Emne:Skandinavia
Frå Alnakka.net
SKANDINAVIA • Europa • Afrika • Midtausten • Sentral-Asia • Sør-Asia • Aust-Asia & Oseania • Amerika
Austlandet • Agder • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge |
Den første esnogaen i København veit vi ikkje så mykje om. Den første portugisarjødiske gudstjenesta vi faktisk veit om, fann stad i 1695, da Samuel Teixeira og familien hans var i København på grunn av forretningar. Det hadde ikkje vorte søkt om tillatelse til å ha gudstjeneste, så Teixeira og andre portugisarjødar vart arrestert. Dei søkte da om lov til å halde gudstjenestor og fikk omgåande slikt løyve. Fastbuande portugisarjødar i København midt i 1690-åra var Jacob Abensur med familie og, frå 1692, Salvador de Palacios. I dei neste åra veit vi at Isak Granada tok borgarskap i København i 1702 og Jakob Franco i 1705. Begge var, som portugisarjødar, fritekne frå leidebrevspåbodet, så vi veit ikkje kva tid dei faktisk busette seg i byen. Les meir … Geirfugl (Pinguinus impennis (forelda: Alca impennis)) var ein stor, ikkje-flygande fuglart i alkefamilien. Geirfuglane heldt til i Nord-Atlanteren, der dei hekka på steinote, isolerte øyar med lett tilgang til havet og rike matressursar. Slike plassar var det ikkje mange av, så det fanst berre nån få hekkeplassar for geirfuglane. Utom hekkesesongen svømte geirfuglane over store område på jakt etter mat — frå så langt sør som Nord-Spania og New England til Canada, Grønland, Island, Færøyane, Norge, Storbritannia og Irland. Da europeiske oppdagarar begynte å reise over Atlanterhavet kring år 1500, vart geirfuglane ei lettvint kjelde til mat og fiskagn. Les meir … Marcus Melchior (1897–1969) var ein rabbinar frå København som blant anna er kjent som fungerande overrabbinar i Danmark under berginga av dei danske jødane i 1943. Marcus Melchior kom frå ein framtredande jødisk familie i Danmark. Etter nån få år som rabbinar i Tyskland, vart han rabbinar for Det mosaiske Troessamfund i København i 1934. Les meir … Norsk Allkunnebok er eit 10-bands nynorsk leksikon som vart utgjeve på Fonna Forlag i tida frå 1948 til 1966. I tillegg kom det ut eit eige atlasband. Redaktør for verket var Arnulv Sudmann. I redaksjonen elles satt Peder Galdal, Sivert Langholm, Kåre Tveito, Ragnar Øvrelid og Jostein Øvrelid. I alt bidrog kring 350 medarbeidarar med artiklar til allkunneboka. Norsk Allkunnebok var det første norske leksikonet som vart utgjeve med signerte artiklar, der forfattaren står til ansvar for opplysningane. Les meir …
Johan Austbø (fødd 23. oktober 1879 i Lavik i Høyanger kommune i Ytre Sogn, død 22. desember, 1945 på Hokksund i Øvre Eiker kommune) var lærar, dansar, diktar, komponist, songar og målmann. Han vart utdana ved lærarseminaret på Elverum, var tilsett som lærar i Frønningen og Fresvik, og flytta seinare til Lepsøy i Os i Hordaland, före han etablerte seg i Skotselv i Buskerud fylke. Der var han lærar ved Hæreskolen og Skotselv skole i fleire tiår. Austbø spela ei sentral rolle i etableringa av Den norske folkeviseringen tidleg i 1920-åra I boka Folkedansen i 20 år 1903-1923 skildrar han ei reise til Færøyane i 1911, der ein delegasjon på 70 nordmenn reiste for å hente impulsar frå færøysk sogedans. Les meir …
Islandshøns eller landnåmshøns (islandsk (íslensk) landnámshæna) er ein hønsrase frå Island. Landnåmsfolket frå Norge hadde med seg høns til Island da dei busette seg der kring slutten av vikingtida, og islandshønone har sin nærmaste slektning i den sørvestnorske jærhøna. Hønone er relativt store (kring 2 kg), med stor variasjon i kam, fjørdrakt og skinn- og fotfarge. Egga er kvite og relativt store (50–65 g). Islandshønone er hardføre og flinke til å finne sin eigen mat. Gemyttet er roleg. Dei er stabile eggleggarar og har gode rugeeigenskapar. Les meir … Ella Holm Bull, f. Joma (f. 12. oktober 1929, d. 21. september 2006), var ein sørsamisk lærar og forfattar som var kjent för arbeidet sitt med sørsamisk rettskriving, lærebøker og barnebøker. Ho vart fødd den 12. oktober 1929 i Snåsa kommune. Ho arbeidde mange år ved sameskulen i Snåsa. I lag med Knut Bergsland utarbeidde ho Bergsland-Bull-rettskrivinga, som har vore standardortografien för sørsamisk språk sidan ho vart etablert i 1974. Les meir …
Jørgen Moe (f. 22. april 1813 i Hole på Ringerike; d. 27. mars 1882) var ein norsk biskop og eventyrsamlar. Han er mest kjent för Asbjørnsen og Moe sine Norske folkeeventyr. Han er mest kjent som den eine halvdelen av Asbjørnsen og Moe, namneparet som er vorte eit synonym för bokverket Norske folkeeventyr. Det var i ungdommen Moe vart kjent med Peter Christen Asbjørnsen, og de to reiste kring og skreiv ner folkeeventyr folk förtelte ått dem. Les meir … Olav Sletto (fødd 21. juni 1886 i Hol; død 24. oktober 1963) var ein forfattar frå Hallingdal. Mor ått Olav Sletto var Anne Jensdotter Sletto, 19 år gammel og ogift da han vart fødd i 1886. Ifølgje eit seigliva rykte skulle faren vara Bjørnstjerne Bjørnson, men det har vorte avvist av lokalhistorikarar. Han vaks opp med besteforeldra på Sletto i Hol og gikk folkehøgskule på Voss 1902–03 følgt av lærarskule på Notodden. Fram til han vart lærar ved Buskerud Folkehøgskole på Fiskum i 1917, livnærte han seg ved ymse lærarjobbar kombinert med føredragsreisor. Sletto debuterte i 1908 med romanen Dei gamle. Han blir særleg hugsa for den mytologiske syklusen om Loke (1915–18), dei historiske romanane sine frå kirkjehistoria (1920–24), den historiske romansyklusen Soga om Røgnaldfolket (1943–46) så vel som for Per-bøkerne (Per Spegil (1939), Per Sjøl (1940), Per Stavlang (1941) og Per Spelmann (1942)). Les meir …
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels somme plassar, er ein type tynne og sprøde kakor laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikt i krumkakejarn — eller enkelte plassar i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikt i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast veldig lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller bakelsjarn (vaffeljarn) utvendig. Les meir …
|
|