarløn i 1876, men sa løna frå seg i 1882. Janson og Aasmund Olavsson Vinje var de første som skreiv romanar på landsmål. Nokre av songane til Janson har levd og vorte lært utanboks av mange gjenom åra, blant annat «Hu hei, kor er det vel friskt og lett uppaa fjellet», «Fjukande skyer», «Ung Aaslaug» og «Millom Rosor». Les meir … Inga Borg (f. 25. august 1925 i Stockholm) er ein svensk bildekunstnar og forfattar. Ho er dotter ått svømmaren Arne Borg. Inga Borg har utdaninga si blant anna frå Konsthögskolan i Stockholm. Ho er mest kjent for Plupp-bøkerne, som ho fikk Elsa Beskow-plaketten for i 1970. Plupp-bøkerne har vorte omsett til bokmål, dansk, færøysk, islandsk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk, finsk, grønlandsk, tysk, engelsk, fransk og esperanto. Les meir …
Johan Austbø (fødd 23. oktober 1879 i Lavik i Høyanger kommune i Ytre Sogn, død 22. desember, 1945 på Hokksund i Øvre Eiker kommune) var lærar, dansar, diktar, komponist, songar og målmann. Han vart utdana ved lærarseminaret på Elverum, var tilsett som lærar i Frønningen og Fresvik, og flytta seinare til Lepsøy i Os i Hordaland, före han etablerte seg i Skotselv i Buskerud fylke. Der var han lærar ved Hæreskolen og Skotselv skole i fleire tiår. Austbø spela ei sentral rolle i etableringa av Den norske folkeviseringen tidleg i 1920-åra I boka Folkedansen i 20 år 1903-1923 skildrar han ei reise til Færøyane i 1911, der ein delegasjon på 70 nordmenn reiste for å hente impulsar frå færøysk sogedans. Les meir …
Islandsgeit (islandsk íslenska geitin, ‘den islandske geita’) eller islandsk landnåmsgeit (islandsk íslenska landnámsgeitin, ‘den islandske landnåmsgeita’) er den tradisjonelle geitrasen på Island. Ein trur at geiterne er okryssa etterkommarar etter dei geiterne som landnåmsmennerne tok med seg frå Skandinavia i vikingtida. Det finst kring 650 dyr (2012). Les meir …
Grå trøndersau (nyn./bm.), nån gonger berre kalla trøndersau eller grå trønder, er ein saurase av «crossbreed»-type med halvlang spæl (hale). Ulla er grå, og sauene har ein kjennspak kvit flekk under augone. Den varme ulla ligg til grunn for kallenamnet sjøvottsau fleire plassar i Trøndelag. Trøndersauen blir rekna å vara ein blandingsrase av den utdødde tautersauen og gammelnorsk sau. Tautersauen var i sin tur basert på importerte dyr frå England på 1700-talet — truleg ryeland. Les meir …
Kvit spælsau (nyn./bm., stundom skreve (kvit) spelsau), kjent som Old Norwegian Short Tail Landrace på engelsk, er ein noko modifisert, norsk saurase som mange meiner er den opprinnelige saurasen i Norge. Sauen er godt tilpassa klimaet i Norge og kan sporast tilbake til jarnalderen. Spælsauene er utbreidd over heile landet i dag, og heile 22 % av dyra tilslutta sauekontrollen er spælsau. Islandske sauer er svært nært i slekt med spælsauen. Les meir …
Jamtgeit (sv. jämtget) er ein gammel geitrase frå Jamtland og Herjedalen. Jamtgeita er den minste skandinaviske geitrasen. På let er jamtgeita oftast kvit; gjerne med mørk ryggål og mørk maske og føter. Dei kan òg vara brokote eller brun/viltfarga. Både geiterne og bukkane har oftast horn. Rasen er utryddingstruga. I 2007 var det registrert 387 jamtgeiter i genbanken. Les meir …
Norsk mjølkegeit (bm./nyn. n. mjølkegeit, bm. n. melkegeit, n. melkegjet; sv. norsk mjölkget; da. norsk mælkeged) er ein nyare samlerase for dei tidlegare norske mjølkgeitrasane. Opphavsrasane var først og fremst telemarksgeit (finbygd, kvit, oftast kolla), dølageit, vestlandsgeit og nordlandsgeit, og i tillegg noko innslag av saanengeit. Rasane vart ikkje offisielt ihopslegne føre tidleg i 1990-åra, og den norske mjølkgeita varierer enno mykje i størrelse og utsjånad. Både bukkane og geiterne kan vara horna eller kolla. Les meir … Herjedalsk eller herjedalsmål er den tradisjonelle dialekten i landskapet Herjedalen, som sidan 1645 har lege i Sverige. Herjedalsmålet er nærmast i slekt med trøndsk og blir ofte kategorisert under norrländska i svensk språkvitskap. Dialekten har tjukk l (men ikkje av historisk rð), palatalisert nn og ll, kløyvd infinitiv etter jamvektsregelen (å kaste; å gråvvå); full utjamning i de fleste jamvektsord (e hukku, e sluggu, en mågå, ha grivvi, ha lissi), monoftongisering av dei tre diftongane ei, öy og au; i-omlyd i presens av sterke verb (gnég, błés). I motsetning til alle andre dialektar av trøndsk har herjedalsmålet w- (ikkje kv-) av norrønt hv-. Andre særdrag inkluderer dei personlege pronomena jé for ‘eg’ og mö for ‘vi’. Dialekten har tradisjonelt hatt gjenomført dativ i bestemt form av substantiv. Les meir …
|
|